Den islamske staten Irak og Levanten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Den islamske staten Irak)
Gå til: navigasjon, søk
IS omdirigeres hit. IS kan også ha andre betydninger.
Den islamske staten
دولة العراق الإسلامية
Den islamske staten i Irak og Levanten
Den islamske staten i Irak og Syria
ShababFlag.svg
Opererer i Syria, Irak, Libya, Libanon, Nigeria, Egypt, Jemen, Afghanistan, Pakistan, Filippinene, Tyrkia, Indonesia
Aktiv 13. oktober 2006 - d.d.
Leder Abu Bakr al-Baghdadi (kalif Ibrahim)
Motiver Å etablere et nytt kalifat
Ideologi Sunni-islamisme,
Panislamisme,
Jihad salafi,
Takfiri (anti-Shia)
Politisk posisjon Ekstreme høyre
Allierte Logo of Boko Haram.svg Boko Haram
Flag of Jihad.svg Ansar al-Sharia (Libya)
Flag of Jihad.svg Ansar al-Sharia (Tunisia)
Flag of Jihad.svg Jemaah Islamiyah
Flag of Jihad.svg Abu Sayyaf Group
Flag of Jihad.svg Majlis Shoura al-Mujahedeen
Flag of Jihad.svg Jamaah Ansharut Tauhid
Fiender Syria Syria
Irak Irak
Kurdistan Peshmerga
22px PKK
Libanon Libanon
Iran Iran
InfoboxHez.PNG Hizbollah
Flag of Jihad.svg al-Qaida
Syria FSA
Flag of Jihad.svg Al-Nusra-fronten
USA USA
Libya Libya
De forente arabiske emirater De forente arabiske emirater
Qatar Qatar
Russland Russland
NATO NATO
Jordan Jordan
Saudi-Arabia Saudi-Arabia
Australia Australia
Singapore Singapore
EU EU
Afghanistan Afghanistan
Afghanistan Taliban
Tyrkia
Deltar i Borgerkrigen i Syria
Irak-krigen,
Opprøret i Irak
Boko Haram-opprøret
Borgerkrigen i Libya i 2014
Sinaiopprøret
Borgerkrigen i Jemen
Krigen i Afghanistan
Krigen i Nordvest-Pakistan
Type aksjoner Terroraksjoner, regulær krigføring
Status Aktiv pr. 2015
Størrelse 20 000-31 500 krigere i Irak og Syria pr. september 2014 ifølge CIA[1]

Den islamske staten (forkortet IS, på arabisk الدولة الإسلامية, fonetisk ad-Dawlah al-ʾIslāmiyyah) er en militant, islamistisk (jihadistisk) gruppe og organisasjon i Irak, Syria og Libya som står nær den sunnimuslimske retningen wahhabisme. Den islamske staten ble vanlig betegnelse i 2014. Bevegelsen er også omtalt som blant annet Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) og Den islamske staten i Irak og Syria (ISIS, الدولة الاسلامية في العراق والشام, ad-Dawlah al-ʾIslāmiyyah fī al-ʿIrāq wash-Shām der al-Sham kan oversettes som Levanten, Syria eller Stor-Syria). Gruppa refereres ofte til med det arabiske akronymet DAESH (داعش, Dāʿish).

Organisasjonen har ikke status som en selvstendig stat, men kontrollerer territorier i Irak, Syria og Libya. Den definerer seg selv som et nytt kalifat med religiøs autoritet over alle muslimer i verden, og har som mål å opprette et islamsk imperium som skal omfatte Levanten, det vil si Libanon, Syria, Israel, Palestina, Jordan og de sunnidominerte regionene i Irak og sørlige deler av Tyrkia. Noen inkluderer også Kypros i begrepet.[2][3][4]

Organisasjonen ble lenge regnet som en del av det internasjonale al-Qaida-nettverket, men skilte i 2013 lag med den sentrale ledelsen i al-Qaida.[5]

al-Qaida i Irak[rediger | rediger kilde]

Det opprinnelige al-Qaida i Irak ble startet av Abu Musab al-Zarqawi som var fra Jordan. Ifølge en rapport fra den amerikanske regjeringen i 2006 var al-Qaida i Irak oftest knyttet til utenlandske terroristceller som bare opererte i Irak, og angrep både internasjonale styrker og sivile irakiske statsborgere. Ifølge rapporten var de fleste av de operative lederne i gruppen ikke irakere. Samme år ble al-Zarqawi drept av amerikanske styrker, og i tiden etter dette «fusjonerte» al-Qaida i Irak med en rekke andre organisasjoner inn i ISIL (se neste avsnitt).

ISILs opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Gruppen ble etablert under de første årene av krigen i Irak og sverget troskap til al-Qaida i 2004. Gruppen var sammensatt og ble støttet av en rekke opprørsgrupper i Irak, inkludert forgjengerorganisasjonene Mujahideen Shura Rådet, al-Qaida i Irak, Jaysh al-Fatiheen, Jund al-Sahaba, Katbiyan Ansar Al-Tawhid wal Sunnah, Jeish al-Taiifa al-Mansoura, etc. og andre klaner som bekjenner seg til sunniislam. En antar at gruppen var operativ i i 2007[2] etter da å ha absorbert forgjengerorganisasjonene.

