Flaviske dynasti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
She-wolf suckles Romulus and Remus.jpg
Keiserdynasti
etter perioder

Det flaviske dynasti var en serie med tre romerske keisere, som hersket fra år 69 til 96. Selv om perioden for de flaviske keiserne var relativt kort, ble navnet populært, og ble et vanlig element i romerske navn for ettertiden. Det besto av Vespasian (69–79); Titus (79–81), eldste sønn av Vespasian; og Domitian (81–96), yngste sønn av Vespasian, yngre bror av Titus.

Dynastiet kom til makten under borgerkrigen i 69, kjent som året med de fire keiserne. Etter at Galba og Otho i rask rekkefølge, ble Vitellius keiser halvveis inn i året 69. Hans krav på tronen ble raskt utfordret av legionene stasjonert i de østlige provinsene. De erklærte isteden deres egen kommandant Vespasian som keiser. Det andre slaget ved Bedriacum endret maktbalansen i favør av styrkene til Vespasian, som ankom Roma den 20. desember. Den påfølgende dagen erklærte det romerske senatet Vespasian som keiser av Romerriket, således begynte det flaviske dynasti. Til tross for at det var kortvarig, var det flere betydelige historiske, økonomiske og militære hendelser som skjedde under dets tid.

Det flaviske dynast, i motsetningen til det julo-claudiske dynasti før dem, var av italiensk lavadel, ikke fra aristokratiet i Roma. De gjenopprettet stabiliteten i Romerriket som følge av vanstyret til Nero (styrte i 5468) og innbyrdeskrigen som hadde ført til ødeleggelse i riket, og særlig i selve Italia.[1] Det flaviske dynast var en periode med vellykte kriger, store byggeprosjekter, og katastrofer: utbruddet til Vesuv i 79 begravde Pompeii og andre byer langs breddene av Napolibukten. Det berømte Colosseum ble påbegynt under Vespasian og dedikert av hans sønn Titus i 80. Triumfen i den jødisk-romerske krig og den påfølgende ødeleggelsen av Jerusalem i 70 ble senere feiret i en av de mest berømte monumentene i romersk kunst, Titusbuen i Forum Romanum.[2] Templum Gentis Flaviæ («tempelet til gens Flavia») var det største dynastiske monument som ble reist av Domitian,[3] og som karakteristisk nok ble den siste flaviske keiser. Det flaviske dynastiet ble avsluttet den 18. september 96 da Domitian ble myrdet. Han ble etterfulgt av rådgiveren og den langvarige tilhengeren av det flaviske dynastiet, Marcus Cocceius Nerva, som således opprettet det nervan-antoninske dynasti.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Flavian Dynasty (69–96)», Heilbrunn Timeline of Art History
  2. ^ «The Flavian Dynasty», Universitetet i Michigan.
  3. ^ Da̧browa, Edward (1996): «The Origin of the 'Templum Gentis Flaviae': A Hypothesis» i: Memoirs of the American Academy in Rome 41, s. 153-161

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Grainger, John D. (2003): Nerva and the Roman Succession Crisis of AD 96–99. London: Routledge. ISBN 0-415-28917-3.
  • Jones, Brian W. (1992): The Emperor Domitian. London: Routledge. ISBN 0-415-10195-6.
  • Jones, Brian W.; Milns, Robert (2002): Suetonius: The Flavian Emperors: A Historical Commentary. London: Bristol Classical Press. ISBN 1-85399-613-0.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata