Hopperstad stavkirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°4′38,402″N 6°34′5,7288″Ø

Hopperstad stavkirke
Hopperstad stavkirke
Sted Vik i Sogn
Byggeår ca. 1130
Endringer 1600-tallet: Utvidelser, malt dekor. 1885–91: Restaurering tilbake til middelalder med Borgund stavkirke som modell, arkitekt Blix
Viet til Sidealter viet til jomfru Maria
Arkitektur
Periode Romansk: Opprinnelige deler av interiøret. Gotisk: Restaurering av eksteriør, vindusåpninger og trekløverbuer i korskillet
Arkitekt Ukjent
Teknikk Stavkirke
Materiale Tre
Takrytter Stor takrytter over skipet
Portal Tre portaler. Vestportalen er en utskåret treportal med stavkirkedekor
Kor Smalere enn skipet. Apside
Skip Hevet midtrom med master og kapiteler. Tenger og andreaskors sekundære
Kirkerommet
Prekestol Lesepult fra 1600-tallet
Alter Hovedalter i koret. Katekismetavle i renessanse fra 1621. To sidealtere
Diverse Ciborium med baldakin på nordsiden fra 1300-tallet. Ciboriet har fire skulpturer: Kristushode med glorie, dronning, konge og munkehode. Takmaleri på baldakinen: Jesu fødsel. Opprinnelig korskranke, gotikk
Wikimedia Commons Hopperstad stavkirke på Commons

Hopperstad stavkirke er en stavkirke med hevet midtrom som står på gården Hopperstad i Vikøyri i Vik kommune, Sogn og Fjordane fylke i Norge. Stavkirken skal være bygd omkring år 1130, og den står på sin originale tuft. Kirken, som også har vært kalt Hoprekstad eies av Fortidsminneforeningen. Dendrokronologiske prøver tatt i 1997 på syv forskjellige steder i kirken gav dateringer mellom 1034 og 1116, men ingen endelig datering. I 1982 ble det ved en reparasjon i nordre korsval avdekket et stolpehull, noe som kan indikere at det tidligere har stått en stolpekirke på stedet.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Tegning av Hopperstad stavkirke fra 1878
Hopperstad i 1885 under restaureringsarbeidet
Dragehode
Vestportalen sees innenfor omgangen
Jomfru Maria med Barnet, 1230–1235

Kirken skal ha stått noenlunde uendret til 1600-tallet. Da ble skipet forlenget mot vest, og det ble bygget et klokketårn over den nye delen. Mot øst fikk kirken en tømret utvidelse og mot sør et nytt våpenhus med en ny inngang. Den største utvidelsen kom mot nord med den tømrede «Nyekyrkja». Utbyggingen var ferdig på 1700-tallet og fikk stå til ca. 1875. Det finnes ingen interiørbilder fra denne tiden, men en beretning av presten Niels Dahl, som skal ha besøkt kirken i 1824. Han forteller at kirken hadde gallerier i tre høyder rundt alle veggene, og at den var lavloftet og tømret med trapper opp til galleriene. Døpefonten var plassert under den middelalderske baldakinen. Veggene var bemalt med en rekke bibelsitater i klare farger.


Virkninger av kirkelov[rediger | rediger kilde]

I 1851 kom en ny lov som fastslo at kirkene skulle ha plass til 3/10 av sognets befolkning og at det skulle holdes gudstjeneste to ganger hver søndag for 2/10. Loven førte til at en rekke kirker ble for små. I noen tilfeller ble de utvidet, i andre ble det bygget ny kirke og den gamle ble revet. Det ble derfor bygget en ny kirke i Vik i 1877.

Vik hadde også en steinkirke, Hove kirke, men hadde ikke økonomi til å holde alle tre. Fortidsminneforeningen kom derfor med et tilbud til kommunen om å kjøpe kirken. Men prisen var for høy, 1200 kroner. Derfor ble det avtalt at foreningen skulle få kjøpe middelalderdelen for 600 kroner, mens tilføyelsene fra 1600–tallet skulle tas ned og tømmeret selges. Fortidsminneforeningen fikk overta kirken i 1880 etter at den nye delen var tatt ned og solgt for 800 kroner.

Fortidsminneforeningen ville flytte kirken til Nygårdsparken i Bergen, men etter en del diskusjon ble det besluttet å restaurere den på stedet. Til restaurering og rekonstruksjon ble arkitekt Peter Andreas Blix (1831–1901) engasjert. Arbeidet ble gjennomført fra 1885 til 1891.

