Ståle Solbakken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ståle Solbakken
Ståle Solbakken
Født 27. februar 1968 (46 år)
Kongsvinger, Norge
Ungdomsklubb
År
1982–1984
Klubber
Grue IL
Klubber*
År Klubber
1984–1988
1989–1993
1994–1997
1997–1998
1998–2000
2000–2001​
Grue IL
Hamarkameratene
Lillestrøm
Wimbledon
Aalborg
FC København

100 (35)
099 (34)
006 0(1)
081 (13)
014 0(4)
Landslag
År
1994–2000
Lag
Norge
Kamper (mål)
058 0(9)
Trenerkarriere
År
Klubber
2003–2005
2005–2011
2011–2012
2012–2013
2013–
Hamarkameratene
FC København
FC Köln
Wolverhampton Wanderers
FC København

* Antall seriekamper og -mål

Ståle Solbakken (født 27. februar 1968Kongsvinger) er en norsk fotballtrener som leder FC København. Han har tidligere ledet Hamarkameratene, FC Köln og Wolverhampton. Som fotballspiller var han blant annet i Ham-Kam, Lillestrøm og Aalborg.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Solbakken kommer fra Kirkenær i Grue kommune, 35 kilometer fra Kongsvinger. Han er utdannet lærer. Han er svoger til tidligere HamKam-, Lillestrøm- og Kongsvingerspiller Stein Arne Ingelstad.

Karrieren som spiller[rediger | rediger kilde]

Klubblag[rediger | rediger kilde]

Solbakken begynte spillerkarrieren i moderklubben Grue. Der vokste han som spiller, og gikk fra klubben som et av Grues største talenter noen sinne. Han skryter jevnlig av hjembygda Grue, og er stolt av å ha startet karrieren i den grønne drakta. Han gikk til Ham-Kam i 1989, som da spilte i 2. divisjon avdeling B (nåværende 1. divisjon). Ham-Kam sto for den store cupbomben det året, da de slo Rosenborg på Briskeby i kvartfinalen. I den påfølgende semifinalen mot Viking skåret Solbakken kampens første mål etter fem minutter, men HamKam tapte 3-1. Aftenposten kalte Solbakken Ham-Kams beste spiller.[1] Etter sesongen ønsket Vålerenga å kjøpe han, men Solbakken takket nei og skrev under ny kontrakt med HamKam. I 1990 gjorde han nok en god sesong for Hamar-laget, og ble toppskårer for klubben med ni mål. Etter sesongen fikk han tilbud blant annet fra Viking og Rosenborg. I november 1990 ble han tatt ut i landslagstroppen, og spilte treningskamp med landslaget mot den tunisiske klubben Club Tunisienne. Han skåret også kampens første mål.[2] Han kom ikke inn da landslaget spilte mot Tunisia. I 1991 rykket Ham-Kam opp til eliteserien med kun ett tap i serien. Solbakken skåret 14 mål. I januar 1992 vant Hamar-laget NM i innendørs fotball, etter å ha slått Rosenborg 9-4 i finalen. Solbakken ble turneringens toppskårer med 15 mål på fem kamper.

I Tippeligaen 1992 åpnet Ham-Kam med 3-1-seier over Brann, og Solbakken var kaptein for laget. Han ble kåret til banens beste av VG, og kom på rundens lag.[3] Etter halvspilt sesong var han blant de best rangerte spillerne på VGs spillerbørs,[4] og utmerket seg blant annet med to mål på fem minutter mot Mjøndalen. Ham-Kam kjempet i bunnen på slutten av sesongen, og møtte i siste serierunde Viking, som hadde ett poeng mer enn Hamar-laget før kampen. I det 53. minutt fikk HamKam straffe, som Solbakken ikke skåret på, og HamKam måtte ut i kvalifisering.

I 1994 gikk Solbakken til Lillestrøm. Det var i Lillestrøm at han skapte seg et navn som en av Norges beste og mest målfarlige midtbanespillere, og fikk sin landslagsdebut. Høsten 1997 dro han videre til engelske Wimbledon, men dette oppholdet ble kortvarig, og etter å ha slitt benken i fem måneder ble han solgt til danske Aalborg. Her hadde Solbakken stor suksess. Han vant seriegull i 1999, og ble kåret til årets spiller i den danske serien sesongen etter[av hvem?].

Høsten 2000 meldte Solbakken overgang til FC København. Her tok karrieren brått slutt 13. mars 2001 da han fikk hjertestans under trening, som varte i hele 7 minutter. Etter dette fikk Solbakken operert inn hjertestarter, og han fulgte legenes råd om å legge opp som spiller.

Landslag[rediger | rediger kilde]

Som spiller var han en av nøkkelspillerne på det norske landslaget i siste halvdel av 90-tallet. Han debuterte mot Wales 9. mars 1994, spilte totalt 57 A-landskamper og scoret ni landslagsmål. Han var også med i Norges tropp i fotball-VM i 1998 og EM i 2000. Solbakken har to U-landslagskamper, som overårig spiller.

