Petsjenga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kart over Petsjengaområdet, hvor grønt område er den del av Fiskerhalvøya som Finland måtte avstå til Sovjetunionen etter Vinterkrigen, mens det øvrige måtte avstås etter fortsettelseskrigen, bortsett fra det røde området, Jäniskoski som Finland solgte til Sovjetunionen i 1947 i bytte mot de tyske eiendommene sovjeterne konfiskerte i Finland
Klosterkirken i Petsjenga ca. 1890. Foto: Ellisif Wessel / Norsk Folkemuseum

Petsjenga (russisk: Печенга, skoltesamisk: Peäccam, finsk: Petsamo, eldre dansk-norsk navneform: Peisen[1]) i sørlige del av Pasvikdalen er et russisk område på 10 470 km² i distriktet med samme navn. Distriktet (med omkring 11 000 innbyggere) ligger i Murmansk oblast og grenser mot Norge. Området har tidligere hørt til Finland og kalles på finsk Petsamo. På nordsamisk brukes navnet Beahcán.

Historie[rediger | rediger kilde]

Området var opprinnelig en del av et felles norsk og russisk skatteland, men 14. mai 1826 ble grensekonvensjonen mellom Norge-Sverige og Russland undertegnet i St. Petersburg. Grensestrekningen over land mellom Norge og Russland var dermed avklart uten konfrontasjoner.

Området ble etter det russiske nederlaget i første verdenskrig overført til Finland, i henhold til freden i Tartu 14. oktober 1920. Året etter ble det funnet store nikkelforekomster i området, og disse ble fra 1935 utvunnet av canadiske og franske gruveselskaper. Det ble derfor bygget en vei fra Sodankylä i Lappland til Petsjenga/Petsamo.

Under vinterkrigen stod slaget om Petsjenga i perioden 30. november 193913. mars 1940. Dette endte med sovjetisk seier, og de sovjetiske styrkene inntok hele området. Under fredsforhandlingene i Moskva i 1940 måtte Finland avstå vestre del av Fiskerhalvøya.

Området ble okkupert av tyske styrker med utgangspunkt i Kirkenes under Operasjon Barbarossa og var under tysk okkupasjon under kampene på Murmanskfronten. Under den tyske tilbaketrekkingen i 1944 ble området okkupert av Den røde armé og området ble formelt avstått til Sovjetunionen innenfor Paristraktatene i 1947.

I byen Petsjenga lå det ortodokse Petsjengaklosteret som under fortsettelseskrigen ble evakuert til Savolax sammen med klosteret som hadde ligget på øya Valamo i Ladoga under navnet Nye Valamo kloster.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Berggrunnen tilhører Petsamo-supergruppen i Øst-Finnmarks grunnfjellsområde. Petsamo-supergruppen består av grønnsteiner med et basalkonglomerat under.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]