Stavkirken etter restaureringen[rediger | rediger kilde]

Restaureringen av kirken ble en blanding av bevaring, rekonstruksjon og komplettering.

Eksteriør[rediger | rediger kilde]

Ombyggingene på 1600-tallet hadde medført at svært lite av eksteriøret var bevart. Dette ble rekonstruert med Borgund stavkirke som modell. Kirken fikk apside med tårn, takrytter på hovedmønet og svalgang. Dette var slik en mente at kirken kunne ha sett ut. Den opprinnelige kirken finnes innenfor svalgangen og har grunnstokker, sviller, veggtiler, stavlegjer og hjørnestaver med store baser bevart.

Portaler[rediger | rediger kilde]

Kirken har tre portaler. På nordsiden av koret er der en smal døråpning dekorert med enkel dyreornamentikk. På sørsiden finner vi en vanlig søyleportal, men denne er også utsøkt laget. Her finnes det også en glugge i veggen som ble anvendt som skrifteluke. Sørportalen skal ha blitt brukt av kvinner som kom til kirken første gang etter en fødsel, og som ble regnet for urene til de hadde vært igjennom en seremoni.

Hovedportalen mot vest har dragemotiv, et innfløkt dyremotiv der drager slynger seg rundt hverandre og biter hverandre i halene. Denne er av høy kvalitet, og det er mulig at den er skåret av en mester som har dekorert flere kirker, da denne har likheter med portalen i Borgund.

Interiør[rediger | rediger kilde]

Interiøret domineres av 18 staver formet som søyler med romanske terningkapiteler, forbundet med rundbuede arkader, 6 på hver langside og 3 på kortsidene. Disse er 8 m høye og hviler nederst på grunnstokker som danner en firkantet ramme. Kirken har stor likhet med Urnes stavkirke, og muligens er de oppført omtrent samtidig. Det spekuleres i om motivet med søyler og kapiteler kan være overført til tre fra 1100-tallets steinarkitektur.[1]

Akvarell av ciboriet malt av Peter Andreas Blix i 1882

Opprinnelig var ikke kirken avstivet med andreaskors og tenger, disse delene må være satt inn på et seinere tidspunkt. Det må også korskillet være, siden de trekløverformede åpningene har gotiske trekk. Dette er det eneste middelalderske korskillet som er bevart i en norsk stavkirke. Det kan ha vært en hel vegg som på 1300-tallet ble ombygd og åpnet opp slik at kirkelyden skulle kunne følge med i hva som foregikk rundt alteret. Men av og til ønsket en å lukke igjen, og dette ble gjort med draperier som var festet på knagger langs veggene. Store deler av takkonstruksjonen og bordgulvet er også fra middelalderen.

Inventar[rediger | rediger kilde]

Kirkens praktstykke er et ciborium eller en baldakin på det nordlige sidealteret, som er viet til jomfru Maria. Det er fra 1300-tallet. En antar at det kan ha vært et lignende på sørsiden, der det nå bare er et alter. Baldakinen er festet i stavverket på tre sider, og på den fjerde holdes den oppe av en frittstående søyle. Vi finner fire skulpturer på ciboriet; øverst på mønegavlen et kristushode med glorie, på toppen av venstre søyle en kvinnefigur med krone, på høyre side en mann med krone, og under ham et munkehode. De kan være eldre enn ciboriet, og muligens er det bare kristushodet som er på sin opprinnelige plass.

Himlingen på undersiden av baldakinen er bemalt med scener i forbindelse med Jesu fødsel. Det er i alt åtte scener i syklusen.

  • Først bebudelsen, Engelen Gabriel som kommer med budskapet til Maria (Luk. 1,26–38) (Angelus Ave Maria).
  • Kristi fødsel (Luk. 2,4–7) (Nativitas Domini).
  • Engelen som kommer med bud til gjeterne på marken (Luk. 2,9–12) (Angelus nuncians pastoribus)
  • Gjeterne ser Betlehemstjernen (Luk. 2,8–15) (Pastores videntes stellam)
  • De vise menns tilbedelse (Matt. 2,1–12) (Magi offerentes munera)
  • Marias renselse og frembæringen av Jesusbarnet i tempelet (Luk. 2,22–24) (Purificatio beatæ Mariæ)
  • Flukten til Egypt (Matt. 2,13–15) (Maria fugiens in Egiptum)
  • Herodes og barnemordet i Betlehem (Matt. 2,16–18) (Herodes occidit pueros)

På innerveggen i ciboriet er det malt to engler med røkelseskar.

