Graham Taylor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Graham Taylor
Født 15. september 1944
Worksop, England
Klubber*
År Klubber
1962–1968
1968–1972​
Grimsby Town
Lincoln City
189 (2)
150 (1)
Trenerkarriere
År
Klubber
1972–1977
1977–1987
1987–1990
1990–1993
1994–1995
1996
1997–2001
2002–2003
Lincoln City
Watford
Aston Villa
England
Wolverhampton Wanderers
Watford
Watford
Aston Villa

* Antall seriekamper og -mål

Graham Taylor (født 15. september 1944 i Worksop, Nottinghamshire) er en tidligere, engelsk fotballtrener og -spiller. Han jobber nå i BBC Radio Five Live. Taylor er offiser av Order of the British Empire.

Spiller[rediger | rediger kilde]

Taylor spilte for to klubber i karrieren; Fra 1962 til 1968 i Grimsby Town og i Lincoln City fra 1968 til 1972. Han spilte 189 kamper for Grimsby og scora to mål, og for Lincoln spilte han 150 kamper og scora ett mål. Han måtte legge opp i 1972 på grunn av en hofteskade.

Manager[rediger | rediger kilde]

Lincoln City[rediger | rediger kilde]

Han ble den yngste manageren i ligaen da han overtok Lincoln i desember 1972, 28 år gammel. Han tok klubben til 1. plass i 4. divisjon i 1976. Lincoln City satte rekord i ligaen for flest seire, færrest tap og flest poeng.

Watford FC[rediger | rediger kilde]

Watfords nye eier, Elton John, henta Taylor i 1977 da han var 32 år. Han hadde suksess og førte klubben fra 4. divisjon til 1. divisjon på bare fem år. Han tok til og med laget til tredje runde i UEFA-cupen etter å ha blitt nummer to i ligaen (1982/83) i lagets første sesong i den øverste divisjonen. Under hans ledelse kom klubben også helt til FA-cupfinalen i 1984, men tapte 0–2 for Everton. I Taylors siste sesong, sesongen 1986/87, ble Watford til slutt nummer ni i ligaen og kom til semifinalen i FA-cupen hvor laget tapte mot Tottenham.

Aston Villa[rediger | rediger kilde]

I juni 1987 forlot Taylor jobben som manager i Watford og tok over Aston Villa som hadde rykka ned til andre divisjon sesongen før. Han første sesong endte med opprykk til første divisjon. I hans tredje sesong endte Villa på andreplass i ligaen. På grunn av suksessen han hadde hatt, tok han over England etter Sir Bobby Robson, som hadde gitt seg etter tapet mot Tyskland i semifinalen i fotball-VM 1990.

England[rediger | rediger kilde]

Fotball-EM 1992[rediger | rediger kilde]

Da Taylor overtok jobben var det mange som var skeptiske siden han ikke hadde vunnet noen store troféer. Han hadde tatt to forskjellige klubber til andreplass i ligaen og kommet til en FA-cupfinale.

Til tross for uroen, tapte England bare én av de første 23 kampene under Taylor. Tapet kom på Wembley mot Tyskland. Dog, England slet i kvalifiseringa til EM. I ei gruppe med blant annet Tyrkia, Irland og Polen klarte England bare to ganger 1–1 mot Irland og to ganger 1–0-seire mot Tyrkia. Det var bare et seint mål av Gary Lineker mot Polen som gjorde at laget kom til mesterskapet på bekostning av Irland.

I mesterskapet kom England i gruppe med Frankrike, Danmark og vertsnasjonen Sverige. De to første kampene ble spilt mot Frankrike og Danmark, og begge endte 0–0. Det betød at laget måtte vinne mot Sverige for å komme til semifinalen. Det ble også tydelig at Taylors forhold til Lineker gjorde at lagmoralen ikke var så bra. I Englands kamp mot Sverige ble resultatet tap 1–2, og Taylor bytta ut Lineker i det som ble hans siste kamp for landslaget. Mange synes det ikke det var så bra av Taylor å bytte ut Lineker da England trengte mål.

VM-kvalifisering 1994[rediger | rediger kilde]

Taylors forhold til pressen var ikke det beste, og etter at England hadde tapt 0–1 for Spania i den første kampen etter EM, avbildet avisa The Sun Taylor som en «spansk løk».

England kom i gruppe 2 med Nederland, Norge, Polen, Tyrkia og San Marino. England ble regna som favoritter i gruppa sammen med Nederland.