ISILs sterke vekst kom i stor grad som en konsekvens av den sekteriske politikken som hadde blitt ført av Iraks sjia-muslimske statsminister, Nouri al-Maliki. Den sunni-irakiske minoriteten opplevde stadige trakasseringer og marginalisering etter at han kom til makten i 2006, og dette økte kraftig etter at amerikanerne trakk seg ut av landet i slutten av 2011.[6][7]

Religiøse forestillinger[rediger | rediger kilde]

ISIL er på flere måter en dommedagssekt.[8] Krigføringen bygger på en 1 300 år gamme profeti, der de nå kjemper de siste kampene mot ikke-troende. Profetiene sier at Antikrist vil slå ned deres hærer til de bare er 5 000 soldater igjen ved Jerusalem. De skal så slå Roms hærer ved den syriske byen Dubiq. Når slaget er over vil kalifen spre islam til hele verden. Tilbakeslag vil derfor være forutbestemt. For hver fiende som dør vil de være nærmere målet. Alt blir tolket som tegn på at endetiden er forestående, og martyrdøden vil gi evig frelse.

Organisering og forholdet til An-Nuṣrah-fronten og al-Qaida[rediger | rediger kilde]

Abu Bakr al-Baghdadi har ledet ISIL siden 2010.

Ledelse[rediger | rediger kilde]

ISILs ledere har vært:

  • Abu Musab al-Zarqawi (drept i 2006)
  • Abu Ayyub al-Masri (drept i 2010)
  • Abu Abdullah al-Rashid al-Baghdadi (drept i 2010)
  • Ibrahim Awwad Ibrahim Ali al-Badri al-Samarrai fra 2010. Han tok da i bruk navnet Abu Bakr al-Baghdadi,[2][9] som viser til den første kalifen - Abu Bakr, og al-Baghdadi som viser tilbake tilknytning til Bagdad. I 2014 tok han navnet kalif Ibrahim.

An-Nuṣrah-fronten[rediger | rediger kilde]

ISIL i sin nåværende form oppstod da organisasjonen fra Irak slo seg sammen med An-Nuṣrah-fronten i Syria, ettersom begge var tilknyttet Al Qaida. Før dette opererte gruppene på hver sin side av den syrisk-irakiske grensen. Al-Baghdadi kom etterhvert i konflikt med lederen for Nusra-fronten, Abu Mohammed al-Jawlani, som var motstander av sammenslåingen av de to organisasjonene[10]. Sistnevnte klagde dette inn for al-Qaida-leder Ayman al-Zawahiri, som tok Jawlanis side i striden og annullerte sammenslåingen mellom ISIL og An-Nusra-fronten. Etter dette gikk ISIL til direkte angrep på An-Nusra-fronten for å jage den ut av områdene de holdt i Syria, en kamp ISIL vant klart. I følge rapportene skal ISIL i juni 2014 ha kontroll på over 80 % av krigerne til An-Nusra-fronten i Syria, og er dermed sterkt involvert i borgerkrigen i Syria. Her regnes ISIL som en av de største og viktigste geriljagruppene som kjemper mot styrkene til president Bashar al-Assad.[5]

Den fiendtlige overtakelsen av An-Nusra-frontens territorium og personell gjorde at al-Qaida sentralt kuttet alle bånd til ISIL i februar 2014 etter en åtte måneders maktkamp, noe som er påfallende siden en av ISILs forgjengerorganiasasjoner var nettopp gruppen al-Qaida i Irak. I følge rapporter tar nå al-Qaida avstand fra gruppen - angivelig fordi de mener ISILs krigere bedriver overdreven voldsbruk[11]. 25. juni 2014 rapporterte Aftenposten at Nusra-fronten hadde sverget troskap til ISIL,[12] men det er ikke noe som tilsier at det er riktig.

Forhold til sjiaislam og andre religioner[rediger | rediger kilde]

En annen vesentlig forskjell mellom al-Qaida og ISIL er strategien mot folk og regimer som anses som vantro. Dette omfatter blant annet alle sjiamuslimer, sunnimuslimske sufier og ulike religiøse minoriteter. Mens al-Qaida har hatt hovedfokus på vestlige mål (retorisk omtalt som «korsfarere og jøder»); å unngå splittelse mellom sunni og sjia; og har hatt en ikke-angrepspakt med den mektigste sjiamuslimske staten - Iran, har ISIL blitt kjent for det motsatte: Total krigføring mot det de anser som sjia-styrker i et område som tabloid kan defineres som strekningen mellom Beirut og Bagdad. Etter alle amerikanske og andre vestlige styrker trakk seg ut fra Irak i 2011 har dette blitt svært tydelig:

  • I borgerkrigen i Syria kjemper ISIL mot Bashar al-Assad sitt regime. Assad er alawitt, og regimet har vært en alliert av Iran i mange tiår. Da Iran sendte inn soldater og den libanesiske sjiamilitsen Hizbollah for å kjempe på Assad sin side, fikk borgerkrigen en klar religiøs dimensjon.
  • I Irak har regjeringen siden 2006 vært ledet av sjiamuslimen Nouri al-Maliki, og landet er nå en offisiell alliert av Iran. Sunnimuslimene, som utgjør rundt 20 % av befolkningen i Irak, er blitt marginalisert i forhold til makten de hadde tidligere.

Begge steder er det et offisielt mål for ISIL å styrte disse regimene, og Iran med dets allierte i Hizbollah, al-Assad-regimet i Syria og den irakiske regjeringen er erklærte hovedfiender. Det er hovedsakelig disse ISIL kjemper mot, da det ikke finnes vestlige styrker i regionen ISIL definerer som «sin».

