Uvdal stavkirke
Koordinater: 60°15′54″N 8°50′4″Ø
| Uvdal stavkirke | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Sted | Uvdal | ||
| Byggeår | Etter 1168 | ||
| Endringer | Middelalderen, 1656, 1684, 1723 | ||
| Kirkegård | I bruk fram til 1893 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Romansk | ||
| Teknikk | Stavverk | ||
| Materiale | Furu/malmfuru | ||
| Skip | Opprinnelig enskipet midtmastkirke | ||
| Kirkerommet | |||
| Diverse | Utvendig panelt i 1760, nå museumskirke eiet av Fortidsminneforeningen | ||
 Uvdal stavkirke på Commons |
|||
Uvdal stavkirke er en korskirke av midtmasttypen, opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Buskerud. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmer i konstruksjonen har blitt årringdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ikke var skikkelig tørt da den ble reist. Kirken har preg av middelalder, med kraftige innslag av renessanse og rokokko.
Bygget har 170 plasser.
Adkomst til stedet er via Fv122 og Rv40.
Innhold |
[rediger] Kirkebygget
.jpg)
Tømmeret i kirken er årringdatert til 1168[1][2]. Den må derfor være bygget i tiden like etter dette. Dette vet man fordi tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Den er siden ombygget og utvidet flere ganger.
En arkeologisk undersøkelse gjort i 1978/1979[3] under gulvene i skip, kor og sakristi avdekket spor etter minst ett eldre bygg på stedet, trolig ei eldre stolpekirke. I et av stolpehullene ble det gjort et myntfunn som er datert til perioden like etter år 1100. I skriftlig materiale er den nevnt første gang i 1327[4].
Kirkene i det 12. århundre var små og ble derfor gjerne utvidet, både før og etter reformasjonen. Uvdal stavkirke fikk utvidet skipet mot vest alt i middelalderen, samtidig som apsiden ble fjernet og erstattet av en rett avkuttet forlengelse av koret. En ekstra midtmast ble også tilført på denne tiden. I 1684 ble også koret revet og et nytt oppført i samme bredde som skipet. I perioden 1721–1723 ble kirken også utvidet med korsarmer av stavverk, samtidig som det ble bygd en ny takrytter over krysningspuktet mellom skip og korsarmene. Det laftede sakristiet på korets nordvegg ble oppført i 1819.
Vestportalen er prydet av utskjæringer med bladranker og dragesymbolder. Dekoren omfatter også en norsk versjon av sagnet om Orfevs - helteskikkelsen Gunnar som spiller harpe i ormegården. I våpenhuset står det også en portal med utskjærte bladranker av middelaldertypen. Den kan opprinnelig ha stått i korskillet.
[rediger] Eksteriør
Kirken fikk utvendig panel i 1760. Ny spon ble lagt på takrytter og de værutsatte takflatene i 2003, samtidig som resten av taket ble punktutbedret. De værutsatte flatene var sist restaurert i 1960.
[rediger] Interiør
Stavene som flanker koråpningen og som har opptatt korveggene er dekorert med utskjærte masker som antas å være opprinnelige. Også den sekundære midtmasten har et utskjært kapitél med rankedekor. I 1624 ble det dessuten installert benker med utskjærte vanger i skipet.
Kirken er omfattende dekorert innvendig, antagelig utført i 1656 (i de eldste delene av kirken) og under utvidelsen i 1684. Tverrarmene ble trolig dekorert med rokokko-ornamenter under utvidelsen i 1721 - 1723.
Innvendig er deler av det middelalderske bordgulvet bevart. Kirken har flat takhimling i dag, men det er usikkert om den hadde det fra begynnelsen av (men det er mulig). Vestgalleriet i skipet -oppført trolig tidlig på 1600-tallet- består av utskårne deler som kan stamme fra et lektorium som det er funnet spor etter foran koråpningen (jfr. Lektoriehimlingen i Torpo stavkirke. Utvidelsen vestover i middelalderen kan ha sammenheng med oppførelsen av lektoriet.
Også en røft tilhugget døpefont av tre (kleberstenskummen ble funnet i deler under gulvet i 1979) , en liten smijerns lysekrone samt øverste del av et sengotisk prosesjonskrusifiks -festet i koråpningen - hører til kirkens middelalderinteriør. I Oldsaksamlingen oppbevares foruten kirkens røkelseskar i bronse også et alterkrusifiks av forgylt kobber og emalje som stammer fra denne kirken. Krusifikset er trolig gjort i Limoges i Frankrike; en vakker kopi er utført av sølvsmeden Gro Kollandsrud.
[rediger] Annet
Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Fotografering og videoopptak inne i kirken er forbudt, men sist på 1990-tallet fikk nettportalen Numedalsnett tillatelse av Fortidsminneforeningen til å gjøre ett enkelt interiøropptak med et videokamera. Klippet er gjort tilgjengelig på Youtube.
[rediger] Atkomst
Uvdal stavkirke ligger et stykke opp i den nordlige dalsiden. Langs riksvei 40 gjennom Uvdal, ca. 6,5 kilometer vest for Rødberg, er det skiltet opp mot stavkirken. Etter rundt en kilometer oppover ligger stavkirken på høyre side.
Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved riksvei 40. Den er bygd i dragestil.
[rediger] Eksterne lenker
- (de) Kirker i Norge (Kirchen in Norwegen)
- Uvdal stavkirke, Riksantikvaren
- Uvdal stavkirke i stavkirke.info
- Miljøstatus i Norge: Uvdal stavkirke
- Uvdal stavkirke i Fortidsminneforeningen
[rediger] Referanser
- ^ Riksantikvaren (Uvdal stavkirke)
- ^ Sivilarkitekt, Dr. ing. J. H. Jensenius (Stavkirke.org)
- ^ Arkeologiske utgravninger utført av Riksantikvaren ved sivilarkitektene Dr. ing. H. Christie og Dr. ing. J. H. Jensenius
- ^ Ola Storsletten, En arv i tre, 2. opl. 1997, s. 108, ISBN 82-03-22006-1
|
||||||||||||||||||||||||||
