Ole Stein
| Ole Stein | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. feb. 1867[1] Gol[2] | ||
| Død | 27. feb. 1950[3] (83 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Ektefelle | Anlaug Stein | ||
| Barn | Asbjørn Stein | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[4] | ||
Ole Eriksen Stein (1867–1950; het Steenbraaten til 1895) var en norsk arkitekt. Han er kjent som kirkearkitekt og tegnet flere gravkapeller samt arbeidet med restaurering av kirker. Ellers sto han bak en rekke bygårder, ikke minst i Oslo.
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
Stein var fra 1886 elev ved Den kongelige tegneskole i Kristiania samtidig som han arbeidet som assistent for Henrik Nissen. I 1891–92 studerte han ved Technische Hochschule Charlottenburg i Berlin, og i 1892–93 var han assistent ved Carl Schäfers kontor i samme by.
Han var gift med klaverpedagogen Anlaug Nilssen.
Virke[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Stein hadde forskjellige korte ansettelsesforhold i begynnelsen av 1890-årene og var i 1894–97 ansatt ved Stadskonduktørens kontor i Kristiania. Deretter etablerte han egen praksis. Han var i 1912–37 overlærer i ornamentikk ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Stein hentet inspirasjon fra en rekke stilarter, men synes upåvirket av den funksjonalismen som brøt gjennom mens han virket.
I 1895 tegnet Stein Knudsengården på Bankplassen 1a (vegg i vegg med Engebret Café og for samme eier). Siden tegnet han en rekke andre bygårder forskjellige steder i Kristiania, ofte med tydelige jugendinnslag. Han hadde også oppdrag blant annet i Bergen og på Rena.
Kirkene fremviser en viss stilistisk variasjon. Lademoen kirke i Trondheim er en natursteinkirke med asymmetrisk plassert tårn. Enkelte kirker er åpenbart inspirert av stavkirker, mens andre har trekk av nybarokk.
Han var tildelt Kongens fortjenstmedalje.[5]
Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Knudsengården, Bankplassen 1a, Oslo (1895)
- Magnus Bergs gate 3, Oslo (1903)
- Gardekasernen, Slemdalsveien 5, Oslo (1904, sammen med Carl Ludwig Manskow; siden 1946 tilholdssted for Politihøgskolen, som fikk nytt bygg i 1979)
- Lademoen kirke, Trondheim (1905)
- Hovet kirke, Hol (1910)
- Mogreina kirke, Ullensaker (1912)
- Kristiania Melkeforsyning, Schweigaards gate 34, Oslo (1912, siden erstattet med det nåværende Landbrukets hus)
- Skute kirke, Søndre Land (1915)
- Rena kartonfabrikk (1915, bombet 1940)
- Ålgård kirke (1917)
- Murvilla i Tidemands gate 9, Oslo (1917–21, nå Iraks ambassade)
- Lunder kirke (restaurering 1922-24)
- Hol kirke, Hagafoss (1924)
- Frogner kirke, Sørum (1925)
- Lidar kirke, Øystre Slidre (1932)
- Gravkapell ved Eidsberg kirke (1932)
- Herad kirke, Gol (1934)
- Gravkapell ved Sørum kirke, Sørum (1934)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ KulturNav, oppført som Ole Eriksen Stein, KulturNav-ID 3fa08282-06fc-4f8b-bb51-403ad8a4fd71, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ VG, type referanse dødsannonse, utgitt 28. februar 1950[Hentet fra Wikidata]
- ^ Slekt og Datas Gravminnebase, www.slektogdata.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Arkitekt Ole Stein er avgått ved døden, 83 år gammel». Morgenbladet, 2. mars 1950.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Oslo byleksikon
- Bruun, Ole Daniel (2008). Arkitektur i Oslo (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1945-8.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ole Stein – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Artemisia.no om Ole Stein
- (no) Lokalhistoriewiki om Ole Stein
- (no) Norsk kunstnerleksikon