Numerianus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Numerianus
MARCVS AVRELIVS NVMERIVS NVMERIANVS AVGVSTVS
NumerianusAntoninianus.jpg
Født?
Dødnovember 284
Nikomedeia
Sykdom eller myrdet
Far Carus
Søsken Carinus
Beskjeftigelse Politiker
Nasjonalitet Romerriket
Navn før tiltredelseMarcus Aurelius Numerius Numerianus Augustus
Regjerte282284
ForgjengerCarus
EtterfølgerCarinus og Diokletian

Numerianus (latin: Marcus Aurelius Numerius Numerianus Augustus; engelsk[1] og tysk: Numerian, fransk: Numérien; ukjent fødsel, død 20. november 284) var romersk keiser fra 282 til 284 sammen med sin eldre bror Carinus. De var sønner av Carus, en general som gikk opp i gradene fra posisjonen som prefekt av pretorianergarden under keiser Probus i 282.[2]

I henhold til det upålitelige historieverket Historia Augusta var Numerianus en mann av betydelig litterære kunnskaper, bemerkelsesverdig vennlig og kjent for å være en stor taler og poet. Ingen andre samtidskilder kan utfylle bildet om hans personlighet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Forfremmet under sin far[rediger | rediger kilde]

I 282 utropte legionene i øvre Donau i Raetia og Noricum hans far Carus som keiser. Det ble begynnelsen på et opprør mot keiser Probus.[3] Probus' hær, som var stasjonert i Sirmium (Sremska Mitrovica, Serbia), besluttet at de ikke ville gå i krig mot Carus og vendte seg mot sin keiser og drepte ham.[4] Carus, som allerede var rundt seksti år gammel, ville etablere et dynasti[5] og umiddelbart forfremmet han sine to sønner Carinus og Numerianus til rangen av cæsar.[6]

I 283 etterlot Carus sin eldste sønn Carinus med ansvaret for administrasjonen av den vestlige delen av Romerriket og tok med seg Numerianus og sin pretoriansk prefekt Arrius Aper for på en storstilt militær kampanje østover for å føre krig mot det persiske Sassanideriket. Sassanidene hadde på denne tiden var innviklet i en innbyrdes strid om etterfølgere til tronen og var dårlig forberedt på å mønstre forsvar mot romernes angrep.[7]

I henhold til kilder som Zonaras, Eutropius og Festus, vant Carus en betydelig seier mot perserne, erobret byene Seleukia og Ktesifon på motsatt side av Tigris i Mesopotamia (i dagens Irak).[8] I feiringen av disse seirene tok Numerianus, Carinus og Carus alle ærestitlene Persicus Maximus.[9] Den aldrende Carus døde brått i juli eller tidlig i august 283,[2] under en fryktelig storm, muligens grunnet en lynnedslag.[10]

Numerianus og Carinus som augusti[rediger | rediger kilde]

Med Carus død ble Numerianus og Carinus de nye augusti (keisere). Carinus forflyttet seg raskt fra Gallia (sin fars fødested) og til Roma, og kom fram i januar 284. Numerianus ble derimot værende i øst som ny kommandant for den store romerske hæren.[11] De trakk seg velordnet og uten motstand ut av Mesopotamia ettersom den persiske kongen, Bahram II, fortsatt slet med å etablere sin autoritet.[12]

Ved mars 284 hadde Numerianus fortsatt ikke kommet lengre enn til Emesa (Homs) i Syria; ved november, kun til Anatolia.[13] I Emesa var han tilsynelatende fortsatte i live og ved god helse da han utstedte den eneste bevarte reskript i sitt navn der.[14] Mynter ble preget med hans navn i Kyzikos (latin: Cyzicus; Mysia) en tid før slutten av året 284, men det er umulig å vite om han fortsatt var eksisterende for den romerske offentligheten ved dette tidspunktet.[15]

Etter Emesa hadde Numerianus' stab, inkludert prefekten Arrius Aper, rapportert at Numerianus hadde fått en betennelse i øyene og måtte reise i en lukket vogn.[16] Da hæren hadde kommet fram til Bitynia i Anatolia,[11] mente en del av hans soldater at de luktet råtne lik fra vognen.[12] De åpnet forhenget til vognen og fant Numerianus død.[17]

Etter Numerianus' død[rediger | rediger kilde]