Fra 1600-tallet[rediger | rediger kilde]

Hopperstad stavkirke, 1885, foto fra Riksantikvarens arkiv

Arkitekt Blix fjernet alt inventar fra 1600-tallet, og veggene og søylene ble skurt, slik at all malingen forsvant. Dette skal ha blitt gjort av folk innleid av Fortidsminneforeningen. Blix likte dette dårlig og skal ha uttalt:[2]

Man havde sat en Del Vadskekoner og Bondesnekre til at skrabe af og bortvadske al Bemaling indvendig og paa Vægger, Søiler etc. fordi den var fra nyere Tid. Denne Bande har udført sit Hværv grundigt, saa desværre al den gamle romanske og gothiske Bemaling gik med i Vadsken; der var ingen som tænkte paa den, saagar ikke Fillialens «Videnskabsmænd».

Det var ikke bare kirken innvendig som skulle skures, men også baldakinen. Den var fraktet ned til elven og lagt i bløt, men ble reddet i siste sekund.

Der finnes likevel noen få inventardeler fra 1600-tallet. Altertavlen fra 1621 er en katekismetavle i renessanse. Dette er en kassettavle med tre like store skriftfelt som inneholder katekismen. Her er også en lesepult fra samme århundre.

Kirken har et par minnetavler, den ene har en skadet ramme fra ca. 1670, og bildet av den avdøde er borte. Det finnes også en minnetavle over sogneprest Iver Erikson Leganger 16291702. På en oval tavle fra 1688 kan en lese Anno 1688 Unionis Regnos Daniæ et Norrigiæ CCC, udi Kong Christian den femtes 19 Regierings Aar, da velh. Lavridts Lindenow var Amptmand og Niel Randulf Biscop er dette maledt.[3]

Det finnes også et portrett fra ca. 1650, men det er usikkert hvem som er avbildet. Det kan være Maren Mule Glad, presten Iver Eriksson Legangers første kone.

Madonnaen i Bergen Museum[rediger | rediger kilde]

I Bergen Museum finnes en Madonna med barnet fra 12301235 av eiketre, som skal ha kommet fra Hopperstads nabokirke Hove kirke. Det har imidlertid vært spekulasjoner om hun kan ha vært i ciboriet i Hopperstad og så blitt flyttet til Hove. Skulpturen er en av de fineste unggotiske skulpturene som er bevart i Norge. En vet ikke om hun er laget i England eller om hun er skåret ut i Bergen av en engelsk treskjærer.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jensenius, Jørgen; Hopperstad stavkirke – Stavkirke.org «Ved en reparasjon i nordre korsval i 1982, ble det avdekket et stolpehull i den utgravde profilen.»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Valebrokk, Eva og Thiis-Evensen, Thomas: Levende fortid. De utrolige stavkirkene. – Boksenteret – ISBN 82-7683-024-2
  2. ^ Holstad, Guttorm: Arkitekt Peter Andrias Blix og Vik, Sogndal 2000
  3. ^ Kloster, Robert: Hopperstad stavkirke i Sogn i Fremtid for fortiden Fortidsminneforeningen 1969, s.74-79
  4. ^ Christie, Håkon … Da Fortidsminnesmerkeforeningen reddet stavkirkene, Fortidsminneforeningens Årbok 1978 s.43-62
  5. ^ Bjerknes, Kristian: Romansk og Gotisk i våre stavkirker, en studie omkring Hopperstadkirken, Fortidsminneforeningens Årbok 1944. s.7-42
  6. ^ Blindheim, Martin: Gothic Painted Wooden Sculpture in Norway 1220–1350 Oslo 2004, ISBN 82-7631-072-9
  7. ^ Bugge, Gunnar og Mezzanotte, Bernardino, Stavkirker, Oslo 1993 ISBN 82-504-2072-1
  8. ^ Bugge, Gunnar, Stavkirkene i Norge, Oslo 1981 ISBN 82-09-01890-6
  9. ^ Hauglid, Roar, Norske Stavkirker, Oslo 1973
  10. ^ Aaraas, Margrethe Henden; Djupedal, Torkjell; Vengen, Sigurd og Førsund, Finn Borgen Hopperstad stavkyrkje i På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane bind 2, Sogn og Fjordane fylkeskommune 2000 s. 128-135, ISBN 82-91722-14-5
  11. ^ Losnegård, Gaute og Losnegård, Rolf, Peter Andreas Blix – I strid for vern og vekst, Selja forlag og Skald as 2001, ISBN 82-91722-16-1 og ISBN 82-7959-021-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]