Penn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De gamle fjærpennene bestod av en kraftig fjær der fjærstammen var skåret tvers over på skrå for å danne et hulrom til blekket og samtidig en spiss. Fjærpennene måtte dyppes i blekk. Bildet er en detalj fra et maleri fra 1483.
Fjærpenn fra Oslo, museumsnummer NF.1914-0455. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum.
Glasspenn med splitt bestående av en spiss glassbit med furer hvor blekket legger seg og renner ned til spissen. Pennen dyppes i blekk eller flytende tusj som oppbevares i glasskrus.
Fyllepenner av merket Parker fra en annonse fra 1920-tallet. Fyllepenner oppbevarer blekket i en beholder eller blekkpatron i penneskaftet.
Delene i en kulepenn. Blekket sitter i pennerøret og overføres til papirunderlaget ved hjelp av en rullende kule ytterst på dette røret. Kulepennen på bildet har trykknapp for å skjule spissen i skaftet.
Rørpenn eller teknisk penn bruker blekkpatroner og gir strek med jevn tykkelse. De brukes til tekniske tegninger som krever presise streker. Tekniske illustrasjoner utføres nå oftest isteden på en datamaskiner ved hjelp av digitale tegneprogram.
Det er et stort antall merker og typer skrive- og tegnepenner i handelen i dag.
To typer moderne insulinpenner, det vil si små sprøyter.

Penn er et skrive- og tegneredskap som lager linjer og streker med blekk og vanligvis er beregnet for bruk på papir. Det er i dag et svært stort antall internasjonale merker og typer til salgs i bokhandler og butikker for kontor- og tegneutstyr.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet penn kommer via det norrøne penni opprinnelig fra det latinske penna som betyr «fjær».

Ordet penn brukes også om «den bakerste delen av en hammer».

Historikk[rediger | rediger kilde]

I oldtida ble det skåret til rørpenner av siv som så ble dyppet i blekk under bruk. Seinere ble det lagd penner av vinge- eller halefjærene av gjess eller andre store fugler. På disse pennene ble fjærstammen skåret tvers over på skrå for å danne et hulrom til blekket og samtidig en spiss, som eventuelt fikk en splitt. Siden kom splittpenner med løse pennesplitter av metall som ble festet på enkle pennekaft. Slike stålpenner ble vanlige på 1800-tallet.

Fyllepennen bruker også en spiss av metall men oppbevarer blekket i en patron eller et hulrom i skaftet. De første fyllepennene ble produsert av L. E. Waterman i USA i 1884. Seinere kom kulepenner der blekket i form av en pasta ble plassert i det tynne pennerøret og overført til papirunderlaget ved hjelp av en ørliten rullende kule ytterst på røret. Prinsippet ble oppfunnet på slutten av 1800-tallet, men kulepenner ble først solgt i Storbritannia1930-tallet og lansert på et bredere marked i 1945. Siden har ulike tusjpenner med porøs filt- eller fiberspiss overtatt for både fyllepenner, kulepenner og blyanter.

Typer penner[rediger | rediger kilde]

Penner grupperes vanligvis etter hvilken type spiss de har, eller etter bruksområde.

Eldre pennetyper[rediger | rediger kilde]

Nyere pennetyper[rediger | rediger kilde]

Andre typer og navn brukt i varehandelen:

Kulepenner har vanligvis svart eller blått fargestoff, men det kan fås kjøpt penner med de fleste farger, både med vannfast og vannløselig blekk, lakkfarger, glitter- og metallfarger. Blekket i noen kan også viskes bort.

Det finnes i tillegg tørrblekkpenner eller tørrpenner, notepenner, rissepenner, dokumentpenner med lysekte blekk for varige dokumenter, stoffpenner beregnet for tekstiler med blekk som tåler vask, merkepenner med «usynlig» blekk som bare er synlig i ultrafiolett lys eller penner som graverer med en ru, roterende spiss.

Såkalte reklamepenner er billige kulepenner påtrykt firmalogo eller reklametekst. Det er også et stort utvalg av eksklusive fyllepenner i dyre materialer og klassisk utførelse.

Tusjpenner[rediger | rediger kilde]

Tusjpenner, også kalt fiberpenner og filtpenner, omfatter forskjellige typer skrive- og tegnepenner som inneholder forskjellige fargestoffer. Fargestoffet sitter i en porøs beholder i penneskaftet og pennene har en filt- eller fiberspiss og er utstyrt med en tett plasthette for at ikke fargestoffet skal tørke fast i den fuktige spissen. I norsk dagligtale blir ofte alle skriveredskaper med hette, det vil stort sett si alle penner som ikke er tørre blyanter eller kulepenner med blekk og hard kule i spissen, litt upresist omtalt som tusj.

Sprittusj er en merkepenn med filttupp og med fargestoffet oppløst i sprit. Den gir vannfast, delvis vaskeekte merking, og fester også på glatte, ikke-porøse materialer som plast og glass. Brukt til tagging er den nesten umulig å få vekk. Det finnes for øvrig en mengde tusjpenner i forskjellige størrelser og farger og med ulike farge- og festeegeneskaper.

Markere eller markerpenner er tusjpenner som finnes i et stort fargeutvalg og ofte har forskjellige spisstykkelser i hver ende. Disse brukes av reklamebyråer og designere når en skal skissere trykksaker, produkter, kostymer og annet i farger.

Produsenter[rediger | rediger kilde]

En lang rekke internasjonale produsenter av tegne-, skrive- og kontorartikler, lager penner. Av kjente produsenter og merkenavn til salgs i Norge kan nevnes Bic, Penol, Pilot Pen, Pentel, Faber-Castell, Edding, Stabilo, Parker, Crayola og Staedtler. Det tyske Rotring spesialiserte seg særlig på tekniske rørpenner, mens det engelske Letraset siden 1970-tallet har levert tusjmarkere i et stort antall fargenyanser til profesjonell bruk i reklameindustrien.

Tekniske penner og andre typer[rediger | rediger kilde]

Det finnes også penneformede instrumenter som brukes innen datateknologi og på tekniske apparater.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til