Pertinax

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pertinax
PVBLIVS HELVIVS PERTINAX AVGVSTVS
Pertinax
Født 1. august 126
Alba Pompeia
Død 28. mars 193 (66 år)
Roma
Myrdet av sine egne soldater
Ektefelle Q2604067
Statsborger i Romerriket
Navn før tiltredelse Publius Helvius Pertinax
Navn som keiser: Caesar Publius Helvius Pertinax Augustus
Regjerte 1. januar 193 - 28. mars 193
Dynasti Intet
Forgjenger Commodus
Etterfølger Didius Julianus

Pertinax (latin: Publius Helvius Pertinax Augustus;[1] 1. august 12628. mars 193) var en romersk keiser i tre måneder i 193.[2] Han er kjent som den første keiser av det urolige året med de fem keisere. Som militær av høy rang og som senator,[3] forsøkte han å gjenopprette disiplinen pretorianergarden (keiserens livvaktstyrke), noe som førte at de gjorde opprør og drepte ham. Ved hans død ble han etterfulgt av Didius Julianus som fikk et tilsvarende kort keisertid.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Pertinaxs karriere før han ble keiser er dokumentert i det ikke alltid pålitelige historieverket Historia Augusta, men er i dette tilfellet bekreftet på flere steder av eksisterende inskripsjoner. Han var født i Alba i dagens region Piemonte i nordlige Italia[4] som sønn av frimannen (tidligere slave) Helvius Successus.[5] I begynnelsen begynte han sin karriere som en grammaticus (lærer av grammatikk, det vil si i lese- og skrivekunsten),[6] men til sist fant han mer givende arbeid og ved hjelp av forbindelser ble han offiser i en kohort (romersk militærenhet).[7]

I den partiske krigen (161–166) som fulgte,[8] greide han å utmerke seg, noe om førte til en rekke forfremmelser, og etter å ha vært utstasjonert i romersk Britannia som militær tibune av Legio VI Victrix,[9] og deretter ved Donau, tjenestegjorde han som prokurator i Dacia.[10] Han fikk et tilbakeslag som offer for hoffintriger under styret til Marcus Aurelius, men kort tid etter ble han tilkalt for støtte Claudius Pompeianus i de markomanniske kriger (som involverte flere germanske stammer enn markomannere).[11] I 175 mottok han æren som consul suffectus (imotsetningen til consul ordinarius)[12] og fram til 185 var Pertinax guvernør for provinsene i Øvre og Nedre Moesia, Dacia, Syria og til sist guvernør av Britannia. [13]

I tiåret på 180-tallet tok Pertinax en sentral rolle i det romerske senatet fram til den pretorianske prefekt Sextus Tigidius Perennis tvang ham ut av offentlig liv.[14] Han ble tilbakekalt etter tre år i Britannia hvor den romerske hæren var i en tilstand av mytteri.[15] han forsøkte å undertrykke de uregjerlig soldatene, men legion gjorde opprør og angrep hans livvakter og etterlot Pertinax skadet i den tro at han var død.[16] Da han kom seg igjen fra skadene fikk hans straffet de skyldige hardt, noe som førte til at han fikk et omdømme som en som holdt nådeløs disiplin.[17] Da han ble tvunget til å trekke seg i 187, ble det oppgitt som årsaken at legionene hadde blitt fiendtlig innstilt grunnet hans harde styre.[18]

Han tjenestegjorde som prokonsul av provinsen Africa i årene 188–189,[19] og etterfulgte denne tjenestetiden som urban prefekt av Roma,[20] og en andre periode som konsul som consul ordinarius med keiseren som sin kollega.[21]

Som keiser[rediger | rediger kilde]

Statue av Pertinax, Det nasjonale unionsmuseet i Romania.

