Grensen (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°54′49,698″N 10°44′36,107″Ø

Se pekerside for andre forekomster av Grensen som veinavn.
Grensen
Oslo domkyrka Grensen.JPG
Grensen sett mot Stortorvet og Oslo domkirke
Basisdata
NavnGrensen (120)
StrøkOslo sentrum
BydelSt. Hanshaugen
KommuneOslo
Kommunenr0301
TilstøtendeStortorvet, Møllergata, Grubbegata, Akersgata, Smedkroken, Pilestredet, Professor Aschehougs plass


Grensen (1–19, 2–20[1]) er en gate i Oslo. Den går fra Stortorvet til Professor Aschehougs plass. Tidligere het gaten Grændsegaden som senere ble forkortet til Grændsen og som i dag skrives Grensen. Navnet uttales med tonem 1 (som i «bønder»).[2]

Ruter la i 2009 planer om å gjøre gaten bilfri.[3]

Utvalgte bygninger[rediger | rediger kilde]

Grensen 1 er Stortorvets Gjæstgiveri, et bindingsverkhus fra 1700-tallet hvor det drives restaurant. Bygningen ligger med hjørnet ut mot Stortorvet. Stortorvets Gjæstgiveri er et fredet kulturminne.[4]

Stortorvets Gjæstgiveri og C.A. Benneches vin- og brennevinsforretning i den tidligere gården i nummer 3 fotografert ca.1895-1900. Foto: Ukjent/Oslo Museum  Stortorvets Gjæstgiveri og C.A. Benneches vin- og brennevinsforretning i den tidligere gården i nummer 3 fotografert ca.1895-1900. Foto: Ukjent/Oslo Museum
Stortorvets Gjæstgiveri og C.A. Benneches vin- og brennevinsforretning i den tidligere gården i nummer 3 fotografert ca.1895-1900.
Stortorvets Gjæstgiveri i Grensen 1 og Morgenstierne & Eides funkisbygg i nr. 3 fotografert i 2013.
Kjøpmann Kjos’ gård i nummer 8.
Eldre bygninger i indre gårdsrom i Grensen 9.

Nummer 2 ligger på den andre siden av gaten og er en forretningsgård fra 1893 tegnet av Ove Ekman. Gården kalles gjerne Larssengården etter Johan O. Larssen som kjøpte den i 1909 og som drev utstyrsbutikk i bygningen.[5] Grensen 2 er lokalt listeført som kulturminne.[6]

Grensen 3 ligger på samme side som Stortorvets Gjæstgiveri og er en bygning i funkisstil med hjørnefasaden ut mot Grensen og Grubbegata. Bygget ble reist i 1932-33 som hovedkontor for Akers Sparebank ved arkitektene Morgenstierne & Eide.[5] Bygningen er lokalt listeført som kulturminne.[7]

Grensen 5-7 går under betegnelsen Sontumgården og er en forretningsgård reist for bilfirmaet C.E. Sontum & Co i 1899-1900, ved arkitekt Kristen Rivertz. Fasaden er ved Oscar Hoff. Gården har et indre gårdsrom som strekker seg nesten gjennom hele kvartalet. De indre bygningene ble brukt som fengsel fra 1901 til 1933. [8] I 1929 startet salmaker Jørgen Jørgensen fabrikken Norrøna i andre etasje i nr.7.[5][9] Også Sontumgården er lokalt listeført som kulturminne.[10]

Grensen 8 har navnet Kjøpmann Kjos’ gård og er en gammel kjøpmannsgård. Den består av to gårder, den ene ble oppført cirka 1800. Den ble bygget om i 1879 av arkitekt Hjalmar Welhaven.[11] Gården som vender mot gaten kan spores tilbake til 1700-tallet.[5]Grensen 8 er lokalt listeført som kulturminne.[12]

Grensen 9 er en forretningsgård av nyere dato, fra 1982, tegnet av Kari Nissen Brodtkorb. I bakgården holdt tidligere Miljøhuset til. Her ligger eldre bindingsverkhus som antakelig er fra begynnelsen av 1800-tallet. Både nummer 9 og bakgården i 9b er lokalt listeført som kulturminne.[13]

Brødrene Wolds gård i nummer 10 omtales også som Mona Lisa-huset etter restauranten som har lokaler i bygningen. Den ble reist for brødrene Wold i 1862-1863 etter tegninger av arkitekt Henrik Thrap-Meyer og bygget om i 1912 og 1932 ved Einar Engelstad.[11] I første etasje lå “Brødrene Wold Colonial Fedevare og Brændevinshandel“ og i 1880 åpnet Norges første telefonsentral i etasjene over; International Bell Telephone Company. [14] Også Grensen 10 er lokalt listeført som kulturminne.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 2014-07-29. Besøkt 22. august 2015. 
  2. ^ «Talefeil på buss, trikk og bane». osloby.no. 14. oktober 2010. Besøkt 5. mars 2013. 
  3. ^ Halvorsen, Bjørn Egil (7. oktober 2009), «Ruter vil ha bort bilene», Aftenposten Aften: 13 
  4. ^ Stortorvets Gjæstgiveri i Riksantikvarens kulturminnebase
  5. ^ a b c d Knut Are Tvedt side 210
  6. ^ Larssengården Arkivert 2. oktober 2013 hos Wayback Machine. i Riksantikvarens kulturminnebase
  7. ^ Oslo og Akers Sparebank - Grensen 3 Arkivert 2. oktober 2013 hos Wayback Machine. i Riksantikvarens kulturminnebase
  8. ^ Statsarkivet i Oslo i Statsarkivet i Oslo
  9. ^ Knut Are Tvedt side 397
  10. ^ Sontumgården Arkivert 2. oktober 2013 hos Wayback Machine. i Riksantikvarens kulturminnebase
  11. ^ a b Grensen - Estetiske og arkitektoniske premisser, side 8 fra Oslo kommune, prosjekt Levende Oslo
  12. ^ Bygårdsanlegg - Kjøpman Kjos´ gård - Grensen 8 Arkivert 7. oktober 2013 hos Wayback Machine. i Riksantikvarens kulturminnebase
  13. ^ Bygårdsanlegg - Grensen 9 Arkivert 7. oktober 2013 hos Wayback Machine. i Riksantikvarens kulturminnebase
  14. ^ Om Grendsen 10 fra Oslo i Neon
  15. ^ Bygårdsanlegg - Brødrene Wolds gård - Grensen 10 Arkivert 7. oktober 2013 hos Wayback Machine. i Riksantikvarens kulturminnebase

Litteratur[rediger | rediger kilde]