Y-blokken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Y-blokken
Y-blokken mot Akersgata.jpg
Y-blokken, fasade mot Akersgata, sommer
Beliggenhet
NavnY-blokken
AdresseAkersgata 44
StrøkRegjeringskvartalet
KommuneOslo
Historiske fakta
FormålKontorbygg for regjeringen
EierStaten
ArkitektErling Viksjø
Ferdigstilt1970
Bygningsdata
Etasjer7

Y-blokken/Y-blokka er en del av Regjeringskvartalet og har adresse Akersgata 44 og ligger delvis over Arne Garborgs plass. Bygningen på syv etasjer pluss kjeller har et areal på 21 905 m² og sto ferdig i 1970. Gavlveggen mot Akersgata er utsmykket med dekorasjonen «Fiskerne» av Carl Nesjar, sandblåst direkte inn på veggen etter skisser av Pablo Picasso, og på veggen i foajeen finnes «Måken» som er laget med tilsvarende teknikk. Bygningen har navn etter Y-formen sett fra luften, som den fikk for å skape to adskilte plasser foran Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek, to bygninger som etter arkitektens mening sammen danner en arkitektonisk disharmoni som skjærer i øynene.[1] Bygningen har den samme rasterfasaden som Høyblokken. De to nederste etasjene er trukket tilbake, bak en søylerekke.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Skisser av Erling Viksjø fra presentasjonen av høyblokken i Byggekunst 1-1959. Viksjø viste allerede i 1959 hvordan han ønsket å bruke den fremtidige Y-blokken som visuelt skille mellom Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek.

Arkitekt Erling Viksjø vant arkitektkonkurransen i 1939.[2] Bygget ble planlagt allerede i 1950-årene av Erling Viksjø som en del av prosjektet for nye regjeringsbygninger, der Høyblokken var første byggetrinn. I prosjektet lå også en bygning øst for Grubbegata, som ikke ble bygget.


I 1995 ble det foretatt en større oppussing av Y-blokken, i forbindelse med at Kulturdepartementet flyttet ut, men bygningen beholdt det opprinnelige preget. Ny statsrådsseksjon ble etablert i 5. etasje mot Grubbegata.[3] Kunnskapsdepartementet holdt til i bygningen før 22. juli 2011.

Y-blokken har vært i bruk også etter terrorangrepet 22. juli 2011. i I regjeringens beslutning om nytt regjeringskvartal i mai 2014 ble bygningen planlagt revet, men de to store integrerte kunstverkene skulle tas vare på og videre bruk av disse avklares senere. Regjeringen skrev at bygningen ble «sterkt skadet».[4] Riksantikvaren uttalte i 2018 at Y-blokkens hovedkonstruksjon og kunst er uskadet, og at universell tilgjengelighet, god brannsikkerhet, gode rømningsforhold og energieffektivitet som tilsvarer passivhus er fullt mulig å oppnå. Riksantikvaren skrev at «Høyblokka og Y-blokka er de viktigste symbolbygningene for den moderne norske velferdsstaten etter krigen.» og anbefalte bevaring.[5] Y-blokken ble godkjent for riving av fylkesmannen i november 2019.

Kritikk mot bygget[rediger | rediger kilde]

Det har vært rettet en del kritikk mot bygget med fokus på hvordan det harmoniserer med omgivelsene. I forbindelse med godkjennelsen av rivingen i november 2019 hadde Aftenposten en artikkel om dette hvor de intervjuet Ulf Grønvold, arkitekturhistoriker og tidligere direktør for Norsk Arkitekturmuseum:[6] Grønvold uttalte da følgende: «Y-blokken har vært mislykket fra dag én. Selv om Y-blokken er elegant og solid bygget, har bygget et elendig forhold til sine omgivelser. ... Arkitekt Erling Viksjø var inspirert av den sveitsiske arkitekten Le Corbusier, som var opptatt av at objektene skulle ligge fritt i parkmessige omgivelser. Det gjør ikke Y-blokken.»

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Erling Viksjø: «Det nye regjeringsbygget.» I: Byggekunst 1/1959, side 3-5, gjenopptrykt i Arkitektur N 08/11 side 24-29, også omtalt i Pedersen, side 189
  2. ^ tu.no - Etter 50 år går det ubønnhørlig mot slutten for det senmodernistiske hovedverket (14.11.2019)
  3. ^ Morten Ryen: «Y-blokken i Regjeringskvartalet – brutal skjønnhet.» Åpent rom, Statsbyggs tidsskrift, 1/2009, side 11 og 15 Arkivert 10. november 2011 hos Wayback Machine. (besøkt 11. november 2011), Bruun, side 210, Arkitekt Erling Viksjø, side 20, 22 og 36, og Beskrivelse av verneforslag …, egen paginering for hver bygning, side 1-4.
  4. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Nytt regjeringskvartal
  5. ^ Anbefaler bevaring av Høyblokka og Y-blokka. Riksantikvarens hjemmeside, 5.7.2018. Besøkt 19.2.2019.
  6. ^ aftenposten.no - Arkitekturhistoriker: – Y-blokken har vært mislykket fra dag én (12.11.2019)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]