ISIL bekjemper også det de anser som vranglære i folkelig islam. De har flere steder sprengt gravminner der avdøde muslimske ledere, spesielt sufier, blir besøkt.[13] Sunnimuslimsk milits knyttet til naqshbandi-sufiene har kjempet mot ISIL flere steder i Irak.[14]

ISIL har videre gjennomført en rekke angrep på tilhengere av andre religioner. Dette har rammet tilhengere av de kristne kirkene i området, men i særlig grad yezidiene i Syria og Irak, som regnes som frafalne, og derfor anses som legitime mål.[15][16]

Krigføringen[rediger | rediger kilde]

Syria[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Borgerkrigen i Syria

Irak[rediger | rediger kilde]

Områder ISIL og andre sunnimuslimske grupper har kontrollen over er vist med rødt.
Laget av Haghal Jagul.

Kartet oppdateres jevnlig, men er ikke nødvendigvis riktig på ethvert tidspunkt. På noen frontavsnitt gir partene avvikende opplysninger. Store deler av områdene er ørkenområder, og det er uklart om noen kontrollerer dem på noen måte. Grenselinjene er her i praksis ikke eksisterende. De fleste i området bor langs de store elvene Tigris og Eufrat, og sideelver. For å se tidsutviklingen på flere datoer, kan en klikke på bildet for å åpne det i en egen fane.
Den militære situasjonen i Syria og Irak. For å se tidsutviklingen på flere datoer, kan en klikke på bildet for å åpne det i en egen fane.
Laget av Haghal Jagul:

██ Kontrollert av ISIL

██ Kontrollert av syriske opprørsstyrker.

██ Kontrollert av syriske regjeringsstyrker

██ Kontrollert av irakiske regjeringsstyrker

██ Kontrollert av syriske kurdere

██ Kontrollert av irakiske kurdere.

Våren og sommeren 2014 flyttet ISIL noen av sine styrker ut av Syria og inn i Irak.[2] Organisasjonen hevdet å ha tilstedeværelse i en rekke provinser i Irak, og deres selverklærte hovedstad var tidligere Baqubah like nord for Bagdad.[17][18][19][20] Vinteren 2014 tok organisasjonen kontroll over Fallujah og deler av byen Ramadi.[5]

ISIL hadde vært tilstedeværende i storbyen Mosul i Irak siden omlag 2008. Der fungerte den som en slags mafiagruppe, som krevde beskyttelsespenger av en stadig økende del av befolkningen. Selv politiet skal ha betalt. Personell fra ISIL var velorganisert i byen og hadde store og godt bevæpnede mannskaper. 10. juni 2014 satte ISIL-styrkene i Mosul ut kontrollpunkter over hele byen og tok kontroll over offentlige bygninger. Det skjedde nesten uten motstand.[5][21][9] Organisasjons styrker tok kontroll over bl.a. den lokale flyplassen, offentlige kontorer og to TV-kanaler. 1400 fanger ble sluppet ut av lokale fenglser.[22] Gruppen tok også kontroll over mengder med amerikansk produsert militært utstyr som pansrede kjøretøyer og helikoptre.[23] ISIL-styrkene plyndret sentralbanken i Mosul og tok kontroll over så mye som 500 milliarder irakiske dinarer, ca. 429 millioner amerikanske dollar.[24] De ødela sjia-moskeer, kirker og andre religiøse templer i byen, og inventaret ble solgt. Store deler av befolkningen flyktet til kurdiske områder. Befolkningen som tidligere var en blanding av folkeslag og religiøse grupper, ble på kort tid kun befolket av sunnimuslimske arabere.

11. juni 2014 ble det også meldt om at gruppens soldater hadde kontroll over oljebyen Baiji, der Iraks største oljeraffineri ligger.[2] 11. juni 2014 erobret gruppen byen Tikrit.[25] To dager senere, 13. juni, ble det meldt at organisasjonen også hadde erobret byene Jalawla og Saadiya.[26] 15. juni spredde ISIL bilder via Twitter, som viste at organisasjonen hadde henrettet 1700 irakiske soldater de hadde tatt til fange.[27] En irakisk talsmann bekreftet hendelsen, mens andre er i tvil om bildenes ekthet.[27]

16. juni 2014 ble det kjent at ISIL hadde tatt kontroll over byen Tal Afar.[28] 18. juni angrep ISIL-styrker oljeraffineriet i byen Baiji og havnet i kamp med irakiske vaktstyrker.[29] Etter flere dagers kamp hevdet ISIL at de hadde erobret anlegget.[30] 20. juni bekreftet amerikanske myndigheter at ISIL hadde tatt kontroll over et av Saddam Husseins gamle anlegg for produksjon av kjemiske våpen, ca. 70 kilometer nordvest for Bagdad.[31] Det er i flere tilfeller ikke klart om det er ISIL eller andre samarbeidende opprørsgrupper som har tatt kontroll over byene.[32]

28. juni 2014 iverksatte regjeringsstyrkene i Irak motangrep for å gjennerobre Tikrit,[33] men med begrensede resulter. I september 2014 startet USA og deres allierte bombing av områder kontrollert av ISIL. I mars 2015 tok irakiske styrker kontrollen over store deler av Tikrit.[34]

Kurdistan[rediger | rediger kilde]

Irakiske regjeringsstyrker trakk seg i juni og juli 2014 ut av store områder der ISIL rykket fram. Peshmerga-styrker fra Kurdistan overtok regjeringstyrkenes stillinger blant annet på på Ninevesletta og i Kirkuk. Men i august 2014 gikk ISIL også til angrep på Sinjar-området. Peshmerga-styrkene flyktet og hundretusener av sivile, hovedsakelig kurdiske yezidier flyktet opp på selve Sinjar-fjellet. Derfra ble de etterhvert reddet ned av styrker fra den kurdiske Rojava-regionen i Syria. Mange tusen yezidier ble imidlertid massakrert og tusenvis av kvinner tatt til fange av ISIL for å selges som slaver i Mosul og Raqqa.