Da Commodus' oppførsel i økende grad ble eksentrisk tidlig på 190-tallet er det antatt at Pertinax var involvert i den konspirasjon som førte til at keiseren ble myrdet den 31. desember 192.[22] Sammensvergelsen ble utført av den pretoriske prefekt Quintus Aemilius Laetus, Commodus' egen elskerinne Marcia, og hans kammerherre Eclectus.[23] Etter at mordet var blitt gjort, ble Pertinax, som tjenestegjorde som urban prefekt på denne tiden, fraktet i all hast til pretorianergardens leir og utropt som keiser den neste morgenen.[24] Hans korte tid som keiser, kun 86 dager, var ingen lett tid. Han forsøkte å etterligne den beherskede praksisen til filosofikeiseren Marcus Aurelius, og gjorde en anstrengelse for å reformere alimenta (korntilførselen til Roma), men møtte motstand fra mange hold.

Antikkens forfatter har detaljert redegjort for hvordan pretorianergarden forventet sjenerøse donativum (pengegaver til militæret) da han ble keiser, og da de ble skuffet, agiterte de opphisset inntil han skaffet penger til dem ved å selge unna Commodus' eiendommer,[25] inkludert prostituerte og ungdommer som den tidligere keiseren hadde for egen seksuell oppgang.[26][27] Samtidig reformerte han romersk valuta dramatisk ved å øke sølvrenheten i denarius fra 74 % til 87 % — den faktiske sølvvekten økte fra 2,22 gram til 2,75 gram.[28] Denne valutareformen overlevde derimot ikke hans død.

Pertinax forsøkte å påføre langt strengere militær disiplin på pretorianergarden.[29] Tidlig i mars klarte han med nød og neppe å unngå en sammensvergelse av en gruppe som aktet å erstatte ham med konsul Quintus Sosius Falco da han var i Ostia for å inspisere kornlastingen.[30] Sammensvergelsen ble forrådt; Falco fikk benådning, men flere av de andre ble henrettet.[31]

Død[rediger | rediger kilde]

Den 28. mars 193 var Pertinax i det keiserlige palass, i henhold til Historia Augusta, da en kontingent på rundt 300 soldater (200 i henhold til Dio Cassius) fra pretorianergarden sprengte portene.[32] Antikke kilder antyder at de hadde mottatt kun halvparten av den betalingen de var lovet.[33] Verken vaktene eller palasset myndighetspersoner gjorde motstand mot dem. Pertinax sendte Quintus Aemilius Laetus for å møte dem, men han deserterte keiseren og stilte seg på deres side.[34]

Selv om Pertinax ble rådet til å flykte, forsøkte han snakke fornuft til de opprørske soldatene, og klarte det nesten da han brått ble stukket ned av en av dem og ble drept.[35]

Pertinax måtte ha innsett den risiko han påtok seg ved å la seg bli keiser ettersom han nektet å benytte keiserlige titler for sin hustru og sønn,[36] og således beskyttet han dem fra ettervirkningene av mordet på seg. Han hadde derimot utpekt sin svigerfar Titus Flavius Claudius Sulpicianus som Praefectus urbi av Roma.

Pretorianergarden aksjonerte deretter bort posisjonen som keiser til den høystbydende. Senator Didius Julianus vant og ble den nye keiseren,[37] en handling som ble oppfattet så skammelig og opprørende at det utløste innbyrdeskrig, vunnet senere det samme året av general Septimius Severus.[38] Etter at han ankom Roma lot Septimius den døde keiser Pertinax bli anerkjent som en legitim keiser, henrettet de soldatene som hadde myrdet ham, og fikk deretter senatet ikke bare til å guddommeliggjøre ham og gi ham en statsbegravelse,[39] men tok også hans cognomen Pertinax som en del av sitt eget navn,[40] og for en del tid arrangerte leker ved årsdagen for Pertinax' opphøyelse til keiser og hans fødselsdag.[41] Den historiske tradisjonen forble vennlig innstilt til Pertinax. Han ble husket som en respektfull og beskjeden keiser som ble drept grunnet sine soldaters griskhet. [13]

Kulturelle henvisninger[rediger | rediger kilde]

Pertinax' lederskap ble kritisert i Niccolò Machiavellis Fyrsten (1532). Selv om Machiavelli synes å mislike pretorianergardens tøylesløshet, antyder han at Pertinax' vennlige og høviske liv var uklokt da det fikk dem til hate og forakte ham.[42]