Arrius Aper var den som offisielt brakte videre nyheten om Numerianus' død i Nicomedia (dagens İzmit) i november 284.[18] Numerianus' generaler og tribuner sammenkalte til et råd for å velge hans etterfølger og besluttet å gå for Diokletian som ny keiser. Han var kommandant for kavaleriavdelingen i den keiserlige livvakten.[19] til tross for Apers forsøk på å samle støtte.[18] Hæren i øst samlet seg på en høyde utenfor Nicomedia[20] og enstemmig klappet for deres nye augustus. Diocletian aksepterte den keiserlige purpurkappen og løftet sitt sverd opp mot solens lys, sverget en ed hvor han nektet å ta ansvaret for Numerianus' død. Han forsikret isteden at Arrius Aper hadde drept Numerianus og skjult udåden.[20] I fullt utsyn for hæren, snudde han seg og drepte Aper der han sto.[21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ I klassisk latin ble Numerianus skrevet som MARCVS AVRELIVS NVMERIVS NVMERIANVS AVGVSTVS.
  2. ^ a b Leadbetter, William: «Carus»
  3. ^ Barnes (1981): Constantine and Eusebius, s. 4; Leadbetter: «Carus»; Odahl (2012): Constantine and the Christian Empire, s. 39; Southern (2001): Severus to Constantine, s. 132; Williams (1997): Diocletian, s. 32.
  4. ^ Barnes (1981): Constantine and Eusebius, s. 4; Odahl (2012): Constantine and the Christian Empire, s. 39; Southern (2001): Severus to Constantine, s. 132.
  5. ^ Odahl (2012): Constantine and the Christian Empire, s. 39; Southern (2001): Severus to Constantine, s. 132; Williams (1997): Diocletian, s. 32.
  6. ^ Barnes (1981): Constantine and Eusebius, s. 4; Odahl (2012): Constantine and the Christian Empire, s. 39; Williams (1997): Diocletian, s. 32.
  7. ^ Leadbetter: «Carus»; Odahl (2012): Constantine and the Christian Empire, s. 39.
  8. ^ Zonaras: 12.30; Eutropius: 9.14.1; Festus: 24; Barnes (1981): Constantine and Eusebius, s. 4; Leadbetter: «Carus»; Odahl (2012): Constantine and the Christian Empire, s. 39; Potter (2005): The Roman Empire at Bay, s. 279; Williams (1997): Diocletian, s. 33.
  9. ^ Barnes (1981): Constantine and Eusebius, s. 4; Leadbetter: «Carus»
  10. ^ Barnes (1981): Constantine and Eusebius, s. 4; Leadbetter: «Carus»; Odahl (2012): Constantine and the Christian Empire, s. 39; Southern (2001): Severus to Constantine, s. 133; Williams (1997): Diocletian, s. 33–34.
  11. ^ a b Barnes (1981): Constantine and Eusebius, s. 4.
  12. ^ a b Southern (2001): Severus to Constantine, s. 133.
  13. ^ Barnes (1981): Constantine and Eusebius, s. 4; Leadbetter: «Numerianus»
  14. ^ Codex Justinianus 5.52.2; Leadbetter: «Numerianus»; Potter (2005): The Roman Empire at Bay, s. 279.
  15. ^ Roman Imperial Coinage 5.2 Numerian no. 462; Potter (2005): The Roman Empire at Bay, s. 279–280).
  16. ^ Leadbetter: «Numerianus»
  17. ^ Barnes (1981): Constantine and Eusebius, s. 4; Leadbetter: «Numerianus»; Odahl (2012): Constantine and the Christian Empire, s. 39; Williams (1997): Diocletian, s. 35.
  18. ^ a b Potter (2005): The Roman Empire at Bay, s. 280. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «P280» er definert flere steder med ulikt innhold
  19. ^ Barnes (1981): Constantine and Eusebius, s. 4; Barnes (1982): New Empire, s. 31; Bowman (2005): "Diocletian", s. 68; Mathisen (1997): "Diocletian"; Williams (1997): Diocletian, s. 33, 35-36.
  20. ^ a b Barnes (1981): Constantine and Eusebius, s. 4–5; Odahl (2012): Constantine and the Christian Empire, s. 39–40; Williams (1997): Diocletian, s. 36–37.
  21. ^ Barnes (1981): Constantine and Eusebius, s. 4–5; Leadbetter: «Numerianus»; Odahl (2012): Constantine and the Christian Empire, s. 39–40; Williams (1997): Diocletian, s. 37.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Primære kilder
Sekundære kilder

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


SPQRomani.svg  Romersk keiser  SPQRomani.svg
Illyriske keisere
Forgjenger:
Carus
283284 Etterfølger:
Carinus og Diokletian
Romerriket