Den svarte-gule offensiven (1915)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den svarte-gule offensiven
Konflikt: Første verdenskrig
Dato22. august-25. september 1915
StedØstre Galicja/vestre Ukraina, Lutsk og Rovno
ResultatUavgjort
Stridende parter
Østerrike-Ungarn Østerrike-Ungarn
Keiserriket Tyskland Det tyske keiserriket
Det russiske keiserdømmet Det russiske keiserdømmet
Kommandanter og ledere
Conrad von HötzendorfNikolai Iudovich Ivanov
Aleksej Brusilov
Styrker
Østerrike-Ungarn Østerrike-Ungarn:
14 divisjoner
500 000 soldater
1. Armé
4. Armé
8 divisjoner
8. Armé
Tap
300 000 døde, sårede, savnede og syke

Den svarte-gule offensiven var en fremrykning fra sentralmakteneøstfronten under første verdenskrig som varte fra den 22. august til 25. september 1915. Styrkene rykket frem i det østre Galicja for å gjenerobre de siste restene av det østerriksk-ungarske Galicja som fremdeles var okkupert og de invadere det vestlige Ukraina fra russerne som en del av etterspillet til Gorlice-Tarnow-offensiven. Offensiven er også kjent under betegnelsen Herbstsau («høstsvineriet»).

Opptil en halv million soldater i første og fjerde arméer i dagene mellom 22. og 31. august hadde fremgang, men terrenget med mye våtmark ble en større utfordring enn ventet. Allerede tidlig i høsten kom regnet til slagstedene og vegene ble ufremkommelige samtidig som soldatene vantrivdes i en offensiv som var dårlig ledet. Ikke bare var det russiske forsvaret meget sterkt, man hadde også den beste offiseren i den russiske hæren, Aleksej Brusilov, som deres fremste motstander. Brusilov gikk til motangrep så snart østerrikerne gjorde feil, og gjenerobret Lutsk den 23. september.

Tysk intervensjon fra Bug-arméen i nord stabiliserte frontlinjen og gjenvunnet Lutsk i slutten på september, men Brusilov sverget på å gjenvinne sitt tidlige hovedkvarteret på nytt. Hva som hadde vært et østerriksk-ungarsk nederlag med tap av over 300 000 soldater, de fleste tatt til fange (100 000) og syke etter en miserabel høst, sluttet med uavgjort mellom sentralmaktene og den russiske hæren.

Litteratur[rediger | rediger kilde]