England begynte hjemme på Wembley mot Norge. England tok ledelsen ganske tidlig i andre omgang, men Kjetil Rekdals flotte mål gjorde at kampen endte 1–1. Etter å ha slått Tyrkia og lille San Marino 6–0 trodde man at man var tilbake på sporet igjen. I april 1993 spilte England hjemme mot Nederland og tok ledelsen 2–0 etter 24 minutter. Gleden ble ikke så stor etter at Paul Gascoigne ble skadd. Dennis Bergkamp scora like før pause for Nederland. Hjemmelaget fortsatte å kontrollere kampen og så ut til å vinne, noe som ville gjort det vanskelig for nederlenderne å kvalifisere seg etter at de hadde tapt for Norge og bare spilt uavgjort mot Polen. Men fire minutter før slutt fikk Nederland straffe og kampen endte 2–2.

De neste kampene var mot Polen og Norge. Kampen mot Polen endte 1–1 og kampen borte mot Norge endte 0–2. Etter kampen mot Norge hvor England bare hadde hatt en eneste avslutning mot mål kom pressen opp med overskrifter som «NORSE MANURE» og «OSLO RANS».

Med VM-plassen hengende i en tynn tråd spilte England i en trelagsturnering i USA. Der tapte de 0–2 mot USA og 1–2-tap mot Tyskland. Det ble 1–1 mot Brasil.

England slo Polen 3–0 og håpet kom tilbake. Men i neste kamp tapte England 0–2 i Nederland. England vant siste kamp 7–1 borte mot San Marino, men Nederland vant i Polen og det ble Norge og Nederland som kom til VM i USA. Han forlot jobben 24. november 1993.

Wolverhampton Wanderers[rediger | rediger kilde]

Sir Jack Hayward oppnevnte Taylor til manager i Wolves i mars 1994 etter Graham Turner. Taylor var blitt en ganske upopulær figur i England.

Men han tok Wolves opp til fjerdeplass i 1. divisjon, som var lagets høyeste plassering på over et tiår. 4. plassen gav playoff, men Bolton slo Wolves i det møtet. Laget kom også til kvartfinalen i FA-cupen.

1994/95-sesongen ble den eneste, hele sesongen i Wolverhampton. Neste sesong begynte dårlig og han ga seg etter stort press.

Tilbake til Watford[rediger | rediger kilde]

I februar 1996 hadde Elton John kjøpt klubben for andre gang, og for andre gang ble Taylor oppnevnt til manager i Watford. Watford vant 2. divisjon i første forsøk. Neste sesong vant klubben playoff-finalen mot Bolton 2–0. Sesongen i Premier League endte med nedrykk. Neste sesong begynte med 15 strake kamper uten tap og tabelltopp. Men Watford avslutta sesongen på niendeplass og Taylor ga seg på grunn av manglende motivasjon.

Da var han den tredje manageren som hadde ledet sine lag i over 1000 ligakamper i England.

Aston Villa-retur[rediger | rediger kilde]

Graham Taylor gjorde comeback i februar 2002. Men han ga seg etter neste sesong etter at Villa hadde endt på 16. plass.

Meritter[rediger | rediger kilde]

Graham Taylor.jpg

Som spiller[rediger | rediger kilde]

Grimsby Town

Lincoln City

Som manager[rediger | rediger kilde]

Lincoln City

Watford

Statistikk som manager[rediger | rediger kilde]

Klubb Land Fra Til Statistikk
K S T U Seire %
Lincoln City England Desember1972 Juni 1977 211 97 53 61 46.0
Watford England Juni 1977 Mai 1987 466 210 142 114 45.1
Aston Villa England Mai 1987 Juli 1990 142 65 42 35 45.8
England England 1990 1993 38 18 13 7 47.4
Wolverhampton Wanderers England Mars 1994 November 1995 87 36 24 27 41.4
Watford England 1996 Juni 2001 275 104 91 80 37.8
Aston Villa England Februar 2002 Mai 2003 60 19 27 14 31.7

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • England: The Official F.A History, Niall Edworthy, Virgin Publishers, 1997, ISBN 1-85227-699-1.
  • Gary Lineker: Strikingly Different, Colin Malam, Stanley Paul Publications, London, 1993 ISBN 0-09-175424-0
  • Do I not Like That – The Final Chapter, Chrysalis Sport, Distributed by Polygram Record Operations, 1994.