ISIL fortsatte å rykke fram mot de kristne bosettingene på Ninevesletta, herunder assyrernes viktigste by Qaraqosh. Også her måtte peshmerga-styrkene trekke seg tilbake. I midten av august sto ISIL bare 30 kilometer fra den kurdiske hovedstaden Arbil. Etter å ha erobret den viktige Mosul-demningen truet de også storbyen Dohuk lenger nord. På dette tidspunktet satte USA, Frankrike og andre land inn flystyrker til støtte for peshmerga-styrkene. ISILs offensiv mot Kurdistan stanset opp, og kurdiske styrker har siden gjenerobret de fleste områdene øst for Tigris og omringet Mosul fra tre kanter.

I desember 2014 ble det startet en offensiv for å gjenerobre Sinjar, ISIL ble drevet tilbake, men i mars 2015 foregår det fortsatt harde kamper i Sinjar by. Peshmerga-styrkene samarbeider nært med en internasjonal koalisjon som bidrar med flystøtte, våpen og våpeninstruktører. Kurdiske styrker fra Tyrkia og Syria, tilhørende Kurdistans arbeiderparti (PKK), har spilt en viktig rolle, til tross for det spente forholdet som har rådd mellom PKK og de kurdiske partiene i Irak.

Libya[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Borgerkrigen i Libya

I slutten av oktober 2014 tok 800 soldater kontroll over den libyiske byen Derna. De hevdet å være underlagt Abu Bakr al-Baghdadi og ISIL.[35]

Nigeria[rediger | rediger kilde]

I mars 2015 ble Boko Haram nord i Nigeria knyttet til ISIL.[36]

Finansiering[rediger | rediger kilde]

Det har vært uklart hvordan ISIL har vært finansiert, men materiale som ble beslaglagt i Nord-Irak i juni 2014 kaster noe lys over dette. Det ser ut til at organisasjonen ikke er avhengig av ekstern finansiering, men baserer seg på inntekter fra oljesalg, smugling, utpressing, ran og smugling av arkeologiske funn.[37][38][39] Ved erobringen av Mosul skal gruppen ha fått kontroll over store verdier.[40] Bosettingen i okkuperte områder avkreves skatt på opp til 25% av inntektene.

Gruppen skal motta støtte fra en rekke privatpersoner i sunnimuslimske Gulfstater.[41] I et intervju[42] beskyldte Iraks sjiamuslimske statsminister Nouri al-Maliki i tillegg de sunnimuslimske statene Saudi Arabia og Qatar for å støtte ISIL.[43][44]

Det tyrkiske opposisjonspartiet Det republikanske folkepartiet (CHP) og flere tyrkiske medier har en rekke ganger beskyldt det tyrkiske regjeringspartiet Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) for å ha væpnet og finansiert ISIL. AKP har avvist disse påstandene. Den kurdiske nettavisen Kurdistan24 hevder i juli 2014 at AKP skal bistå ISIL med et område i Istanbul, som kan disponeres som treningsleir.[45]

Norsk tilknytning[rediger | rediger kilde]

Terroralarmen i juli 2014[rediger | rediger kilde]

Leder av PST, Marie Benedicte Bjørnland.

Torsdag 24. juli 2014 holdt justisminister Anders Anundsen en pressekonferanse sammen med politiet og leder av Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Benedicte Bjørnland.[46] PST hadde mottatt informasjon om at islamister og jihadister med tilknytning til en gruppe i Syria, planla en terroraksjon mot Norge.[46] Minst fire menn med tilknytning til organisasjonen Den islamske staten Irak og Levanten (ISIL), som hadde deltatt i kamphandlinger på bakken i Syria,[47][48] hadde planlagt å ta seg inn i et privat hjem, drepe en tilfeldig familie, filme ugjerningen og legge videoen ut på internett.[49][50][51]

En lignende metode ble brukt 1. mars 2014, da åtte terrorister drepte 27 og skadet 109 på togstasjonen i Kunming i provinsen Yunnan, sørvest i Kina.[52][53] Den 18. september 2014 skal et lignende terrorangrep ha blitt forhindret i Australia; der slo tungt bevæpnet politi til mot 25 private adresser i Sydney og Brisbane.[54] Også denne trusselen var knyttet til ISIL;[55] et medlem av organisasjonen ble dømt for å ha planlagt «demonstrative drap», deriblant en offentlig halshugging.[56] Leder av Stortingets 22. juli-komité, Knut Arild Hareide (KrF), dro paralleller mellom ISIL og bestialiteten i nazismens tenkning.[57] Om lag 20 norske islamister – asylsøkere og personer uten lovlig opphold, ble pågrepet, utvist og umiddelbart sendt ut av Norge.[58]

Den 18. juli ble PST og Etterretningstjenesten (Felles kontraterrorsenter) varslet om en potensiell trussel av to samarbeidende utenlandske tjenester, og regjeringen ble orientert 22. juli. Regjeringens sikkerhetsråd varslet offentligheten om forholdet den 23. juli.[47] Det ble slått riksalarm, og beredskapen ble satt til høyeste nivå over hele landet.[47] Den 31. juli varslet Justis- og beredskapsdepartementet, PST og Politidirektoratet at farenivået var redusert, og beredskapstiltakene ble avviklet.[47]

