Naqshbandi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Naqshbandi er en sufisk orden (tariqah) innen islam.

Naqshbands mausoleum i Bukhara

Det er den eneste orden innen sufismen som fører sin herkomst til den islamske profet Muhammed, via Abu Bakr as-Siddiq, den første kalifen og en av Muhammeds første følgesvenner. Noen grener av ordenen fører imidlertid sin herkomst tilbake til Alī ibn Abī Tālib, nevø til Muhammed.[1]

Ordenen fikk sitt navn etter Baha-ud-Din Naqshband Bukhari (1318–1389) og hadde sin tidlige spredning i den persisktalende verden.[2] Ordenens grunnregler er forfattet på persisk.

På 1600-tallet og 1700-tallet gjorde naqshbandi-orden innbrytninger i nordvestre Kina. På midten på 1700-tallet ble naqshbandi splittet i to sterkt rivaliserende ordener, den «stille» khufiyya-orden og den «høye» jahriyya-orden, som hadde forskjellig syn på om dhikr skulle utføres i stillhet eller ikke.[3]

De elleve Naqshbandi prinsippene[rediger | rediger kilde]

De elleve Naqshbandi-prinsippene eller "Naqshbandi-reglene eller hemmelighetene", kjent i persisk som kalimat-i qudsiya ("hellige ord" eller "dydige ord") [4] er et system av prinsipper og retningslinjer som brukes som åndelige øvelser, eller for å oppmuntre bestemte foretrukne tilstander av "å være (tilstedeværelsen spirituelt)", i henhold til Naqshbandi sufi-mystikkskolene. Det var opprinnelig åtte prinsipper som ble formulert av Sentral-Asias sufi lærd Abdul Khaliq Gajadwani (d. 1179), og tre til ble lagt til av grunnleggeren av Naqshbandi orden, Baha-ud-Din Naqshband Bukhari (1318–1389), som utgjør tilsammen elleve prinsipper totalt.[5] Begge var Khwajagan (mestere), av Sufi tariqah (orden, metodikk).

Disse prinsippene er utformet for å bli tatt i betraktning og bli brukt som spirituell praksis eller øvelser av Naqshbandi systemet, for åndelig utvikling. De praktiseres på individbasis, fagligbasis, og blir kontrollert for eventuelle endringer, samt nøye justert av en lærer som har autoritet i feltet.[6]

Prinsippene er blitt utformet av moderne vestlig publikum, ved verkene av forfatterne Idries Shah,[7][8] John G. Bennett,[9] Omar Ali-Shah[10] og J. Spencer Trimingham.[11] Disse elleve øvelsene var en viktig del av Omar Ali-Shahs arbeid med grupper av moderne Naqshbandi-tradisjonen i vesten. For eksempel var en av Ali-Shahs bøker med redigerte transkripsjoner, "The Rules of Secrets of the Naqshbandi Order", viet til nettopp dette formålet.[12]

Under følger de elleve prinsippene[13][14][15][16] som er satt opp av Idries Shah i boka "A Perfumed Scorpion".[13]

1. Hush dar dam (eller hosh dar dam) - bevissthet om å puste

Å være bevisst på å puste. Puste dypt i en naturlig rytme uten å være opptatt av å puste. Innhalere og ekshalere mens man har Gud i minne.

2. Nazar ba kadam (eller nazar bar qadam) - å se over trinnene

Å se over trinnene, dvs. å være klar over ens intensjon/hensikt. Være oppmerksom på og ikke bli distrahert fra ens mål, opprettholde bevissthet og være åpen for muligheter, slik at man gjør det rette ved riktig tidspunkt.

3. Safar Dar Watan - å reise i hjemlandet (i det indre, sjelen)

Å sette opp en indre reise, dvs. i sjelen, å observere seg selv i en frittliggende og ikke altfor kritisk måte, lære av sine feil og reise fra underverdige til prisverdige egenskaper.

4. Khilwat dar anjuman (eller khalwat dar anjuman) - å være tilbakeholden i selskap

Utvikle evner til å løsrive seg fra og distansere seg fra eksternt bråk, forstyrrelser og forvirring når man er i et selskap, og forbli rolig, kanskje ved hjelp av en zikr, en øvelse til ihukommelse av Gud. Men også være i stand til å koble tilbake ens oppmerksomhet til det ytre livet når nødvendig. Utvendig er en sufi i denne verden, mens innvendig er han eller hun med Gud.

