Probus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Probus
MARCVS AVRELIVS PROBVS AVGVSTVS
Probus Musei Capitolini MC493.jpg
Født ca. 19. august 232
Sirmium (Serbia)
Død september/oktober 282
Sirmium
Myrdet
Statsborger i Romerriket
Navn før tiltredelse Marcus Aurelius Probus Augustus
Regjerte 276282
Forgjenger Florianus
Etterfølger Carus

Probus (latin: Marcus Aurelius Probus Augustus;[1][2] ca. 19. august 232 – september/oktober 282) var romersk keiser fra 276 og til 282.

I løpet av sin keisertid ble grensene langs Rhinen og Donau styrket etter en rekke suksessfulle kriger mot flere germanske stammer, blant annet gotere, alamannerne, lugiere, frankere, burgundere, og vandaler. Regionen Agri Decumates og store deler av grensen Limes Germanicus i provinsen Germania Superior ble offisielt oppgitt i løpet av hans tid, og førte til at romerne trakk seg tilbake til elvene Rhinen og Donau som ytterste grenseforsvar.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Probus ble født i 232 i Sirmium (dagens Sremska Mitrovica i Serbia), Pannonia Inferior, [3] som sønn av Dalmatius. [4]

Militær karriere[rediger | rediger kilde]

Probus gikk inn i hæren en gang rundt 250 da han var blitt voksen. Han ble utnevnt til militær tribun av keiser Valerian I[5] Senere utmerket han seg under keiserne Aurelianus og Tacitus.[6] Han ble utnevnt til guvernør av de østlige provinser av Tacitus. Da keiseren døde i året etter i 276, bestemte Probus' soldater seg for å utrope deres kommandant til ny keiser.[7]

Florianus, halvbror av Tacitus, ble også utropt til keiser av sine soldater, men han ble drept etter en vinglete militær kampanje. [8] Probus reiste vestover, beseiret goterne langs nedre Donau i 277, og fikk tittelen Gothicus grunnet seieren.[3] Han ble omtrent samtidig bekreftet som keiser av det romerske senatet.[9]

Som keiser[rediger | rediger kilde]

Mynten antoninianus med bilde av Probus, preget i 280. Han er avbildet som solguddommen Sol Invictus som rir på quadriga. Probus utstedte mange ulike mynter i løpet av sin seks års keisertid.
Skulpturhode av Probus fra Brescia i nordlige Italia.

I 278 drev Probus med hell krigføring i Gallia mot alamannerne og lugierne; begge stammene hadde strømmet gjennom dalførene langs elven Neckar og deretter over Rhinen og inn i romersk territorium.[10] På samme tid hadde hans generaler beseiret frankerne og disse militære operasjonene hadde til hensikt å fjerne germanske angripere fra Gallia. Det ga ham også ærestitlene Gothicus Maximus og Germanicus Maximus.[3]

Et av hans prinsipper var aldri å la sine soldater drive lediggang, og i fredstid satte ham dem i virksomhet med nyttig arbeid, blant annet å plante vinranker i Gallia, Pannonia og i andre distrikter for således å fremme økonomien i disse krigsskadde områdene. [11] Av større og mer varig betydning var hans politikk med å bosette germanske stammer i de herjete områdene av Romerriket.[12]

I årene 279–280 var Probus i henhold til Zosimus i de romerske provinsene Raetia, Illyricum og Lykia for å bekjempe vandalene.[8] I de samme årene beseiret Probus' generaler blemmyene (latin: blemmyae) i Aegyptus. De tilhørte en nomadisk nubisk stammerike lokalisert sør for oldtidens Egypt.[13] Probus beordret deretter gjenoppbygging av broer og vannkanaler langs Nilen.[14] Aegyptus var viktig for Romerriket da det meste av kornet ble produsert her.[15]

I 280–281 måtte Probus slå tilbake tre usurpatorer, Julius Saturninus, Proculus og Bonosus.[16] Omfanget av disse opprørene mot hans autoritet som keiser er uklart, men det er holdepunkter at de ikke var kun lokale problemer. En inskripsjon hvor navnet til Probus har blitt slettet har blitt funnet så fjernet som i Spania.[3] I 281 var keiseren i Roma hvor han feiret sin triumf.[11]

Probus var ivrig etter å starte sin krigskampanje i øst, men ble oppholdt av opprør i vest.[17] Først i 282 kunne han forlate Roma og reiste først mot Sirmium, sin fødeby.