Tiltak mot islamisme[rediger | rediger kilde]

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

De 19. oktober 2014 hevdet PST at minst 60 norske borgere har reist til Syria og Irak de siste årene, for å kjempe for ISIL, enten som krigere eller for å yte indirekte hjelp.[59] 10 av disse er drept,[59] mens omkring 20 er kommet hjem til Norge.[60] Den 5. august 2014 ble opplysningene bekreftet av leder for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen.[61] Den 2. desember oppgraderte PST antallet fremmedkrigere til mellom 100 og 140, hvorav 12 er drept og omkring 20 er kommet tilbake til Norge.[62]

Den 10. juni 2014 åpnet regjeringen for å straffe dem som deltar i krigen i Syria;[63] samme dag ble det lagt frem en handlingplan på 30 punkter for å oppdage og hindre islamistisk radikalisering blant ungdom.[63][64]

Bruk av terrorparagrafen[rediger | rediger kilde]

Den 27. mai 2014 ble tre personer pågrepet i Norge av PST, mistenkt for å tilhøre ISIL.[65] De tre, med bakgrunn fra henholdsvis Somalia og det tidligere Jugoslavia, ble siktet på grunnlag av skjellig grunn til mistanke om overtredelse av straffelovens § 147d, om deltagelse i — eller ytelse av støtte til - en terrororganisasjon.[65]

Den 29. juni 2014 fikk den chilensk-norske islamisten Bastian Alexis Vasquez fra Skien frosset bankkontoen i henhold til straffeprosessloven §202d, og ble siktet etter paragrafen.[66] I en video stod han fram som ISIL-soldat i Irak, og fortalte om sin deltagelse i angrep blant annet på en irakiske politistasjon.[67][68] I 2012 la han ut en hatvideo mot det norske kongehuset og statsminister Jens Stoltenberg.

Den 5. september var 15 norske Syria-krigere siktet etter «terrorparagrafen» eller straffeloven §147a.[60]

Den 16. og 17. oktober 2014 fikk Abu Aluevitsj Edelbijev og Abdul Hakim Sanchez Hammer – begge fra Fredrikstad, frosset bankkontoene.[69] Begge hadde vært i Syria i over et år, hadde støttet ISIL på sosiale media, og ble siktet etter samme paragraf.[70][71][72]

Trusselvurderingen i november 2014[rediger | rediger kilde]

Leder av Stortingets justiskomité, Hadia Tajik.

Den 5. november 2014 oppdaterte PST sin trusselvurdering.[73] Bakgrunnen var en tale av ISILs talsmann Abu Muhammad al-Adnani fra 8. juli 2012 som ble gjort offentlig 21. september 2014,[74] samt terrorangrepet mot parlamentsbygningen i Ottawa, Canada, som ble utført 22. oktober 2014 av en soloterrorist.[75][76] PST anså det som sannsynlig at ISIL ville forsøke å utføre et terrorangrep på Norge innen 12 måneder.[73][77] Målet denne gangen var militært personell, ansatte i politiet og sentrale norske politiske beslutningstakere.[73][77][78]

Politiets ledelse oppfordret ansatte til ikke å bruke uniform mer enn strengt nødvendig;[77] deriblant ble uniformsbegrensning vurdert av landets politijurister.[77] Den 21. november ba politidirektør Odd Reidar Humlegård om samtykke fra Justis- og beredskapsdepartementet om å bevæpne norsk politi inntil videre;[79] samme dag godkjente Anders Anundsen midlertidig bevæpning i inntil fire uker.[80] Bevæpningen trådte i kraft 25. november 2014 kl 8;[81] den 17. desember 2014 ble den forlenget til 15. februar 2015,[82] den 13. februar ble den forlenget til 19. april 2015,[83] den 9. april ble den forlenget til den 7. juni 2015,[84] og den 29. juli ble den forlenget til 20. august 2015.[85]

Politidirektoratet ønsket ikke en generell bevæpning;[86] det ønsket heller ikke landets politimestere.[87] Den 18. august 2014 la regjeringen ut på høring en ny våpeninstruks som åpnet for generell bevæpning av politiet.[88] Den 20. november varslet Venstre et representantforslag om å ikke åpne for generell bevæpning.[89] Den 8. desember 2014 ble det klart at Arbeiderpartiet støttet Venstre, og at generell bevæpning dermed manglet flertall på Stortinget.[90] I justiskomiteens innstilling til Stortinget trakk regjeringspartiene den 5. mai 2015 tilbake forslaget.[91]

Uniformsbegrensninger ble også vurdert av Forsvaret,[92] og vernepliktige soldater ble fritatt fra plikten å bære uniform på reiser.[93] Statsminister Erna Solberg varslet sikkerhetstiltak mot bygninger tilknyttet politi og forsvar, såvel som symbolbygg knyttet til politiske beslutninger;[94] for Stortingets del ble det iverksatt flere hundre tiltak mot 24 ulike trusselscenarioer.[95]

