Wolverhampton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
City of Wolverhampton

Kart over City of Wolverhampton
Vist i England

LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
RegionVest-Midlands
Adm. grevskapWest Midlands
Seremonielt grevskapWest Midlands
StatusDistrikt, by (city)
Grunnlagt985 (Julian)
Adm. senterWolverhampton
Retningsnummer01902
Areal69,44 km²
Befolkning249 470 (2011)
Bef.tetthet3 440 innb./km²
Høyde o.h.163 meter
ONS-kode00CW
Kart
Wolverhampton
52°35′03″N 2°07′31″V

Wolverhampton er en by og et administrativt distrikt i West Midlands i England. Det tilhørte tradisjonelt Staffordshire. 18. desember 2000 fikk byen innvilget status som city, som en av tre byer som fikk denne statusen i forbindelse med årtusenskiftet. I henhold til folketellingen i 2011 har byen en befolkning på 249 470 innbyggere.[1][2]

Historisk var byen en del av Staffordshire. Den har navn etter den angelsaksiske adelskvinnen Wulfruna, som hadde eiendommer hvor hun etter et charter fra kong Ethelred bygde en kirke hvor det siden utviklet seg en by. I 1070 hadde dette blitt kjent som angelsaksiske Wulfrūnehēantūn, «Wulfrunas høyde», hēantūn kan bety både en høyde på en ås og en gård.[3][4][5] I angelsaksisk tid synes det som om navnet var varianter Hēantūn eller Hamtun, og hvor forstavelsen Wulfrun først kom i bruk rundt 1070.[4] Navnet forkortes ofte til W'ton eller Wolves. Byen har et tradisjonsrikt fotballag i Wolverhampton Wanderers FC.

Byen vokste som en markedsby innen ullhandelen. Under og etter den industrielle revolusjon]] ble byen et betydelig industrielt senter med gruvedrift i kull, kalkstein og jernmalm, foruten også produksjon av stål, japanlakk og lakklærproduksjon, motorsykler og biler. I dag er den fremste industrien innenfor byen ingeniørbasert, blant annet en stor romfartsindustri, og innenfor servicesektoren.[6] Byens motto er Out of darkness cometh light («Ut av mørke kommer lys»).

Geografi[rediger | rediger kilde]

Wolverhampton ligger nordvest for sin større nabo Birmingham, og er den nest største delen av det urbane beltet i West Midlands. Mot nord og vest ligger landsbygda i Shropshire og Staffordshire. Den er Englands 13. største by. I motsetning til mange andre byer med city-status har ingen andre større byer blitt innlemmet i den, og som distrikt er den bare det 44. største.

Området som tradisjonelt assosieres med Wolverhampton strekker seg langt utenfor distriktsgrensene, og inkluderer områder i Walsall, Sandwell og Dudley, samt deler av South Staffordshire. Hadde de gamle grensene, definert som en Royal Peculiar mellom 1479 og 1846, fortsatt vært i bruk ville befolkningen vært omtrent like stor som Manchesters.

Deler av byen, men ikke sentrum, ligger i Black Country, et område som er kjent for gruvedrift. Det er derfor uklart om byen skal regnes med til Black Country eller ikke. Den regionale utviklingsmyndigheten Black Country Development Corporation har med hele byen i området den arbeider for.

Områder innenfor distriktet inkluderer blant annet Bilston, Wednesfield og Tettenhall.

Historie[rediger | rediger kilde]

Statue Wulfruna på den vestlige siden av kirken St. Peter's Collegiate Church.

I saksisk tid ble det grunnlagt et kloster i Wolverhampton av Lady Wulfruna. Det ble reist i 994. På stedet hvor klosteret lå finner man nå Sankt Peters kirke fra 1425. Utenfor kirken står i dag Charles Wheelers statue av Wulfruna.

Innen 1200-tallet hadde Wolverhampton blitt en travel markedsby. Den var særlig kjent for handel med ull, noe som er tydelig i byens våpenskjold som har en ullballe samt i de mange gatenavnene som inneholder ordet fold (et tøystykke) (blant annet Blossom's Fold, Farmers Fold, Townwell Fold og Victoria Fold) for ikke å nevne Woolpack Street.

1500-tallet etablerte metallindustrien seg i byen, særlig i form av lås- og nøkkelsmeder og arbeider i smijern og messing.

Området rundt byen ble på 1800-tallet kjent som Black Country på grunn av forurensning fra industrien som dekket området med svart sot. I viktoriansk tid vokste byen og ble velstående på grunn av det store antallet bedrifter som ble trukket dit av den gode tilgangen på kull og jern. Man finner en rekke store hus bygget av rike industriherrer fra denne perioden; mange andre slike hus ble revet i 1960- og 1970-årene. Også på 1800-tallet var det stor innvandring fra Wales og Irland til byen, og ettersom det har vært jevnlig vekst nesten hele tiden har dette fortsatt med nye grupper, spesielt fra Karibia, Sørøst-Asia, Afrika og Øst-Europa. Byen har dermed fått et sterkt flerkulturelt preg.

I 1866 hadde dronning Victoria sin første offentlige opptreden etter prins Alberts død, da hun avduket en statue av prinsen. Den står på Queen Square, og er lokalt kjent som «the Man on the Horse» («Mannen på hesten»). For å gi dronningen en staselig inntreden i byen ble det bygget en 12 meter høy portal av kull. Dronningen ble så fornøyd med statuen at hun slo borgermesteren, John Morris, til ridder.

Queen Sqaure het tidligere Market Square, men ble omdøpt etter dronningens besøk. Før det igjen het området High Green. De sammensvorne i Kruttsammensvergelsen i 1605 ble, med unntak av Guy Fawkes, stilt for retten i Wolverhampton og hengt på High Green.

Englands første automatiske trafikklys ble installert på Princes Square i 1927. De moderne trafikklysene der har gammeldagse stripete stolper til minne om dette.

Jernbanen nådde byen i 1837, med stasjon ved dagens Heath Town. Denne stasjonen ble revet i 1965, og området er nå et naturreservat like ved Powell Street.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «2011 Census: KS101EW Usual resident population, local authorities in England and Wales» (XLS), Office for National Statistics. 11. desember 2012
  2. ^ «KS01 Usual resident population Census 2001, Key Statistics for urban areas» (XLS), Office for National Statistics
  3. ^ Farley, Keith (1985): «Wolverhampton 985 – 1985». Wolverhampton History & Heritage Society.
  4. ^ a b Horovitz, David (2005): The Place-names of Staffordshire, ISBN 0955030900, s. 585, 662
  5. ^ Upton, Chris (2007): A History of Wolverhampton. The History Press, ISBN 186077508X, s. 8, 179
  6. ^ «Historic Cities in Western Europe». City Mayors

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Wolverhampton hos Wikivoyage