Øvre Slottsgate (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Øvre Slottsgate
Ovre slottsgate.jpg
Gateskilt (feilaktig stavet, se særskriving)
Basisdata
NavnØvre Slottsgate (229)
StrøkKvadraturen
BydelSentrum
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1750
TilstøtendeRådhusgata, Tollbugata, Prinsens gate, Karl Johans gate, Grensen


Øvre Slottsgate (3-29, 2-20) er en gate i Oslo sentrum. Den går mellom Rådhusgata, parallelt med Nedre Slottsgate, til Grensen. Den fikk sitt nåværende navn rundt 1750, tidligere het den Raadhusgade.

Bygninger[rediger | rediger kilde]

  • Nr.2 – Perminalen
  • Nr.3 – Sentralen, tidligere Christiania Sparebank. Oppført i 1899-1901 ved arkitekt Henrik Nissen. Tilbygget fra tidlig på 1920-tallet er av Henrik Nissen d.y.
  • Nr.4 – Forretningsgård fra 1897 tegnet av arkitekt Hagbarth Martin Schytte-Berg.
  • Nr.5 – Forretningsgård fra 1898 tegnet av Hagbarth Martin Schytte-Berg.
  • Nr.6 – Dammgården. Forlagshus ferdigstilt i 1877 ved arkitekt Ove Ekman.
  • Nr.7 og 8 – Forretningsgårder fra 1896–1898 av Ivar Cock.
  • Nr.9 – Forretningsgård oppført 1885. Norsk Undertøimagasin har hatt butikk i første etasje siden 1908.
  • Nr.10 – Forretningsgård i mur oppført 1876 ved J.E. Maurer. Grøndahls Flygel-og Pianolager hadde lokaler i bygningen fra 1911.
  • Nr.11 – Kristiania Haandværkeres Sparekasse oppført 1895–1897 ved arkitekt Ivar Cock og Olaf Lilloe.
  • Nr.12 – Hjørnegård mot Karl Johans gate; «Thunegården». Gården ble oppført 1860 og bygget om ved Ove Ekman i 1874. Gården eies av gullsmed- og urmakervirksomheten N.M. Thune.
  • Nr.14 – «Halléngården», også en hjørnegård mot Karl Johans gate. Gården ble oppført i 1875 og arkitekt var Carl Friedrich Gerhardt.
  • Nr.17 – Forretningsgård fra 1931. Arkitekter var Lars Backer og F.S. Platou.
  • Nr.18–20 – På området lå Køkeritz-Væveriet. Disse ble på 1860-tallet slått sammen til en gård. Arkitekter var Harald H. Lenschow og Christian Grosch.
  • Nr.21 – Horngården. Bygningen har også adresse Karl Johans gate 18 b-c. Forretningsbygg fra 1929–1930 ved Lars Backer. Ferdigstilt av F.S. Platou etter Backers død.
  • Nr.23 – Hjørnegård mot Karl Johans gate opprinnelig fra midten av 1800-tallet og huset Bruns Bageri. Bygget om ved arkitekt Bredo Berntsen i 1918 for Bøndernes Bank. Katti Anker Møller åpnet Norges første Mødrehygienekontor i bygningen i 1924.
  • Nr.25 – «Fabritiusgården». Bygård oppført i 1854 og sannsynligvis tegnet av arkitekt Johan Henrik Nebelong før han forlot Norge.
  • Nr.29 – Bygning oppført i 1889 ved arkitekt Christian Reuter. Den har i lange perioder vært tilholdssted for grafiske bedrifter.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]