Leder av Stortingets justiskomité 2013–2017, Hadia Tajik (Ap), uttalte at hun forutsatte at regjeringen satte i verk nødvendige tiltak for å hindre et terrorangrep på norsk jord.[96] Både Solberg og Tajik presiserte at ISIL ikke skal diktere norsk sikkerhetspolitikk.[97] Den 30. oktober 2014 besluttet regjeringen at Norge skal bidra militært til den internasjonale koalisjonen mot ISIL i Irak,[98] med 120 soldater til kapasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker.[98]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://prorevnews.blogspot.no/2014/09/size-of-isis-triples-in-one-day.html
  2. ^ a b c d e (no) «- Byen falt som et fly uten motor». Dagbladet. 11. juni 2014. Besøkt 11. juni 2014. 
  3. ^ (en) «What is ISIS?». The wall street journal. 12. juni 2014. Besøkt 23. juni 2014. 
  4. ^ (en) Tharoor, Ishaan (18. juni 2014). «ISIS or ISIL? The debate over what to call Iraq’s terror group». The Washington post. Besøkt 23. juni 2014. 
  5. ^ a b c d (no) [«Desperat kamp for å stanse ISIL i Nord-Irak». Dagbladet. 10. juni 2014. Besøkt 11. juni 2014. 
  6. ^ NRK - Maliki hardt ut mot Iraks president (11.8.2014)
  7. ^ Losing Iraq (Amerikansk dokumentar fra 2014)
  8. ^ Jonathan Thybjerg: Er det bare navnet som er islamsk? Stavanger Aftenblad, 27.2.2015, side 22f.
  9. ^ a b (no) «– Soldatar skifta til sivil og stakk av frå Mosul». NRK. 11. juni 2014. Besøkt 11. juni 2014. 
  10. ^ (no) NRK.no - Abu Bakr al-Baghdadi – nådelaus krigar og dyktig strateg (11.06.2014)
  11. ^ (no) Aftenposten.no - ISIL-lederen utpekes som verdens mektigste jihadist (12.06.2014)
  12. ^ (no) Aftenposten.no - Nusrafronten og ISIL slår seg sammen (25.06.2014)
  13. ^ (en) «Iraq: ISIS Kidnaps Shia Turkmen, Destroys Shrines». Human Rights Watch. 28. juni 2014. Besøkt 30. juni 2014. 
  14. ^ (en) Namaa, Kamal (23. juni 2014). «Iran rejects U.S. action in Iraq, ISIL tightens Syria border grip». Reuters. Besøkt 30. juni 2014. 
  15. ^ (en) «ISIL militants commit massacre in Yezidi village, north Syria, killing 40». AraNews. 30. mai 2014. Besøkt 23. juni 2014. 
  16. ^ (en) Tüzün, Rima (20. juni 2014). «ALARMING STATEMENT BY ISIS ON AL-HASAKA – What plans ISIS NeXT?». Mesop. Besøkt 23. juni 2014. 
  17. ^ (en) «Situation Called Dire in West Iraq». Washington Post, 2006-SEP-10.
  18. ^ (en) «Anbar Picture Grows Clearer, and Bleaker». Washington Post, 2006-11-28
  19. ^ (en) «Reporting under al-Qaida control - Blogging Baghdad: The Untold Story - MSNBC.com». Onthescene.msnbc.com. Besøkt 28. oktober 2009. 
  20. ^ (en) Engel, Richard (17. januar 2007). «Dangers of the Baghdad plan - World Blog - msnbc.com». Worldblog.msnbc.msn.com. Besøkt 28. oktober 2009. 
  21. ^ (no) «Opprørere har tatt kontroll over Mosul i Irak». VG. 10. juni 2014. Besøkt 20. juni 2014. 
  22. ^ (no) [«Irakisk by i opprørernes hender: slapp fri 1400 fanger». NRK. 10. juni 2014. Besøkt 20. juni 2014. 
  23. ^ (no) «ISIL skal ha kapret store mengder amerikansk-produserte våpen». NRK. 12. juni 2014. Besøkt 20. juni 2014. 
  24. ^ (no) «Ble verdens rikeste terrorgruppe over natten». Tv2. 12. juni 2014. Besøkt 20. juni 2014. 
  25. ^ (no) «Irakisk politi: Islamister har tatt kontroll over Tikrit». VG. 11. juni 2014. Besøkt 20. juni 2014. 
  26. ^ (no) «ISIL har erobret nye områder nær Bagdad». NRK. 13. juni 2014. Besøkt 20. juni 2014. 
  27. ^ a b (no) «ISIL hevder de har henrettet 1700 mennesker». VG. 15. juni 2014. Besøkt 20. juni 2014. 
  28. ^ (no) «Arabiske ledere er «ekstremt bekymret» over situasjonen i Irak». NRK. 16. juni 2014. Besøkt 20. juni 2014. 
  29. ^ (no) «Drama i Irak: Angrep landets største oljeraffineri». VG. 18. juni 2014. Besøkt 20. juni 2014. 
  30. ^ (no) «ISIL: – Full kontroll over Iraks største oljeraffineri». NRK. 24. juni 2014. Besøkt 24. juni 2014. 
  31. ^ (no) «USA: Irakiske opprørere erobret anlegg for kjemisk våpen». VG. 20. juni 2014. Besøkt 20. juni 2014. 
  32. ^ (en) «Map: ISIL's path through Iraq». Al Jazerra v/Sam Koebrich og Mohsin Ali. 22. juni 2014. Besøkt 23. juni 2014. 
  33. ^ Nrk: Irakiske soldater omringer Tikrit, 28. juni 2014 - http://www.nrk.no/verden/_-irakiske-soldater-omringer-tikrit-1.11804138
