Quintillus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Quintillus
MARCVS AVRELIVS CLAVDIVS QVINTILLVS AVGVSTVS
Quintillus-270-Antoninianus-2,51g-(CNG).jpg
Født ca. 220
Sirmium (Serbia)
Død april 270
Aquileia, Italia
Myrdet / selvmord
Statsborger i Romerriket
Navn før tiltredelse Marcus Aurelius Claudius Quintillus Augustus
Regjerte 270
Forgjenger Claudius II etterfølger = Aurelianus

Quintillus (latin: Marcus Aurelius Claudius Quintillus Augustus;[1][2] ca. 220 – april 270) var romersk keiser for noen få måneder i 270. Han var bror av den forgående keiser Claudius II og forsøkte å etterfølge ham, men som så mange andre keisere under krisen i det tredje århundret ble han myrdet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv og valg som keiser[rediger | rediger kilde]

Quintillus ble født i Sirmium (i dag Sremska Mitrovica, Serbia) i Pannonia Inferior.[3] Hans bakgrunn var fra en familie av lav status, men Quintillus klatret sosialt grunnet sin bror Claudius II Gothicus som ble keiser i 268. Quintillus ble muligens gjort til procurator av Sardinia i løpet av sin brors styre.[4] Han ble erklært som keiser enten av det romerske senatet eller av sin brors soldater ved Claudius IIs død i 270.

Historikeren Eutropius rapporterte at Quintillus ble valgt til keiser av den romerske hæren rett etter at hans bror var død.[5] Valget ble etter sigende godkjent av det romerske senatet. Johannes Zonaras rapporterte derimot at han ble valgt av senatet. [6] Nedtegnelsene er imidlertid samstemte at legionene som hadde fulgt Claudius II i krig langs Donau var enten ikke informert eller misfornøyde med at Quintillus ble opphøyd til keiser. De utropte isteden deres egen hærfører Aurelianus som keiser.[7]

Quintillus som keiser[rediger | rediger kilde]

De få nedtegnelser om Quintillus' styre er selvmotsigende. De er uenige om lengden av hans keisertid; det er ulikt rapportert å ha vart så kort som 17 dager og så lenge som 177 dager (rundt seks måneder).[8] De to tallene, 17 og 177, er bemerkelsesverdig like. Nedtegnelsene er også uenige om årsaken til hans død. Historia Augusta forteller at han ble myrdet av sine egne soldater som reaksjon på hans strenge militære disiplin.[9] Hieronymus, som skrev lenge senere, fortalte at han ble drept, antagelig i konflikt med Aurelianus.[10] Johannes av Antiokia og Johannes Zonaras fortalte at Quintillus begikk selvmord ved åpne sin blodårer og lot seg blø til døde. [6] Førstnevnte fortalte at selvmordet fikk hjelp av en lege.[11] Den franske renessanselærde Claudius Salmasius har påpekt at den greske historikeren Deksippos (latin: Dexippus) nedtegnet dødsfallet uten å nevne noen årsak.[12] Alle nedtegnelsene er imidlertid samstemte om at hans død skjedde i Aquileia, nord i Italia.

Det ble fortalt at Quintillus etterlot seg to sønner.[13]

Historia Augusta forteller at Claudius og Quintillus hadde en annen bror ved navn Crispus og via ham også en niese ved navn Claudia som skal ha giftet seg med Eutropius og ble mor til den senere keiseren Konstantius Klorus (far til Konstantin den store).[14] En del moderne historikere er imidlertid tvilende til denne foretellingen og mener det kan være en genealogisk fabrikasjon for å øke statusen på Konstantius Klorus' stamtre.[15]

Bevarte romerske nedtegnelser betrakter Quintillus som en moderat og velegnet keiser, til tross for hans kort tid til å bevise seg selv.[16] Han ble sett på som en forkjemper for senatet og således sammenlignet med tidligere keisere som Servius Sulpicius Galba og Publius Helvius Pertinax. Alle tre ble høyt vurdert av senatoriske kilder til tross for at ingen av dem klarte å overleve det første året av deres keisertid.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ I klassisk latin ville Quintillus' navn ha blitt skrevet som MARCVS AVRELIVS CLAVDIVS QVINTILLVS AVGVSTVS.
  2. ^ Jones & Martindale (1971): The Prosopography of the Later Roman Empire, s. 759
  3. ^ Swain, Joseph Ward; Armstrong, William H. (1959): The Peoples of The Ancient World, Harper's historical series, ISBN 978-1125829479. Sitat: «These men are usually called the Illyrian emperors since they all were born in that province (Illyricum) and were raised to power by legions stationed there.»
  4. ^ Canduci (2010): Triumph & Tragedy, s. 92
  5. ^ Eutropius IX:12
  6. ^ a b Zonaras, 12:26
  7. ^ Gibbon (1776–89): History of the Decline and Fall of the Roman Empire, kapittel 11
  8. ^ Southern (2001): The Roman Empire from Severus to Constantine, s. 110
  9. ^ Historia Augusta, Claudius, 12:5
  10. ^ Hieronymus: Chronica s.a. 271
  11. ^ Johannes av Antiokia: fragment 154 FHG IV, s. 599
  12. ^ Historia Augusta, Claudius, 12:6
  13. ^ Historia Augusta, Claudius, 13:9
  14. ^ Historia Augusta, Claudius, 13:1
  15. ^ a b Banchich, Thomas M. (1999): Quintillus (270 A.D) i: De Imperatoribus Romanis
  16. ^ Eutropius, IX:12

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Primære kilder
Sekundære kilder
  • Banchich, Thomas M. (1999): Quintillus (270 A.D) i: De Imperatoribus Romanis
  • Jones, A.H.M., Martindale, J.R. (1971): The Prosopography of the Later Roman Empire, Vol. I: AD 260-395, Cambridge University Press
  • Canduci, Alexander (2010): Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors, Pier 9, ISBN 978-1-74196-598-8
  • Southern, Patricia (2001): The Roman Empire from Severus to Constantine, Routledge,
  • Gibbon, Edward (1776–89): History of the Decline and Fall of the Roman Empire, kapittel 11

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Quintillus – bilder, video eller lyd


SPQRomani.svg  Romersk keiser  SPQRomani.svg
Illyriske keisere
Forgjenger:
Claudius II
270270 Etterfølger:
Aurelianus
Romerriket