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Klubb Kamper1 Mål1 Periode
Norge Grue ? ? 1983–1988
Norge Hamarkameratene 100 35 1989–1993
Norge Lillestrøm 99 34 1994–1997
England Wimbledon 6 1 1997–1998
Danmark Aalborg 81 13 1998–2000
Danmark FC København 14 4 2000–2001

1 Kun seriekamper.

Karrieren som trener[rediger | rediger kilde]

Landslag[rediger | rediger kilde]

Han har vært trener for U-17-landslaget, og var Nils Johan Sembs assistent på A-landslaget. 3. november 2009 ble det etter lengre tids spekulasjoner offentliggjort[5] at Solbakken ansettes som trener for det norske A-landslaget i 2012. Han ble ansatt for perioden 2012-2015, med mulighet for forlengelse til etter EM-sluttspillet i 2016 dersom Norge skulle kvalifisere seg. Men Solbakken sa fra seg denne muligheten, da han ble trener for FC Köln i mai 2011.

Ham-Kam[rediger | rediger kilde]

Året etter at han la opp som spiller startet Solbakken sin trenerkarriere. Han tok da over ansvaret som hovedtrener og sportssjef i Ham-Kam etter Svein Cato Bakkemo. Klubben befant seg da i 1. divisjon, og hadde ikke vært i Eliteserien siden 1995. Klubben hadde også enkelte økonomiske vanskeligheter. Men gjennom å foreta en omfattende endring i kulturen både blant spillerne og i klubbadministrasjonen, samt vellykkede spillerkjøp, klarte Solbakken å føre laget til seier i divisjonen og dermed opprykk til Eliteserien. I sin første sesong endte Ham-Kam på en sterk 5. plass, mens det året etter ble 10. plass.

Solbakkens innsats for Ham-Kam, særlig etter opprykket i 2003, vakte oppsikt i fotballmiljøer såvel i Norge som i utlandet. Under sin tid som trener for klubben ble han således kontaktet av og tilbudt trenerjobb i flere norske klubber, samt enkelte i Norden. Etter at Nils Johan Semb gikk av som landslagstrener i 2003 var han også inne til intervju for denne jobben, selv om det til slutt ble Åge Hareide som fikk den.

Sommeren 2005 begynte ryktene om at Solbakken skulle ta over jobben som hovedtrener i FC København å florere i norske medier. Både klubben og Solbakken selv valgte å avstå fra å kommentere helt til serien var ferdig. Men mandagen etter serieavslutningen, hvor Ham-Kam hadde berget plassen i Eliteserien med uavgjort mot Brann, annonserte Solbakken at han ville avslutte kontrakten med Ham-Kam ett år før tiden til fordel for en trenerjobb i den danske klubben. I ettertid uttalte han at han valgte å vente med kunngjøring fordi han ikke helt hadde bestemt seg før det ble klart at Ham-Kam hadde berget plassen, og at det ville ha blitt vanskelig å ikke bli værende dersom laget hadde rykket ned.

FC København[rediger | rediger kilde]

Solbakken tiltrådte offisielt i sin stilling som hovedtrener i FC København 1. januar 2006, i vinterpausen i den danske SAS-ligaen. Han tok over etter Hans Backe, og fikk Peter Nielsen, som tidligere har spilt for blant annet FC København, med seg som assistenttrener. FCK lå ved trenerskiftet på toppen av tabellen, og 7. mai ble det klart at de hadde vunnet den øverste divisjonen i dansk fotball for femte gang i løpet av klubbens 14-årige historie. I tillegg slo de Solbakkens gamle klubb Lillestrøm i finalen i Royal League. Av ligaens kapteiner og nettstedet Forza ble Solbakken kåret til vårens trener i dansk fotball.

I august 2006 førte han laget til UEFA Champions League, etter at laget slo ut Ajax Amsterdam i kvalifiseringen.

Han ble kåret til årets trener i Danmark i 2007, en pris han fikk på fotballgallaen til Dansk Boldspil-Union. Han mislyktes å vinne serien i sesongen 2007/2008, og kom kun på 3 plass. Dette førte til en slakt av Solbakken i dansk presse våren 2008.

Solbakken og FC København vant igjen serien 2008/2009, 2009/2010 og 2010/2011.

1. FC Köln[rediger | rediger kilde]

Fra sommeren 2011 var Solbakken hovedtrener for den tyske Bundesliga-klubben 1. FC Köln, der han fikk sparken da det gjensto tre kamper av vårsesongen 2012. Köln lå da tredje sist, på kvalikplass for neste års Bundesliga. Klubben mistet imidlertid denne plassen til Hertha Berlin i siste serierunde og rykket dermed rett ned i 2. Bundesliga.

Wolverhampton[rediger | rediger kilde]

I mai 2012 ble det kjent at han skulle trene Wolverhampton. Han overtok trenerjobben den 1. juli.[6] Den 5. januar tapte the Wolves for Conference National laget Luton. De røk dermed ut av FA-cupen etter møtet med en klubb fra englands femte liganivå. Etter en høst med resultater godt under forventningene, ble tapet mot Luton avgjørende for avgjørelsen om å løse Solbakken fra kontrakten med klubben.[7]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 16. september 1989: Et svært vellykket generasjonsskifte. Aftenposten, side 25.
  2. ^ Tunis (NTB): Treningskamp fotball. NTB.
  3. ^ Fotballbørsen, 1. serierunde 1992. VG.
  4. ^ Årets lag, halspilt sesong. VG.
  5. ^ (no) «Drillo får jobben - etterfølges av Solbakken». Aftenposten. 3. november 2009. Besøkt 3. november 2009. 
  6. ^ Aftenposten – Solbakken overtar Wolves 1. juli
  7. ^ fotball.aftenposten.no (5. januar 2013): Solbakken har fått sparken i Wolves, hentet 6. januar 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Ståle Solbakken – sitater