  34. ^ NTB: Erklærer seier over IS i Tikrit. Iraks statsminister Haidar al-Abadi sier at irakiske styrker har gjenerobret Tikrit fra opprørsgruppa Den islamske staten (IS), Stavanger Aftenblad, 31. mars. 2015.
  35. ^ «Libyan city declares itself part of Islamic State caliphate». CP24. 
  36. ^ Ritzau: Boko Haram sværger troskab til Islamisk Stat, Terrorgruppe i Nigeria slår sig til Islamisk Stat, oplyser Reuters, Politiken, København, 7,3,2015 - http://politiken.dk/udland/fokus_int/fokus_IS/ECE2578056/boko-haram-svaerger-troskab-til-islamisk-stat/
  37. ^ (en) «How an arrest in Iraq revealed Isis's $2bn jihadist network». Guardian. 15. juni 2014. Besøkt 16. juni 2014. 
  38. ^ (en)Chulov, Martin (15. juni 2014). «Iraq arrest that exposed wealth and power of Isis jihadists». The Guardian. Besøkt 16. juni 2014. 
  39. ^ (no) NRK.no - Skal ha stjålet over to milliarder fra banker i Mosul (23.06.2014)
  40. ^ (no) «Irak-opprørerne ble «verdens rikeste» terrorister over natt». VG. 12. juni 2014. Besøkt 17. juni 2014. 
  41. ^ (en) Syria's top Islamist and jihadist groups. France 24.
  42. ^ (en) Saudi Arabia, Qatar fueling terrorism in Iraq: Maliki. PressTV. March 8, 2014
  43. ^ (en) Iraqi PM Maliki says Saudi, Qatar openly funding violence in Anbar. Reuters. March 9, 2014
  44. ^ "(en) Maliki: Saudi and Qatar at war against Iraq". Al Jazeera. March 9, 2014
  45. ^ NRK: Terrorgruppa ISIL oppfordret til hellig krig i Istanbul, 30. juli 2014 - http://nrk.no/verden/isil-med-jihad-appell-i-istanbul-1.11855314
  46. ^ a b Gunn Evy Auestad, Siv Sandvik, Martin Herman Wiedswang Zondag, Øyvind Bye Skille: – Planar om terror mot Noreg i løpet av få dagar, NRK, 24. juli 2014
  47. ^ a b c d Gunnar Hultgren, Leif Stang: Derfor ble det slått Terroralarm. Her er historien om dramaet som utløste riksalarm i sommer-Norge., Dagbladet, 26. august 2014
  48. ^ Eirik Landsend Henriksen: Dagbladet: Trodde fire IS-terrorister var på vei til Norge i sommer, VG, 28. august 2014
  49. ^ Christine Svendsen, Ståle Hansen, Simon Solheim: mot Norge: – Fryktet ekstremister skulle drepe tilfeldig familie hjemme, NRK, 18. sepember 2014
  50. ^ Ingar Johnsrud, Lars Joakim Skarvøy, Rolf J. Widerøe, Rune Thomas Ege, Hanna Haug Røset, Eirik Landsend Henriksen: Terrortrusselen mot Norge: Fryktet IS-terrorister skulle angripe nordmenn med kniv, VG, 28. august 2014
  51. ^ Eirik Landsend Henriksen, Hanna Haug Røset: Eksperter: Knivangrep vanskelig å avverge, VG, 29. august 2014
  52. ^ Bodil Sundbye: AP: 27 døde da menn gikk berserk med kniv i Kina, VG, 1. mars 2014
  53. ^ Hanna Haug Røset, Eirik Landsend Henriksen, Lars Joakim Skarvøy, Ingar Johnsrud, Rolf J. Widerøe, Rune Thomas Ege: Metoden har blitt brukt før: Kinesiske terrorister massakrerte 29 mennesker med kniv, VG, 28. august 2014
  54. ^ «Terror raids in Bass Hill, Revesby and Regents Park as part of Australia’s largest anti-terrorism operation». dailytelegraph.com.au (News Corporation). 18. september 2014. Besøkt 19. september 2014. 
  55. ^ «Australian police carry out biggest counter-terrorism raid». BBC News. 18. september 2014. Besøkt 18. september 2014. 
  56. ^ «Australia raids over 'Islamic State plot to behead'». BBC News. 18. september 2014. Besøkt 18. september 2014. 
  57. ^ Lars Joakim Skarvøy, Ingar Johnsrud, Rolf J. Widerøe, Eirik Landsend Henriksen, Hanna Haug Røset: Terrortrusselen mot Norge: KrF-Hareide om terrortrusselen: – Må til nazismen for å finne noe mer grotesk, VG, 28. august 2014
  58. ^ NTB: Islamister utvist etter norsk terroralarm, VG, 29. august 2014
  59. ^ a b Ola Haram, Kadafi Zaman: Reiste fra Norge – ble drept i Syria og Irak, TV2, 19. oktober 2014
  60. ^ a b Gunnar Hultgren: 15 nordmenn terrorsiktet - jakt på norsk terrornettverk, Dagbladet, 5. september 2014
  61. ^ Torgeir P. Krokfjord, Frode Hansen: Nå forteller E-sjefen om nordmennene i verdens farligste terrorgruppe, Dagbladet, 5. august 2014
  62. ^ NTB: PST: Trolig har flere enn 60 reist til Syria og Irak, Dagen, 2. desember 2014
  63. ^ a b Siv Sandvik, Paal Wergeland, Runar Henriksen Jørstad: Kan bli forbudt å krige i Syria, NRK, 10. juni 2014
  64. ^ Handlingsplan mot islamisering og voldelig ekstremisme, Justis- og beredskapsdepartementet, juni 2014
