Bomvei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Norsk skilt 765 Bomveg/brukerbetaling på veg
Bomstasjon i Oslo
Se også: Bompenger

En bomvei er offentlige eller private veier hvor man må betale bompenger.[1] Slike bomveier kalles også bompengefinansierte veier, siden innbetalingene er direkte knyttet opp til veianlegget, vedlikeholdet og nedbetaling av prosjektet. Andre veier finansieres gjennom alminnelig skatter. Flere bompengefinansierte veier kan danne en bomring.

Bompengeveier finnes i flere europeiske land, vanligvis i tilknytning til motorveier av høy standard. Disse er med ujevne mellomrom forsynt med et galleri av kiosker for pengeinnkreving og sluser for andre betalingsformer, der det betales per kjørt distanse. Felles for disse, er at der finnes alternative veier som ofte er lengre (omveier) eller av forskjellige grunner tar vesentlig lengre kjøretid.

En bomvei kan også sikte til en vei som er stengt med bom. De fleste bomveier er private veier med liten trafikk, for eksempel skogsveier som er laget for å frakte ut tømmer. Slike veier er vanligvis ikke dimensjonert for særlig stor trafikk, og blir stengt med en bom slik at slitasjen på veien blir begrenset til et nødvendig minimum. I hvor stor grad disse veiene er åpne for annen ferdsel varierer. Noen er fysisk låst og kan kun brukes av personer som har nøkkel. Andre er ikke låst, og tillates bruk dersom man betaler en avgift ved passering av bommen.

Bomvei

Bompengeavgifter i Norge[rediger | rediger kilde]

Bomstasjon E18 i Vestfold

Utdypende artikkel: Bompengefinansierte veier i Norge

Finansiering av veinettet med bompenger er ikke inkludert i Finansdepartementets oversikt over særavgifter i Norge, da den ikke administreres av Skatteetaten. Ifølge Vegdirektoratet har den historiske utviklingen av statens inntekter ved bompenger i perioden 2000-2019[2][3][4][5] vært:

År 2000 2005 2010 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Nominell verdi (mill. kr.) 2 000 4 120 6 740 7 341 8 032 8 472 9 328 9 820 10 422 10 786 11 572
Verdi justert for konsumprisindeks (mill. 2020-kr.)[6] 2 972 5 617 8 211 8 772 9 397 9 709 10 466 10 635 11 084 11 174 11 718

Alle bomstasjoner i Norge er automatiske, med unntak av enkelte ferjer.[7] Det norske systemet for elektronisk betaling av bompenger heter AutoPASS og eies av Statens vegvesen.[8]Med AutoPASS-brikke kan bilister passere bomstasjoner uten stopp. Systemet bruker elektroniske radiosendere og -mottakere som opererer på 5,8 GHz (MD5885). EasyGo-brikker kan også brukes i norske AutoPASS bomstasjoner.

Bompengeavgifter i Norden[rediger | rediger kilde]

I Danmark er det tre broer med bompenger, herav en ved grensen:

På Island er det en tunnel med bompenger:

Færøyene er det tre tunneler med bompenger:

I Sverige er det tre broer med bompenger, herav en ved grensen:

I tillegg er det to bomringer med rushtidsavgift i:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «bomvei - Det Norske Akademis ordbok». www.naob.no (norsk). Besøkt 12. april 2019. 
  2. ^ https://www.vegvesen.no/_attachment/2159002/binary/1234864?fast_title=Nøkkeltall+bompengefinansiering+2013-2016.pdf[død lenke]
  3. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 15. november 2020. Besøkt 26. juli 2021. 
  4. ^ https://www.vegvesen.no/_attachment/2906506/binary/1359698?fast_title=2018-Rapport_om_bompengeinnkreving-ver1.0.pdf[død lenke]
  5. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 3. februar 2021. Besøkt 26. juli 2021. 
  6. ^ «2021-04-09». ssb.no (norsk). Besøkt 13. april 2021. 
  7. ^ «Bompenger i Norge | Statens vegvesen». Statens vegvesen (norsk). Besøkt 19. januar 2018. 
  8. ^ Bompenger i Norge
  9. ^ hf, Vaðlaheiðargöng. «Vaðlaheiðargöng». Vaðlaheiðargöng (engelsk). Besøkt 4. august 2020. 
  10. ^ Cars, Reykjavik (2. juni 2019). «Iceland Toll Roads Prices and Info». Reykjavik Cars (engelsk). Besøkt 4. august 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]