Germania Superior

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Provins beliggenhet i Romerriket.

Germania Superior eller Øvre Germania var en romersk provins fra år 90 e.Kr. til utgangen av 200-tallet. Det inkluderte deler av dagens Sveits, Frankrike og Sørvest-Tyskland, også kalt Agri decumates eller Decumatland, området mellom elvene Rhinen, Neckar og Main.[1] Provinsen grenset i nord til Germania Inferior (= Nedre Germania, senere Germania Secunda), vest til Gallia Belgica, Gallia Lugdunensis og i sørvest og sørøst til Gallia Narbonensis. Området øst for provinsens grense, Limes, som aldri ble inlemmet i Romerriket, ble omtalt som Germania Magna. Setet for provinsguvernøren var Mogontiacum, i dag Mainz.

Historie[rediger | rediger kilde]

Med Augustus kampanje i årene 13/12 f.Kr. kom den venstre bredden av Rhinen under romersk kontroll. Fram til opprettelsen av provinsen i 90, var området administrert militært (exercitus superior). Spesielt i 100-tallet, kom det gjennom erobringer på Rhinens høyre bredd til en territorial ekspansjon, og provinsens grenser ble presset østover (Decumatland). Med et samlet areal på 93 500 km² var Øvre Germania en av Romerrikets mellomstore provinser. Provinsens betydning lå likevel ikke i størrelsen, men den sårbare grensebeliggenheten. Derfor var militæret tungt representert her.

Limes i Øvre Germania.

Mellom 260 og 280 oppga den romerske hær å holde Decumatland, og den militære grensen ble trukket tilbake til Rhenus (Rhinen) og Danubius (Donau). Etter keiser Diokletians reform i 297 ble provinsen Germania Superior delt i Germania Prima i nord, med Maxima Sequanorum i sør og en del av bispedømmet (dioecesis) Gallia med den keiserlige byen Trier (Augusta Treverorum) som hovedstad. Keiser Valentinian I bygget rundt 370 festninger langs grensen i et forsøk å sikre den.

I 406 krysset germanske stammer Rhinen og plyndret flere romerske byer. I starten av 400-tallet kontrollerte burgundere (411-34) området som foederati sammen med vestromerske enheter. Rundt 455 kom alamannerne og til slutt, etter slaget ved Zülpich (496), overtok de merovingiske frankere arven etter det romerske riket ved Rhinen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Harding, Merete: «Decumatland» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 13. januar 2023 fra [1]