  65. ^ a b (no) «Tre terrorpågrepet i Norge». Dagbladet. 27. mai 2014. Besøkt 30. juni 2014. 
  66. ^ Kristin Rivrud Møller, Runar Henriksen Jørstad, Bo Lilledal Andersen: – Reiste til Syria fordi han ble uthengt i Norge, 30. juni 2014
  67. ^ (no) «Islamist (25) fra Skien står fram i terrorvideo fra Syria». Dagbladet. 30. juni 2014. Besøkt 30. juni 2014. 
  68. ^ (no) «Nordmann (24) i terrorvideo fra grensen mellom Syria og Irak: PST skal etterforske norsk islamist». VG. 1. juli 2014. Besøkt 1. juli 2014. 
  69. ^ Kadafi Zaman, Ola Haram: Fryser formue og bankkontoer til to terrorsiktede norske IS-krigere, TV2, 21. oktober 2014
  70. ^ NTB: To nordmenn siktet for terror, Framtid i Nord, 26. november 2014
  71. ^ Dag Ole Johansen: Fredrikstad-mann terrorsiktet, Fredrikstad Blad, 26. november 2014
  72. ^ Olav Døvik, Christine Svendsen: Ytterligere to nordmenn siktet for terror, NRK, 26. november 2014
  73. ^ a b c Alf Bjarne Johnsen, Terje Helsingeng, Bjørnar Tommelstad, Camilla Svennæs Bergland: PST: Kan komme terrorangrep i løpet av det neste året, VG, 5. november 2014
  74. ^ Bjørn Martin Nordby, Camilla Bergland: Han holdt talen som fikk PST til å reagere, VG, 5. november 2014
  75. ^ Eirik Landsend Henriksen, Marianne Vikås, Lars Joakim Skarvøy: Norske Olav vitne til skuddramaet: - De skrek «Get down! Get down!», VG, 22. oktober 2014
  76. ^ Morten S. Hopperstad, Alf Bjarne Johnsen, Mattis Sandblad: Derfor gikk terroralarmen, VG, 6. november 2014
  77. ^ a b c d Bjørn Martin Nordby, Camilla Bergland: Forsker om terrortrusselen: - Kan oppfattes som vi har gått til krig, VG, 5. november 2014
  78. ^ Ola Mjaaland, Bjørnar Tommelstad, Tor-Erling Thømt Ruud, Camilla Svennæs Bergland, Jørgen Kvalsvik: PST-sjefen: Trusselen er spisset mot særlig utsatte grupper, VG, 5. november 2014
  79. ^ Martin Herman Wiedswang Zondag, Runar Henriksen Jørstad: Politidirektoratet vil la politiet bære våpen, NRK, 21. november 2014
  80. ^ Paal Wergeland: Anundsen sier ja til bevæpning, NRK, 21. november 2014
  81. ^ Levin Nestvold jr.: Politiet tar frem pistolen, Adresseavisa, 25. november 2014
  82. ^ NTB: Frykter langvarig bevæpning av politiet, Bergens Tidende, 17. desember 2014
  83. ^ Vilje Heljesen: Politiet kan fortsatt være bevæpnet, NRK, 13. februar 2015
  84. ^ Utvidar væpninga av norsk politi, NRK, 9. april 2015
  85. ^ Væpning av politiet forlenga, NRK, 29. juli 2015
  86. ^ Øyvind Bye Skille: Politidirektøren vil vente med å innføre fast bevæpning for politiet, NRK, 9. desember 2014
  87. ^ Martin Herman Wiedswang Zondag, Fredrik Lauritzen, Runar Henriksen Jørstad, Helle Fjelldalen: Ingen av politimesterne vil ha mer bevæpning, NRK, 11. oktober 2013
  88. ^ Ny våpeninstruks for politiet på høyring, Justis- og beredskapsdepartementet, nyhet, 18. auust 2014
  89. ^ NTB: Venstre vil stoppe regjeringens forslag om væpnet hverdagspoliti, NRK, 20. november 2014
  90. ^ NTB: Stortingsflertall sier nei til politi-bevæpning, Aftenposten, 7. desember 2014
  91. ^ 5. mai 2015 kl. 06:20 H og Frp går tilbake på bevæpning, NRK, 5. mai 2015
  92. ^ Hanna Haug Røset: Forsvaret vurderer uniform-begrensninger, VG, 5. november 2014
  93. ^ Hans O. Torgersen: Soldater slipper å bruke uniform på reise, Aftenposten, 6. november 2014
  94. ^ Alf Bjarne Johnsen: Erna til VG: Skjerpet sikkerhet rundt symbolbygg, VG, 5. november 2014
  95. ^ Ola Mjaaland: Stortinget: Beredt på 24 ulike trusler, VG, 6. november 2014
  96. ^ Alf Bjarne Johnsen: Tajik: Vi må alle følge rådene fra sikkerhetsmyndighetene, VG, 5. november 2014
  97. ^ NTB: Solberg: ISIL kan ikke diktere vår sikkerhetspolitikk, Agderposten, 5. november 2014
  98. ^ a b Norsk militært bidrag til den internasjonale koalisjonen mot ISIL, Statsministerens kontor, Pressemelding, 30.10.2014, Nr.: 116/2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (no) NRK.no - Irak – en varslet katastrofe (14.06.2014)
  • (no) Dagbladet.no - Hellige krigere, de skjulte alliansene og «den store satan» (14.06.2014)
  • (no) Dagbladet.no - Slik er ISILs frammarsj mot en ny islamsk stat» (23.06.2014)
  • (no) Dagbladet.no - Den nye fienden av Henrik Thune (26.08.2014)
  • (en) BBC News - Profile: Islamic State in Iraq and the Levant (ISIS) (16.06.2014)