Grensen (Oslo)
Koordinater: 59°54′49,698″N 10°44′36,107″Ø
- Se pekerside for andre forekomster av Grensen som veinavn.
| Grensen | |||
|---|---|---|---|
Grensen sett mot Stortorvet og Oslo domkirke
|
|||
| Basisdata | |||
| Navn | Grensen (1–20) | ||
| Strøk | Oslo sentrum | ||
| Bydel | St. Hanshaugen | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Tilstøtende | Stortorvet, Møllergata, Grubbegata, Akersgata, Smedkroken, Pilestredet, Professor Aschehougs plass | ||
|
|
|||
|
|
|||
|
|
|||
|
|
|||
Grensen (1–19, 2–20[1]) er en gate i Oslo. Den går fra Stortorvet til Professor Aschehougs plass. Tidligere het gaten Grændsegaden som senere ble forkortet til Grændsen og som i dag skrives Grensen. Navnet uttales med tonem 1 (som i «bønder»).[2]
Ruter la i 2009 planer om å gjøre gaten bilfri.[3]
Utvalgte bygninger[rediger | rediger kilde]
Grensen 1 er Stortorvets Gjæstgiveri, et bindingsverkhus fra 1700-tallet hvor det drives restaurant. Bygningen ligger med hjørnet ut mot Stortorvet. Stortorvets Gjæstgiveri er et fredet kulturminne.[4]
 |
 |
|
|
Stortorvets Gjæstgiveri og C.A. Benneches vin- og brennevinsforretning i den tidligere gården i nummer 3 fotografert ca.1895-1900.
|
Stortorvets Gjæstgiveri i Grensen 1 og Morgenstierne & Eides funkisbygg i nr. 3 fotografert i 2013.
|
Nummer 2 ligger på den andre siden av gaten og er en forretningsgård fra 1893 tegnet av Ove Ekman. Gården kalles gjerne Larssengården etter Johan O. Larssen som kjøpte den i 1909 og som drev utstyrsbutikk i bygningen.[5] Grensen 2 er lokalt listeført som kulturminne.[6]
Grensen 3 ligger på samme side som Stortorvets Gjæstgiveri og er en bygning i funkisstil med hjørnefasaden ut mot Grensen og Grubbegata. Bygget ble reist i 1932-33 som hovedkontor for Akers Sparebank ved arkitektene Morgenstierne & Eide.[5] Bygningen er lokalt listeført som kulturminne.[7]
Grensen 5-7 går under betegnelsen Sontumgården og er en forretningsgård reist for bilfirmaet C.E. Sontum & Co i 1899-1900, ved arkitekt Kristen Rivertz. Fasaden er ved Oscar Hoff. Gården har et indre gårdsrom som strekker seg nesten gjennom hele kvartalet. De indre bygningene ble brukt som fengsel fra 1901 til 1933. [8] I 1929 startet salmaker Jørgen Jørgensen fabrikken Norrøna i andre etasje i nr.7.[5][9] Også Sontumgården er lokalt listeført som kulturminne.[10]
Grensen 8 har navnet Kjøpmann Kjos’ gård og er en gammel kjøpmannsgård. Den består av to gårder, den ene ble oppført cirka 1800. Den ble bygget om i 1879 av arkitekt Hjalmar Welhaven.[11] Gården som vender mot gaten kan spores tilbake til 1700-tallet.[5]Grensen 8 er lokalt listeført som kulturminne.[12]
Grensen 9 er en forretningsgård av nyere dato, fra 1982, tegnet av Kari Nissen Brodtkorb. I bakgården holdt tidligere Miljøhuset til. Her ligger eldre bindingsverkhus som antakelig er fra begynnelsen av 1800-tallet. Både nummer 9 og bakgården i 9b er lokalt listeført som kulturminne.[13]
Brødrene Wolds gård i nummer 10 omtales også som Mona Lisa-huset etter restauranten som har lokaler i bygningen. Den ble reist for brødrene Wold i 1862-1863 etter tegninger av arkitekt Henrik Thrap-Meyer og bygget om i 1912 og 1932 ved Einar Engelstad.[11] I første etasje lå “Brødrene Wold Colonial Fedevare og Brændevinshandel“ og i 1880 åpnet Norges første telefonsentral i etasjene over; International Bell Telephone Company. [14] Også Grensen 10 er lokalt listeført som kulturminne.[15]
- Grændsens Skotøimagazin, Grensen 12.
- Norske Folk-gården, Grensen 17.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 2014-07-29.
- ^ «Talefeil på buss, trikk og bane». osloby.no. 14. oktober 2010. Besøkt 5. mars 2013.
- ^ Halvorsen, Bjørn Egil (7. oktober 2009), «Ruter vil ha bort bilene», Aftenposten Aften: 13
- ^ Stortorvets Gjæstgiveri i Riksantikvarens kulturminnebase
- ^ a b c d Knut Are Tvedt side 210
- ^ Larssengården i Riksantikvarens kulturminnebase
- ^ Oslo og Akers Sparebank - Grensen 3 i Riksantikvarens kulturminnebase
- ^ Statsarkivet i Oslo i Statsarkivet i Oslo
- ^ Knut Are Tvedt side 397
- ^ Sontumgården i Riksantikvarens kulturminnebase
- ^ a b Grensen - Estetiske og arkitektoniske premisser, side 8 fra Oslo kommune, prosjekt Levende Oslo
- ^ Bygårdsanlegg - Kjøpman Kjos´ gård - Grensen 8 i Riksantikvarens kulturminnebase
- ^ Bygårdsanlegg - Grensen 9 i Riksantikvarens kulturminnebase
- ^ Om Grendsen 10 fra Oslo i Neon
- ^ Bygårdsanlegg - Brødrene Wolds gård - Grensen 10 i Riksantikvarens kulturminnebase
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Knut Are Tvedt, red. (2010). «Grensen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 209-210. ISBN 978-82-573-1760-7.
