Erling Viksjø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erling Viksjø
Født4. juli 1910
Trondheim
Død2. desember 1971 (61 år)
Oslo
Gravlagt Vestre Aker kirkegård
Utdannet ved Norges tekniske høgskole
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Norsk

Høyblokken i regjeringskvartalet, 1955-58. Påbygg 1990, Viksjøs arkitektkontor ved Per Viksjø
Y-blokken fra 1970 i regjeringskvartalet, med Carl Nesjars Picasso-relieff på gavlen
Bergen rådhus, 1953-1974.
Hovedkontor for Norsk Hydro, Hydrobygget, Oslo 1960
Tromsøbrua fra 1963

Erling Viksjø (født 4. juli 1910 i Trondheim, død 2. desember 1971 i Oslo) var en norsk arkitekt. Han er kjent for en rekke monumentalbygg, særlig i Oslo. Han var med på å prege norsk arkitektur i etterkrigstiden fram til sin død. Viksjø betraktes som en av fremste arkitektene innen norsk modernisme, og Høyblokken i regjeringskvartalet blir regnet som hans viktigste verk. Det er likevel delte meninger om hans arkitektur, og deler av hans produksjon er omstridt.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han studerte arkitektur ved Norges tekniske høgskole fram til 1935. Han flyttet da til Oslo hvor han begynte hos arkitekt Ove Bang. Hos Bang var det en radikal arkitekturpolitisk tenkning, og hans arkitektkontor var blant de fremste i Norge innen funksjonalismen. Viksjø var en overbevist tilhenger av denne retningen.[2] Han deltok i arkitektkonkurransen om en ny regjeringsbygning i 1939 med prosjektet «Vestibyle», dominert av en høyblokk på 12 etasjer. Han ble kåret til en av fire vinnere, men prosjektet ble skrinlagt som følge av andre verdenskrig. Etter krigen nedsatte staten en komité til å velge hvilket av utkastene som skulle realiseres, og Viksjø fikk oppdraget.[3]

Under andre verdenskrig ledet han Bangs arkitektkontor etter Bangs død i 1942. Fra 20. april 1944 og resten av krigen satt Viksjø på Grini fangeleir. Etter krigen startet han sitt eget arkitektkontor, og vinnerutkastet til regjeringsbygningen ble hans første store oppdrag. Det ble justert flere ganger, bl. a. fordi det bevaringsverdige Empirekvartalet opptok det meste av tomten. Etter en langvarig og opphetet vernedebatt ble en redusert høyblokk oppført i årene 1955-58, og den gamle bebyggelsen revet.[3] «Y-blokken» nord for høyblokken på et «lokk» over Arne Garborgs plass inngikk i Viksjøs utbyggingsplan,[4] men ble ikke oppført før i 1969-70.

Påvirkning[rediger | rediger kilde]

Erling Viksjø var påvirket av den sveitsiske arkitekten Le Corbusier, noe som særlig kom til uttrykk i regjeringsbygningens høyblokk. Den ble delvis «frigjort» fra bakken ved å bli løftet opp på søyler eller «pilotis». Et sannsynlig forbilde var Utdanningsdepartementet i Rio de Janeiro fra 1947 av Le Corbusier i samarbeid med Oscar Niemeyer m.fl.[5] Takløsningen med skulpturelt utformede oppbygg for statsrådssal og tekniske installasjoner har referanse til Le Corbusiers Villa Savoye og hans Unité d'Habitation i Marseille.[6]

Siden innflytelsen fra Le Corbusier er så tydelig, ikke minst i forkjærligheten for betong som byggemateriale, er Viksjøs arkitektur blitt misforstått som brutalistisk. Retningen ble riktignok dyrket av Le Corbusier, og den fikk i 1950-årene navn av arkitekter som beundret hans bruk av rå betong – beton brut. Viksjøs betongoverflater er imidlertid aldri rå, men foredlet ved overflatebehandling.[5] Særlig kjent er hans patenterte naturbetong, som første gang ble brukt i regjeringsbygningen. Teknikken innebærer tilslag av rundslipt elvegrus, som blir frilagt ved sandblåsing etter en viss herdingstid. Den ble brukt i alle synlige overflater og ble utnyttet som kunstnerisk uttrykksmiddel i gavlene, i vestibylen og på veggene i trapperommene.[7] Her samarbeidet Viksjø med en rekke kjente kunstnere, og gjennom Carl Nesjar kom også Pablo Picasso til å levere tegninger til sandblåst dekor både i høyblokken og Y-blokken.[5]

Naturbetong ble også brukt i Bergen rådhus (1953–1974), Lillehammer kunstmuseum (senere kombinert med påbygg av Snøhetta) og hovedkontoret til Yara, tidligere Norsk Hydro. Han har også tegnet Tromsøbrua.

Oversikt over enkelte arbeider[rediger | rediger kilde]

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten: I et fornyet regjeringskvartal
  2. ^ «Erling Viksjø» i Store norske leksikon
  3. ^ a b Bjørn Sverre Pedersen: «Gatens arkitekturhistorie» i Juul Møller, Trygve (red.): Akersgaten, Oslo 1967, s. 146-152
  4. ^ Erling Viksjø: «Det nye regjeringsbygget». Byggekunst 1-1959, s.3
  5. ^ a b c Bente Aass Solbakken: «Erling Viksjø og regjeringsbygningen». Innledning til nettutstilling fra Nasjonalmuseet, 2010. Besøkt 13. november 2011
  6. ^ Erik Rolfsen: «Bygg for regjeringskontorer». Byggekunst 1-1959, s. 8.
  7. ^ Erling Viksjø: «Det nye regjeringsbygget». Byggekunst 1-1959, s. 4-5

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]