Mord[rediger | rediger kilde]

Det er ulike redegjørelser for Probus' død. I henhold til Johannes Zonaras ble dden rundt seksti år gamle kommandanten av pretorianergarden, Marcus Aurelius Carus, erklært som ny keiser sine soldater, mer eller mindre villig selv.[18]

Probus sendte en del tropper mot den nye troneraneren, men disse soldatene bytte lojalitet og stilte seg på Carus' side. Probus' gjenværende soldater vendte seg mot keiseren og drepte ham mens han oppholdt seg i Sirmium, en gang i tiden september/oktober 282.[19] I henhold til andre kilder ble Probus myrdet av misfornøyde soldater som gjorde opprør mot hans ordre om gjøre sivile oppgaver, eksempelvis å drenere myrområder.[20] Carus ble erklært keiser etter at Probus var død og tok deretter hevn over de som myrdet hans forgjenger.[21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ I klassisk latin ville Probus' navn blitt skrevet som MARCVS AVRELIVS PROBVS AVGVSTVS.
  2. ^ Jones (1971): The Prosopography of the Later Roman Empire, s. 736
  3. ^ a b c d Mc Mahon, Robin (1999): Probus (276-282 A.D.) and Rival Claimants (Proculus, Bonosus, and Saturninus) of the 280s i: De Imperatoribus Romanis.
  4. ^ Aurelius Victor
  5. ^ Canduci (2010): Triumph & Tragedy, s. 101
  6. ^ Historia Augusta, Vita Probi, 6–7
  7. ^ Historia Augusta, Vita Probi, 10:1
  8. ^ a b Zosimus, 1:32
  9. ^ Historia Augusta, Vita Probi, 10:9
  10. ^ Southern (2001): The Roman Empire from Severus to Constantine, s. 129
  11. ^ a b Canduci (2010): Triumph & Tragedy, s. 103
  12. ^ Gibbon (1776–89): The History of the Decline and Fall of the Roman Empire, kapittel 12
  13. ^ History of Blemmyes and nomads in southern Egypt and Nubia, Saudi Aramco World
  14. ^ Historia Augusta, Vita Probi, 9:3–4
  15. ^ Aegyptus, UNVR History
  16. ^ Aurelius Victor, 37:2
  17. ^ Historia Augusta, Vita Probi, 20:1
  18. ^ Zonaras, 12:29
  19. ^ Aurelius Victor, 37:4
  20. ^ Historia Augusta, Vita Probi, 20:2-3
  21. ^ Historia Augusta, Vita Cari, 6:1

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Primære kilder
Sekundære kilder
  • Mc Mahon, Robin (1999): «Probus (276–282 A.D.) and Rival Claimants (Proculus, Bonosus, and Saturninus) of the 280s» i: De Imperatoribus Romanis.
  • Dennis, Anthony J. (1995): «Antoniniani of the Roman Emperor Probus» i: The Celator, 9 (11)
  • Jones, A.H.M., Martindale, J.R. (1971): The Prosopography of the Later Roman Empire, Vol. I: AD 260-395, Cambridge University Press
  • Southern, Patricia (2001): The Roman Empire from Severus to Constantine, Routledge
  • Canduci, Alexander (2010): Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors, Pier 9, ISBN 978-1-74196-598-8
  • Gibbon, Edward (1776–1789): Decline & Fall of the Roman Empire
  • Hoeber, Karl (1913): «Marcus Aurelius Probus» i: Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Probus – bilder, video eller lyd
  • Probus, artikkel hos NumisWiki


SPQRomani.svg  Romersk keiser  SPQRomani.svg
Illyriske keisere
Forgjenger:
Florianus
276282 Etterfølger:
Carus
Romerriket