5. Yad kardan (eller yad kard) - ihukomme (zikr), tenke på øvelsene

Å huske opplevelser som man har hatt, og tro at man er en del av en slik tilstand hvilket man kan dra ut positiv energi og styrke fra til fordel for en. Bruke indre eller vokalisert zikr (ihukommelse), eller "nevne" de guddommelige navnene, slik at man kan bli oppmerksom og årvåken så hjerte blir inklinert til Sannheten (Al Haqq).

6. Baaz gasht (eller baz gasht) - tilbakeholdenhet

Å være selvdisiplinert, for eksempel ved å dyrke kvaliteten av tålmodighet, holde sine tanker fra å forvirre når man gjentar Shahada (troshetsbekjennelsen - erklæring av Guds enhet og det å akseptere at Muhammad er Hans siste profet), å være angrende og komme tilbake til rettskaffenhet.

7. Neegar dashtan (eller nigah dasht) - vakthet, bruk av spesielle kapabiliteter

Konsentrere seg om tilværelsen til Gud. Være på vakt, våken for og åpen til spissfindige oppfatninger, positiv energi, positive muligheter og positive påvirkninger. Være på vakt over forbigående tanker.

8. Yad dashtan (eller yad dasht) - bevaring av minne, ha sans for tilværelse og kropp

Ha sans for ens tilværelse og kropp, tenke på positive minner og positive opplevelser.

9. Ukufi zamani (eller wuquf-e zamani) - tidsstopp (eller pause)

Suspendere intellekt, dømmekraft, fordommer og betingede tanker. Gjengi ens tanker og handlinger; ta et oppgjør for hvordan man har brukt tiden sin, være takknemlig for utførte rettskafne handlinger og spørre om tilgivelse for forseelser.

10. Ukufi adadi (eller wuquf-e adadi) - tellestopp (eller pause fra å telle)

Gjennomføre øvelser som involverer tall, slik som å være oppmerksom på antall av repetisjoner når man gjennomfører zikr i stillhet i hjertet sitt, og også visse former av å telle ved å bruke Abjad[17] systemet (en form for skriftsystem hvor hver bokstav står for en konsonant).

11. Ukufi qalbi (eller wuquf-e qalbi) - visualisering

Visualisere ens hjerte (Qalb), kanskje ved å forestille navnet til Gud inskribert på hjertet sitt, og identifisere med Sannheten eller med Gud.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Quest for God and Freedom: Sufi Responses to the Russian Advance in the North Caucasus. NYU Press. 2000. s. 77. 
  2. ^ «Muhammad Baha'uddin Shah Naqshband May Allah Bless His Secret and Sanctify His Soul». Naqshbandi - Sufi Way. Arkivert fra originalen 15. november 2012. Besøkt 3. august 2013. 
  3. ^ David G. Atwill, The Chinese Sultanate: Islam, Ethnicity, and the Panthay Rebellion in Southwest China, 1856-1873 (Stanford, Calif.: Stanford University Press, 2005), ss. 131-2.
  4. ^ Algar, Hamid (1976). «The Naqshbandī Order: A Preliminary Survey of Its History and Significance». Studia Islamica. Maisonneuve & Larose (44): 123–152. JSTOR 1595445. 
  5. ^ Ali-Shah, Omar (1998). The Rules or Secrets of the Naqshbandi Order. Tractus Books. s. 10. ISBN 2-909347-09-5.  Editor: Hayter, Augy.
  6. ^ Shah, Idries (1978). A Perfumed Scorpion : A Way to the Way. Octagon Press. s. 86. ISBN 0-900860-62-6. 
  7. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn PerfumedScorpion2
  8. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn OrientalMagic
  9. ^ Bennett, John G. (1995). Masters of Wisdom. Bennett Books. s. 102–4. ISBN 1-881408-01-9. 
  10. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn RulesOrSecretsAll
  11. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Trimingham
  12. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn RulesOrSecretsAll2
  13. ^ a b Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn PerfumedScorpion3
  14. ^ Shah, Idries (1992). Oriental Magic. Octagon Press Ltd. s. 74. ISBN 0-86304-017-9.  First published by Octagon Press in 1956.
  15. ^ Ali-Shah, Omar (1998). The Rules or Secrets of the Naqshbandi Order. Tractus Books. s. all. ISBN 2-909347-09-5.  Editor: Hayter, Augy.
  16. ^ Trimingham, J. Spencer (1998). The Sufi Orders of Islam. OUP USA. s. 203–204. ISBN 0-19-512058-2.  2nd revised edition. First published 1971.
  17. ^ A system whereby the letters of significant words are assigned numerical equivalents. The numbers are then added together to form a number believed to be equivalent of and representative of the concept behind the word. See mentions throughout Shah, Idries (1999). The Sufis. Octagon Press. ISBN 0-86304-074-8. First published 1964.