Svenska Margaretakyrkan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°55′0,90840″N 10°44′48,970″Ø

Svenska Margaretakyrkan
Margaretakyrkan Oslo.jpg
Område Oslo
Plassering Oslo
Byggeår 1925
Arkitektur
Arkitekt Lars Israel Wahlman
ByggematerialePusset tegl
Kirkerommet
Plasser350
Beliggenhet

Svenska Margaretakyrkan
59°55′1″N 10°44′49″E
Kirken fotografert ca. 1925-30

Svenska Margaretakyrkan er en kirke på Hammersborg i Oslo som hører til den svenske folkekirken, Svenska kyrkan. Kirken sto ferdig i 1925 og har adresse Hammersborg torg 8.

Bygningens og menighetens historie[rediger | rediger kilde]

Svenska kyrkan startet sitt arbeid i Kristiania i 1911, da den første presten, Oscar Krook, ble sendt hit. En svensk kirkeforening ble grunnlagt i 1913. Tidlig på 1900-tallet bodde det mange svensker i byen, mer enn 13 000 i 1901 av en befolkning på rundt 225 000, i 1920 rundt 9 000 (svenske statsborgere og deres barn). Byggingen av kirken startet i 1922. Oslo kommune donerte grunnen, den svenske staten bidro med 125 000 kroner, penger fra lotterier og basarer av svensker i byen.

Arkitekt var Lars Israel Wahlman, som også har tegnet den kjente Engelbrektskyrkan i Stockholm. Kirken ligger i skrånende terreng ned mot Grubbegata, og materialene er kobberplater i spiret på det sidestilte tårnet, skiferheller i taket, pusset tegl i vegger og naturstein i sokkelen. Altertavlen fremstiller Bergprekenen og er malt av Gunnar Torhamn. Kirken har takmalerier utført av Tor Hörlin. Antallet plasser er 350. I de tre sidefløyene er det boliger for prest og gjester, inntil 1990-årene også et leserom beregnet på svenske sjøfolk i havn i Oslo. Stilen er en blanding av 1920-tallsklassisisme og nybarokk.

Kirken fikk få år før den sto ferdig navn etter den daværende svenske kronprinsessen Margareta (1872–1920), gift med kronprinsen som ble kong Gustav VI Adolf av Sverige i 1950.

Kirken ble innviet i 1925 av daværende erkebiskop i den svenske kirken, Nathan Söderblom. I 1931 ble kirkebygget overført fra kirkeforeningen til den nystiftede menigheten, Svenska Margaretaförsamlingen.

Aldershjemmet Margaretahemmet tett ved kirken sto ferdig i 1940 og ble nedlagt i 1990-årene.

Kirken ble pusset opp i 1990 under ledelse av arkitekt Ove Hirdman og det tidligere våpenhuset ble da bygget om til kapell, Mariakapellet.

Ødeleggelser[rediger | rediger kilde]

Kirken, som ligger om lag 200 meter fra regjeringskvartalet, ble skadet i Terrorangrepene i Norge 2011. Alle vinduene, bortsett fra ett, ble slått inn. Glassmaleriene av Per Vigeland var bekostet av en innsamling blant foreldre til 5-6000 norske barn som under 2. verdenskrig daglig fikk suppe i kirken. Kirken vurderer restaurering og har tatt vare på enkeltdeler av glassmaleriene, som var blyinnfattet. Fire kunstnere fra Norge, Sverige og Finland ble invitert til å komme med forslag til løsning[1], og kirken har i dag vindu med formgiving av kunstneren Rigmor Bové med utgangspunkt i Salmenes bok salme 8: «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det?»[2]

Orgler[rediger | rediger kilde]

Kirken har to større orgler samt et kisteorgel

Orgel i romantisk stil

På galleriet i vest står det et orgel med et romantisk stilideal. Det ble bygd i 1925 av E. A. Setterquist og sønn i Ôrebro. Orglet er mekanisk med pneumatiske lader og har frie og faste kombinasjoner og ett toneomfang på 58/30. Disposisjonen består av flere transmisjoner.

Huvudverk I Svällverk II Pedal Koppel
Borduna 16’ Borduna 16’ Subbas 16’ I/P
Princial 8’ Principal 8’ Violon 16’ II/P
Flûte harmonique 8’ Rörflöjt 8’ Ekobas 16' II/I
Gedackt 8’ Salicional 8’ Borduna 8' II 16'/II
Gamba 4’ Violin 8' Violoncell 8' I 4'/I
Octava 4’ Voix celeste 8' Octava 4' - Octava 2' Flûte octaviante 4' Basun 16' - Cornet 4 chor Salicet 4' - Trumpet 16' Waldflöjt 2'
Trumpet 8' Oboe 8' -

Orgel i senbarokkstil

Siden slutten av 2016 står det et orgel på den nordre veggen i kirkens kor. Orglet er bygd av den slovenske orgelbyggeren Tomaž Močnik i en senbarokk stil etter Gottfired Silbermann. Det har 19 stemmer og helmekanisk traktur. Orglet er stemt med en kammertone på 440 Hz og har et ulikesvevende temperatur etter Neidhardt. Manualomfanget er C-f3. Disposisjonen avviker noe fra Silbermanns ideal. De tilførte, gjenbrukte stemmene er hentet fra andre orgelbyggere fra Silbermanns samtid og er markert i disposisjonen nedenfor med *.

Huvudverk/Manual I C-f3 Öververk/Manual II C-f3 Pedal C-d1 Huvudverk/Manual 1 c-f3 Koppel
Borduna 16 Gedackt 8 Subbas 16 transmit Bordun 16 I/II
Principal 8 Quintadehn 8 Octavbass 8 transmit Principal 8 I/P
* Gemshorn 8 Principal 4 Flöttbass 8 transmit Doppelflött 8 II/P
* Doppelflött 8 * Holzflött 4 Octav 4 transmit Octav 4 - Oktav 4 Cornet 3 Trompett 8 transmitt Trompett 8 - Oktav 2 Nazard 3 Posaune 16 - Sesquialtera 3 * Waldflött 2 - Quint 3 (Sesquialtera 3) Zimbeln 1 - Mixtur 3 chor Krumhorn 8 - Trompett 8 Glöcklein - Rohrflött 4 Tremulant - Tremulant }

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaa: Oslo. En arkitekturguide. Oslo: Universitetsforlaget, 1984, side 43-44. ISBN 82-00-05961-8
  • Ole Daniel Bruun: Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø. Kunnskapsforslaget, annen utgave 2008, side 165. ISBN 978-82-573-1945-8
  • Oslo nå. Informasjonsavis fore Oslo kommune, 2/2007
  • Oslo byleksikon, 2000-utgaven side 274

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Benedicte Blix: Må ha ny kirkekunst etter 22. juli. Artikkel i Vårt Land 21. januar 2012 side 16 og 17
  2. ^ Nya kyrkfönster - www.svenskakyrkan.se, lest 5. juni 2016

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]