Domitian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Domitian
Domitianvs
Domitien.jpg
Født Titus Flavius Domitianus
24. oktober 51
Roma
Død 18. september 96
Roma
Snikmyrdet
Ektefelle Domitia Longina
Far Vespasian
Mor Q241102
Bror Titus
Nasjonalitet Det romerske keiserriket
Navn før tiltredelse Titus Flavius Domitianus
Navn som keiser: Imperator Caesar Domitianus Augustus
Regjerte 14. september 81 - 18. september 96
Dynasti Flaviske
Forgjenger Titus
Etterfølger Nerva

Titus Flavius Domitianus (født 24. oktober 51, død 18. september 96), eller bare Domitian, var romersk keiser fra 81 til 96. Domitian var den tredje og siste keiseren i det flaviske dynasti etter sin far Vespasian og eldre bror Titus. Domitian var ikke spesielt populær og ble i ettertid ansett for å være en tyrann.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Livet som keiserens sønn[rediger | rediger kilde]

Domitias fikk ikke den samme hovedutdannelse som sin storebror Titus. Men etter at Vespasian hadde grepet makten i Romerriket ble han en av rikets fremste representanter. Han fikk ingen makt som bror og far, men derimot en mengde hederstitler. Han hadde kjølige relasjoner til sin bror, og da den barnløse Titus ble alvorlig syk, handlet Domitian raskt. Han skyndte seg til pretorianergardens leir utenfor Roma og ble utropt til keiser av soldatene. Dagen etter, den 14. september, ble han formelt godkjent av senatet.

Keiser[rediger | rediger kilde]

Han hadde utmerket seg som dikter og ikke som kriger før han overtok keiserembetet i år 81, bare 30 år gammel. Men han viste seg å bli en dyktig administrator og gikk meget hardt frem mot korrupsjonen i Romeriket. Han rettet også oppfostrende tiltak mot romerne, blant annet ved å forby kastrering av menn og straffe homoseksuell praksis blant senatorene.

Domitianus ble snart kjent for å gå hardt frem i retts- og moralspørsmål. Han viste ikke tilbørlig respekt for Senatet og det gamle republikanske hierarkiet. Da den nye keiseren så senatets funksjon som rådgiver for keiseren som tomme formaliteter, begynte senatet raskt å mislike Domitianus. Dessuten begynte Romas maktsentrum stadig mer å forflyttes fra senatet til det keiserlige hoff, og stadig flere ikke-romere fikk politisk innflytelse. I én gruppe var han svært populær: soldatene. Domitian satte opp deres lønn fr 300 til 400 sestertius.[1]

Domitian gav seg ut på to krigstog. Det ene var mot chattiene, et germansk folk hjemmehørende bak Rhinfronten, det andre var mot dakerne som hadde tatt seg inn i riket og drept en en romersk guvernør. Ingen av felttogene førte til nye erobringer.[2]

Som keiser ble Domitian stadig mer mistenksom. I år 87 ble det avslørt en konspirasjon mot ham blant en gruppe senatorer, og i 89 ble det innledet et mislykket opprør av Germania Superiors guvernør Lucius Antoninus Saturninus. Mot slutten av år 93 førte Domitians mistenksomhet til et utbrudd mot senatorer, riddere og administratorer som førte til henrettelser og landsforvisninger. Han er blitt tillagt følgende utsagn: «En keiser som ikke må henrette folk, er ikke en god keiser, men en heldig keiser.»

Domitians herjninger gjorde ham stadig mer upopulær. I 96 ble han knivstukket og drept av sine tjenere i sitt hjem. Hæren sørget over ham, men senatet var fornøyd med at skrekkveldet var over og at neste keiser skulle bli senatoren Nerva.[3]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Piazza Navona i Roma står fremdeles obelisken han lot hente fra Egypt. Toppen av obelisken, som ble funnet senere enn selve søylen og nå befinner seg i Museo Gregoriano Egizio, viser at den må ha vært spesiallaget for Domitian. Mens egyptiske obelisker oftest viser farao i bønn foran solguden Ra, lot Domitian seg selv fremstille som solgud, omgitt av tre gudinner. Den ene er Isis, som Domitian fikk et spesielt forhold til etter at han forkledd som Isis-prest unnslapp Vitellus' tilhengere da de stormet Capitol-høyden i år 68. Også Nero hadde latt seg fremstille som solgud, men Domitian gjorde det i egyptisk skikkelse.[4]

Domitian har fått et ettermæle som tyrann og undertrykker av ytringsfriheten. De litterære kildene som skildrer hans regjeringstid, er imidlertid alle skrevet av personer fra den romerske overklassen som var avhengig av støtte fra det nye keiserregimet. Keiserne som fulgte, særlig Trajan og Hadrian, var svært opptatt av å distansere seg fra den siste flaveren. De satte derfor en ny standard for litteraturen og dens omgang med keiserhuset for å bygge opp det nye regimets ideologi og rettferdiggjøre mordet på Domitian.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Chris Scarre: Chronicle of the roman emperors, London 1995, s. 77–80
  2. ^ Chris Scarre: Chronicle of the Roman Emperors, London 1995, s. 81–82
  3. ^ Chris Scarre: Chronicle of the Roman Emperors, London 1995, s. 83
  4. ^ Siri Sande: «Hadrian og det egyptiske element», To gode keisere? (s. 169), forlaget Messel, Oslo 1995, ISBN 82-991248-2-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Domitian – bilder, video eller lyd


SPQRomani.svg  Romersk keiser  SPQRomani.svg
Flaviske dynasti
Forgjenger:
Titus
8196 Etterfølger:
Nerva
Romerriket
romerskstubbDenne romerskrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.