Den engelske filosofen David Hume beskrev i Political Discourses (1777)[43] Pertinax som en utmerket fyrste som indirekte hadde en anstendighet da han trodde at Commodus hadde beordret hans død.[44]

Den franske journalisten André Géraud (1882–1974) benyttet «Pertinax» som sitt pseudonym.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ I klassisk latin ville Pertinaxs navn bli skrevet som PVBLIVS HELVIVS PERTINAX AVGVSTVS.
  2. ^ Jeremie, James Amiraux; Arnold, Thomas (1853): History of the Roman Empire from the time of Vespasian to the Extinction of the Western Empire, J. J. Griffin, s. 158. Selv om Commodus ble drept den 31. desember 192, ble Pertinax ikke utropt til keiser før 1. januar 193.
  3. ^ Bowman (2005), s. 1
  4. ^ Dio Cassius, 74:3
  5. ^ Historia Augusta, Pertinax, 1:1
  6. ^ Canduci (2010), s. 50
  7. ^ Historia Augusta, Pertinax, 1:6
  8. ^ Historia Augusta, Pertinax, 2:1
  9. ^ Birley (2005), s. 173
  10. ^ Historia Augusta, Pertinax, 2:4
  11. ^ Dio Cassius, 74:3
  12. ^ Suffect consul, BrillOnline Reference Works
  13. ^ a b Meckler, Michael L. (1997): Pertinax (192-193 A.D.)
  14. ^ Historia Augusta, Pertinax, 3:3
  15. ^ Dio Cassius, 74:4
  16. ^ Birley (2005), s. 174
  17. ^ Canduci (2010), s. 50
  18. ^ Historia Augusta, Pertinax, 3:10
  19. ^ Historia Augusta, Pertinax, 4:1
  20. ^ Aurelius Victor, 18:2
  21. ^ Birley (2005), s. 174
  22. ^ Canduci (2010), s. 50
  23. ^ Bowman (2005), s. 1
  24. ^ Historia Augusta, Pertinax, 4:5
  25. ^ Bowman (2005), s. 2
  26. ^ Dio Cassius, 74:5
  27. ^ Historia Augusta, Pertinax, 7:8
  28. ^ "Roman Currency of the Principate", Tulane University
  29. ^ Zosimus, 1:8
  30. ^ Dio Cassius, 74:8
  31. ^ Historia Augusta, Pertinax, 10:4
  32. ^ Dio Cassius, 74:9
  33. ^ Dio Cassius, 74:8
  34. ^ Historia Augusta, Pertinax, 11:7
  35. ^ Dio Cassius, 74:10
  36. ^ Bowman (2005), s. 1
  37. ^ Canduci (2010), s. 50
  38. ^ Dio Cassius, 74:17:4
  39. ^ Historia Augusta, Pertinax, 15:1
  40. ^ Historia Augusta, Pertinax, 15:2
  41. ^ Historia Augusta, Pertinax, 15:5
  42. ^ Machiavelli: Fyrsten, kapittel XIX
  43. ^ Hume, David (1777): Political Discourses, Davidhume.org
  44. ^ OC 41, Mil 483-484

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Primære kilder
Sekundære kilder
  • Meckler, Michael L. (1997): «Pertinax (193 A.D)» i: De Imperatoribus Romanis
  • Bowman, Alan K. (2005): The Cambridge Ancient History: The Crisis of Empire, A.D. 193–337. Cambridge University Press
  • Birley, Anthony (2005): The Roman government of Britain. Oxford University Press
  • Canduci, Alexander (2010): Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors, Pier 9, ISBN 978-1-74196-598-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Pertinax – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Ulpius Marcellus 
Romersk guvernør i Britannia
(ca. 185–ca. 187)
Etterfølger:
 ukjent, så Decimus Clodius Albinus 


SPQRomani.svg  Romersk keiser  SPQRomani.svg
Intet dynasti
Forgjenger:
Commodus
193193 Etterfølger:
Didius Julianus
Romerriket