Rettferdighets- og utviklingspartiet
Adalet ve Kalkınma Partisi (AKP) | |||||
---|---|---|---|---|---|
![]() | |||||
Norsk navn | Rettferdighets- og utviklingspartiet | ||||
Land | Tyrkia | ||||
Leder(e) | Recep Tayyip Erdoğan (21. mai 2017) | ||||
Generalsekretær | Fatih Şahin | ||||
Partisekretær | Haluk İpek | ||||
Grunnlegger | Recep Tayyip Erdoğan | ||||
Grunnlagt | 14. august 2001[1] | ||||
Hovedkvarter | Söğütözü Caddesi 6 Çankaya, Ankara | ||||
Antall medlemmer | 11 241 230 (26. mars 2023)[1] | ||||
Ideologi | Konservativt demokrati[2][3] Sosialkonservatisme[4][5][6] Markedsliberalisme[4] Islamsk demokati[7] Neo-Ottomanisme[8][9] | ||||
Politisk posisjon | høyresiden | ||||
Nettsted | http://www.akparti.org.tr/english, https://www.akparti.org.tr/ | ||||
Representanter: | |||||
Nasjonalforsamlingen | 291 / 600
| ||||
Borgermestre i bykommuner | 15 / 30
| ||||
Borgermestre i distriktskommuner | 742 / 1 351
| ||||
Provinsstyrerepresentant | 757 / 1 251
|
Rettferds- og utviklingspartiet[10] eller Rettferdighets- og utviklingspartiet (tyrkisk Adalet ve Kalkınma Partisi, AK Parti eller AKP,[11]) er det styrende tyrkiske politiske parti som beskriver seg selv som sentrum-høyre og konservativ. Partiet er utviklet fra en islamistisk tradisjon, men har offisielt forlatt denne ideologien til fordelt for ideen om et «konservativt demokrati».[12][13] Partiet er Tyrkias største, med 256 medlemmer i nasjonalforsamlingen. Partilederen Binali Yıldırım var statsminister, mens tidligere partileder Recep Tayyip Erdoğan er president.
Historie[rediger | rediger kilde]
Rettferdighets- og utviklingspartiet ble grunnlagt i 2001 som en sammenslutning av politikere fra flere partier samt personer som ikke tidligere hadde vært partimedlemmer. Sentrale personer som Recep Tayyip Erdoğan og Abdullah Gül kom fra den moderate delen av det islamistiske Fazilet Partisi (Dydspartiet) som var blitt forbudt av tyrkisk høyesterett. Andre kom blant annet fra Anavatan Partisi (Fedrelandspartiet) og Demokrat Parti (Det demokratiske partiet).[14][15]
Ved valget til det tyrkiske parlament 3. november 2002 oppnådde partiet 34,26 % av stemmene. På grunn av det tyrkiske valgsystemet, som har en sperregrense på 10 %, falt mange av de andre partiene ut av parlamentet. AKP fikk 363 mandater, som utgjorde 66 % av setene i nasjonalforsamlingen. Det republikanske folkepartiet var det eneste andre partiet som kom over sperregrensen ved dette valget.[16] [17]
Partileder Recep Tayyip Erdoğan var blitt nektet å stille til valg som følge av at han var dømt for å ha lest et islamistisk dikt på et valgmøte i 1998. Abdullah Gül ble derfor statsminister. Men gjennom en lovendring fikk Erdoğan stille til et suppleringsvalg i 2003, der han ble valgt inn i parlamentet og overtok som statsminister. Gül gikk da over til å bli utenriksminister.[15]
Ved valget til nasjonalforsamlingen i 2007 gikk partiet fram til 46,58 % av stemmene. I mandater gikk de likevel tilbake til 341 ettersom flere partier kom over sperregrensen ved dette valget.[18]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b https://www.yargitaycb.gov.tr/icerik/1095.
- ^ «Revisiting AKP's 'Conservative Democracy' as an Empty Signifier in Turkish Politics: What Purchase for 'Europeanisation'? - Basak Alpan». uaces.org. Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 7. juni 2015. Arkivert 25. desember 2018 hos Wayback Machine.
- ^ Basak Alpan. «AKP's 'Conservative Democracy' as an Empty Signifier in Turkish Politics: Shifts and Challenges after 2002». academia.edu. Arkivert fra originalen 25. desember 2018. Besøkt 7. juni 2015.
- ^ a b Cook, Steven A. (2012). «Recent History: The Rise of the Justice and Development Party». U.S.-Turkey Relations: A New Partnership to. Council on Foreign Relations: 52.
- ^ Göçek, Fatma Müge (2011). «The Transformation of Turkey: Redefining State and Society from the Ottoman Empire to the Modern Era». I.B. Tauris: 56.
- ^ Tocci, Nathalie (2012). «Turkey and the European Union». The Routledge Handbook of Modern Turkey. Routledge: 241.
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. mars 2016. Besøkt 8. juni 2015.
- ^ «Düşünmek Taraf Olmaktır». taraf.com.tr. Arkivert fra originalen 26. juni 2015. Besøkt 7. juni 2015. Arkivert 26. juni 2015 hos Wayback Machine.
- ^ Osman Rifat Ibrahim. «AKP and the great neo-Ottoman travesty». Al Jazeera. Besøkt 7. juni 2015.
- ^ http://www.dagbladet.no/kultur/erdogans-knuste-droslashm/60180927
- ^ AK Parti er offisiell forkortelse for partiet, som dokumentert i tredje kapittel i partiets program, mens AKP er forkortelsen som foretrekkes av partiets motstandere.
- ^ Duran, Burhanettin (2008). «The Justice and Development Party's 'new politics': Steering toward conservative democracy, a revised Islamic agenda or management of new crises». Secular and Islamic politics in Turkey: 80 ff.
- ^ Akdoğan, Yalçın (2006). «The Meaning of Conservative Democratic Political Identity». The Emergence of a New Turkey: 49 ff.
- ^ Halil İbrahim Yazici: The Analysis Of A Party In Key Questions:Justice And Development Party Academia.edu, hentet 10. juni 2013
- ^ a b Turkey profile (Leaders) BBC, hentet 10. juni 2013
- ^ European Court of Human Rights - case of Yumak and Sadak v. Turkey (2007) Legislationonline.com, hentet 10. juni 2013
- ^ «TÜRKİYE SEÇİMLERİ - Milletvekili Genel». Arkivert fra originalen . Besøkt 11. juni 2013. Arkivert 23. juli 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Barry Rubin (13. juni 2011): Stealth Islamism in Turkey Jerusalem Post, hentet 10. juni 2013
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (tr) Offisielt nettsted
- (en) Justice and Development Party (Turkey) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Rettferdighets- og utviklingspartiet på Twitter
- Rettferdighets- og utviklingspartiet på Instagram
- Rettferdighets- og utviklingspartiet på TikTok
- (tr) AK Kanal Arkivert 21. september 2020 hos Wayback Machine.
- (tr) AK İcraatlar