Henrik Thune

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Henrik Thune
Født11. november 1969Rediger på Wikidata (50 år)
Utdannet ved Universitetet i Oslo, London School of EconomicsRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, statsviter, diplomatRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Henrik Thune (født 11. november 1969) er en norsk statsviter, utenrikspolitisk forsker, skribent og tidligere diplomat.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Henrik Thune er direktør ved NOREF Senter for internasjonal konfliktløsning. Thune ble cand.polit i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1997, avla mastergrad i international relations fra London School of Economics and Political Science i 1995, og forsvarte doktorgraden i statsvitenskap (internasjonal politikk) ved Universitetet i Oslo høsten 2008. Han har vært tilknyttet Norsk utenrikspolitisk institutt som forsker, seniorforsker og forskningsleder fra september 1997. I perioden mellom 2006 og 2008 arbeidet Thune som seniorrådgiver i Seksjon for Fred og Forsoning i Utenriksdepartementet, og var i den samme perioden sentral i initieringen og oppbyggingen av Utenriksdepartementets «Refleksprosjekt»[1] , kjent som den første systematiske gjennomtenkningen av Norges utenrikspolitiske interesser og rammevilkår etter avslutningen av den kalde krigen [2]. Mellom 2010 og 2012 var Thune ansatt som prosjektleder i utenriksminister Jonas Gahr Støres sekretariat.

Thune har publisert en rekke artikler og bøker innenfor fagdisiplinen internasjonal politikk. Han har spesielt jobbet med stormaktspolitikk, norsk utenrikspolitikk og internasjonal politikk i Midtøsten. Siden 2004 har Thune også forsket på hvilken betydning nyhetsmedia og massekommunikasjon har for hvordan stater handler i internasjonal politikk.

Thune er medlem av redaksjonsrådet for tidsskriftet Samtiden og er nestleder i styret til Litteraturhuset i Oslo. Han var medlem av faggruppen bak tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenbergs forslag til økt nordisk sikkerhetspolitisk samarbeid[3]. Fra 2017 er Thune medlem av Arbeiderpartiets internasjonale utvalg[4]. Fra 2019 er han medlem i den europeiske tenketanken European Council on Foreign Relations. Thune har vært fast spaltist i Dagbladet og Aftenposten, og bokanmelder i Morgenbladet.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Dialouge and Conflict Resolution (ed.) (2015)
  • Øyeblikkets triumf : et oppgjør med den mediefikserte politikken, (2015) ISBN 9788243009219
  • Hva Norge kan være i verden (med Leiv Lunde) (2013)
  • After the CNN effect. Towards a constitutive theory of media power in international politics. (2009)
  • Norske interesser. Utenrikspolitikk i en globalisert verden (2008) (m.fl.)
  • Krigsdansen. Historien om Saddams fall (2003)
  • Global politikk. Krig, diplomati og nyhetsformidling i praksis (2002) (m.fl.)
  • The Sanctions Debate. UN Sanctions in the 1990s (2000)
  • Grenser for alt. Kritiske perspektiver på norsk utenrikspolitikk (1999) (m.fl.)
  • Etter Srebrenica. Massakre, militærmakt og moral (1998) (med Vegard V. Hansen)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]
  2. ^ https://issuu.com/cappelendamm/docs/norske_interesser_av_henrik_thune_o
  3. ^ Utenriksdepartementet (9. februar 2009). «Nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 28. februar 2017. 
  4. ^ «Internasjonalt arbeid». Arbeiderpartiet. Besøkt 18. august 2019.