Uvdal stavkirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°15′54″N 8°50′4″Ø

Uvdal stavkirke
Uvdal stavkirke
Sted Uvdal
Byggeår Etter 1168
Endringer Middelalderen, 1656, 1684, 1723
Kirkegård I bruk fram til 1893
Arkitektur
Periode Romansk
Teknikk Stavverk
Materiale Furu/malmfuru
Skip Opprinnelig enskipet midtmastkirke
Kirkerommet
Diverse Utvendig panelt i 1760, nå museumskirke eiet av Fortidsminneforeningen
Wikimedia Commons Uvdal stavkirke på Commons

Uvdal stavkirke fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Buskerud. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmer i konstruksjonen har blitt årringdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.

Bygget har ca. 170 sitteplasser.

Adkomst til stedet er via Fv122 og Fv40, og stavkirken ligger oppe i Kirkebygda på den gamle Prestegården Opdal (idag 'Prestgarden'), hvor kun to bygninger (et Loft med middelalderkjerne og en Stue som fungerte som skole for 'Kirkebygden' fra 1800-tallet til 1968 (!) ) står tilbake som del av Nore og Uvdal Bygdetun. Uvdal stavkirke ble tidligere også kalt «Uppdals K. i Numdal» eller «Opdals kirke».[1]

Kirkebygget[rediger | rediger kilde]

Interiøret.
Interiøret, mot alteret.
Interiøret, rosemaling.
Interiøret, rosemaling.

Tømmeret i kirken er årringdatert til 1168.[2][3] Den må derfor være bygget i tiden like etter dette. Dette vet man fordi tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Den er siden ombygget og utvidet flere ganger, i det meste i stavverk; kun sakristiet er tømret.

En arkeologisk undersøkelse gjort i 1978/1979[4] under gulvene i skip, kor og sakristi avdekket spor etter minst ett eldre bygg på stedet, trolig en eldre 'stolpekirke'. I et av stolpehullene ble det gjort et myntfunn som er datert til perioden like etter år 1100. I skriftlig materiale er den nevnt første gang i 1327.[5]

Bygningen som ble reist i 1168-69 var altså en énskipet midtmastkirke, lignende kirkene som ble reist i Nes og Flå i Hallingdal på samme tid, og i nabosoknene lenger ned i Numedal i Nore, Veggli og Rollag, alle med kor med apsis, takrytter (det er teorier om klokketårn med henvisning til midtmastens bærefunksjon) og tilsynelatende svalgang.

Fra middeladeren er bevart et forgylt Limogeskrusifiks, en del av et prosesjonskrusifiks i tre, en døpefont i tre, en liten smijerns lysekrone, en brodert kollektbøsse med liljemotiver på en lang stang samt en vakker nøkkel i bronse med liljemotiver i hodet.

Fra de arkeologiske utgravningene i 1978-79 stammer en rekke gravfunn med tekstiler, en rekke mynter og andre gjenstander. Av særlig interesse var et tynt pilgrimsmerke i bly med fremstilling av Olav den Hellige, datert til 1200-tallet.

Kirkene i det 12. århundre var små og ble derfor gjerne utvidet, både før og etter reformasjonen. Uvdal stavkirke fikk utvidet skipet mot vest ca 3 meter allerede i middelalderen, samtidig som apsiden ble fjernet og erstattet av en rett avkuttet forlengelse av koret. En ekstra midtmast ble også tilført på denne tiden, plassert der vestveggen opprinnelig stod. Kirkens utskjærte Vestportal stammer fra denne tiden; det er ingen bevarte utskjærte portaler fra 1100-tallsbygningen. Denne utvidelsen mot vest og en forsiktig ombygning av koret har trolig sammenheng med oppføringen av et lektorium over og foran koråpningen: lektoriets utskårne front og gulvplanker er etter reformasjonen re-montert i kirkens vestre del som galleri for menigheten. I 1684 ble også koret revet og gjenoppført av de gamle materialene med tillegg av nye i samme bredde som skipet, østover. I perioden 17211723 ble kirken også utvidet med korsarmer av stavverk, samtidig som det ble bygd en ny takrytter over krysningspuktet mellom skip og korsarmene. Det laftede sakristiet på korets nordvegg ble oppført i 1819.

Vestportalen er fra senmiddeladeren, og er prydet av utskjæringer med bladranker og dragesymbolder, og omfatter også en fremstilling av helteskikkelsen Gunnar fra Volsungesaga som spiller harpe i ormegården, et motiv som var populært i samtiden. I våpenhuset står det også en portal med utskjærte bladranker trolig fra samme tid, opprinnelig kan denne ha stått som del av lektoriumet i korskillet.

Eksteriør[rediger | rediger kilde]

Kirken fikk utvendig panel i 1760. Ny spon ble lagt på takrytter og de værutsatte takflatene i 2003, samtidig som resten av taket ble punktutbedret. De værutsatte flatene var sist restaurert i 1960.

Interiør[rediger | rediger kilde]

Stavene som flanker koråpningen og som har opptatt korveggene er dekorert med utskjærte masker som antas å være opprinnelige. Også den sekundære midtmasten har et utskjært kapitél med rankedekor. I 1624 ble det dessuten installert benker med utskjærte vanger i skipet.

Kirken er omfattende dekorert innvendig, antagelig utført i 1656 (i de eldste delene av kirken) og under utvidelsen i 1684. Tverrarmene ble trolig dekorert med rokokko-ornamenter under utvidelsen i 17211723.

Innvendig er deler av det middelalderske bordgulvet bevart. Kirken har flat takhimling i dag, men det er usikkert om den hadde det fra begynnelsen av (men det er mulig). Vestgalleriet i skipet -oppført trolig tidlig på 1600-tallet- består av utskårne deler som kan stamme fra et lektorium som det er funnet spor etter foran koråpningen (jfr. Lektoriehimlingen i Torpo stavkirke. Utvidelsen vestover i middelalderen kan ha sammenheng med oppførelsen av lektoriet.

Også en røft tilhugget døpefont av tre (kleberstenskummen ble funnet i deler under gulvet i 1979) , en liten smijerns lysekrone samt øverste del av et sengotisk prosesjonskrusifiks -festet i koråpningen – hører til kirkens middelalderinteriør. I Oldsaksamlingen oppbevares foruten kirkens røkelseskar i bronse også et alterkrusifiks av forgylt kobber og emalje som stammer fra denne kirken. Krusifikset er trolig gjort i Limoges i Frankrike; en vakker kopi er utført av sølvsmeden Gro Kollandsrud.

Annet[rediger | rediger kilde]

Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen.

Atkomst[rediger | rediger kilde]

Uvdal stavkirke ligger et stykke opp i den nordlige dalsiden. Langs Fylkesvei 40 gjennom Uvdal, ca. 6,5 kilometer vest for Rødberg, er det skiltet opp mot stavkirken. Etter rundt en kilometer oppover ligger stavkirken på høyre side.

Uvdal stavkirke må ikke forveksles med Uvdal kirke som ligger i dalbunnen, rett ved Fylkesvei 40. Den er bygd i dragestil.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dietrichson, L. (1888): Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kristiania: Malling.
  2. ^ Riksantikvaren (Uvdal stavkirke)
  3. ^ Sivilarkitekt, Dr. ing. J. H. Jensenius (Stavkirke.org)
  4. ^ Arkeologiske utgravninger utført av Riksantikvaren ved sivilarkitektene Dr. ing. H. Christie og Dr. ing. J. H. Jensenius
  5. ^ Ola Storsletten, En arv i tre, 2. opl. 1997, s. 108, ISBN 82-03-22006-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]