Hopp til innhold

Svenska Margaretakyrkan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Svenska Margaretakyrkan
OmrådeOslo kommune
PlasseringHammersborg
Byggeår1925
Offisiell åpningsdato1925
Arkitektur
ArkitektLars Israel Wahlman
ByggematerialePusset tegl
Kirkerommet
Plasser350
Beliggenhet
Kart
Svenska Margaretakyrkan
59°55′01″N 10°44′49″Ø
Kirken fotografert ca. 1925-30

Svenska Margaretakyrkan er en kirke på Hammersborg i Oslo som hører til den svenske folkekirken, Svenska kyrkan. Kirken sto ferdig i 1925 og har adresse Hammersborg torg 8.

Bygningens og menighetens historie

[rediger | rediger kilde]

Svenska kyrkan startet sitt arbeid i Kristiania i 1911, da den første presten, Oscar Krook, ble sendt hit. En svensk kirkeforening ble grunnlagt i 1913. Tidlig på 1900-tallet bodde det mange svensker i byen, mer enn 13 000 i 1901 av en befolkning på rundt 225 000, i 1920 rundt 9 000 (svenske statsborgere og deres barn). Byggingen av kirken startet i 1922. Oslo kommune donerte grunnen, den svenske staten bidro med 125 000 kroner, penger fra lotterier og basarer av svensker i byen.

Arkitekt var Lars Israel Wahlman, som også har tegnet den kjente Engelbrektskyrkan i Stockholm. Kirken ligger i skrånende terreng ned mot Grubbegata, og materialene er kobberplater i spiret på det sidestilte tårnet, skiferheller i taket, pusset tegl i vegger og naturstein i sokkelen. Altertavlen fremstiller Bergprekenen og er malt av Gunnar Torhamn. Kirken har takmalerier utført av Tor Hörlin. Antallet plasser er 350. I de tre sidefløyene er det boliger for prest og gjester, inntil 1990-årene også et leserom beregnet på svenske sjøfolk i havn i Oslo. Stilen er en blanding av 1920-tallsklassisisme og nybarokk.

Kirken fikk få år før den sto ferdig navn etter den daværende svenske kronprinsessen Margareta (1872–1920), gift med kronprinsen som ble kong Gustav VI Adolf av Sverige i 1950.

Kirken ble innviet i 1925 av daværende erkebiskop i den svenske kirken, Nathan Söderblom. I 1931 ble kirkebygget overført fra kirkeforeningen til den nystiftede menigheten, Svenska Margaretaförsamlingen.

Aldershjemmet Margaretahemmet tett ved kirken sto ferdig i 1940 og ble nedlagt i 1990-årene.

Kirken ble pusset opp i 1990 under ledelse av arkitekt Ove Hirdman og det tidligere våpenhuset ble da bygget om til kapell, Mariakapellet.

Ødeleggelser

[rediger | rediger kilde]

Kirken, som ligger om lag 200 meter fra Regjeringskvartalet, ble skadet i terrorangrepene i Norge 2011. Alle vinduene, bortsett fra ett, ble slått inn. Glassmaleriene av Per Vigeland var bekostet av en innsamling blant foreldre til 5-6000 norske barn som under 2. verdenskrig daglig fikk suppe i kirken. Kirken vurderer restaurering og har tatt vare på enkeltdeler av glassmaleriene, som var blyinnfattet. Fire kunstnere fra Norge, Sverige og Finland ble invitert til å komme med forslag til løsning[1], og kirken har i dag vindu med formgiving av kunstneren Rigmor Bové med utgangspunkt i Salmenes bok salme 8: «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det?»[2]

Kirken har to større orgler samt et kisteorgel.

Orgel i romantisk stil

På galleriet i vest står det et orgel med et romantisk stilideal. Det ble bygd i 1925 av E. A. Setterquist og sønn i Ôrebro. Orglet er mekanisk med pneumatiske lader og har frie og faste kombinasjoner og ett toneomfang på 58/30. Disposisjonen består av flere transmisjoner.

Huvudverk I Svällverk II Pedal Koppel
Borduna 16’ Borduna 16’ Subbas 16’ I/P
Princial 8’ Principal 8’ Violon 16’ II/P
Flûte harmonique 8’ Rörflöjt 8’ Ekobas 16' II/I
Gedackt 8’ Salicional 8’ Borduna 8' II 16'/II
Octava 4’ Violin 8' Violoncell 8' I 4'/I
Octava 2’ Voix celeste 8' Octava 4'
Cornet 4 chor Flûte octaviante 4' Basun 16'
Trumpet 16' Salicet 4'
Trumpet 8’ Waldflöjt 2'
Oboe 8'

Orgel i senbarokkstil

Siden slutten av 2016 står det et orgel på den nordre veggen i kirkens kor. Orglet er bygd av den slovenske orgelbyggeren Tomaž Močnik i en senbarokk stil etter Gottfired Silbermann. Det har 19 stemmer og helmekanisk traktur. Orglet er stemt med en kammertone på 440 Hz og har et ulikesvevende temperatur etter Neidhardt. Manualomfanget er C-f3. Disposisjonen avviker noe fra Silbermanns ideal. De tilførte, gjenbrukte stemmene er hentet fra andre orgelbyggere fra Silbermanns samtid og er markert i disposisjonen nedenfor med *.

Huvudverk/Manual I C-f3 Öververk/Manual II C-f3 Pedal C-d1 Huvudverk/Manual 1 c-f3 Koppel
Borduna 16 Gedackt 8 Subbas 16 transmit Bordun 16 I/II
Principal 8 Quintadehn 8 Octavbass 8 transmit Principal 8 I/P
* Gemshorn 8 Principal 4 Flöttbass 8 transmit Doppelflött 8 II/P
* Doppelflött 8 * Holzflött 4 Octav 4 transmit Octav 4
Oktav 4 Cornet 3 Trompett 8 transmitt Trompett 8
Oktav 2 Nazard 3 Posaune 16
Sesquialtera 3 * Waldflött 2
Quint 3 (Sesquialtera 3) Zimbeln 1
Mixtur 3 chor Krumhorn 8
Trompett 8 Glöcklein
Rohrflött 4 Tremulant
Tremulant

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaa: Oslo. En arkitekturguide. Oslo: Universitetsforlaget, 1984, side 43-44. ISBN 82-00-05961-8
  • Ole Daniel Bruun: Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø. Kunnskapsforslaget, annen utgave 2008, side 165. ISBN 978-82-573-1945-8
  • Oslo nå. Informasjonsavis fore Oslo kommune, 2/2007
  • Oslo byleksikon, 2000-utgaven side 274

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Benedicte Blix: Må ha ny kirkekunst etter 22. juli. Artikkel i Vårt Land 21. januar 2012 side 16 og 17
  2. ^ Nya kyrkfönster - www.svenskakyrkan.se, lest 5. juni 2016

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]