Øye stavkirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°10′5,0880″N 8°23′59,042″Ø

Øye stavkirke
Øye stavkirke
Sted Øye
Byggeår ca. 1200
Kirkegård Den gamle kirkegården er nede ved fjorden
Arkitektur
Arkitekt Rekonstruksjonen er etter et forslag av arkitekt Ole Øvergaard
Teknikk Stavkirke
Materiale Tre
Wikimedia Commons Øye stavkirke på Commons

Øye stavkirke er en stavkirke i Vang kommune i Oppland.

Kirken er nevnt første gang i 1347[1], men dateres gjerne til ca. 1200.[2] Den ble opprinnelig revet i 1747, men gjenreist på 1950-tallet. Den gjenreiste kirken står ikke på sin opprinnelige tuft, men ble gjenreist på en ny tomt. Kirken eies av sognet og brukes til kirkelige handlinger noen ganger om året.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1747 ble stavkirken, som da sto på en tuft nede ved fjorden, revet da det ble bygd ny kirke i sognet. Hva som skjedde med den gamle kirken ble glemt, muligens kan salget av Vang stavkirke ha vært en medvirkende faktor til at stedet der den lå ble glemt. Stedet var ukjent til grunnmuren under sognets nye kirke skulle utbedres i 1935. Under golvet på den nye kirken fant man restene av stavkirken, der totalt 156 av delene var bevart.

Etter stor dugnadsinnsats fra sognets folk og Riksantikvaren ble stavkirken reist på ny og vigslet av biskop Alex Johnson 1. august i 1965. Den nyreiste kirken står nå noe høyere opp enn den opprinnelig gjorde, på nedsiden av hovedveien.

Arkitekt Ole Øvergaard tegnet i 1950 et rekonstruksjonsforslag for kirken, som for en stor del er gjenreist av de gjenfunnede materialene fra 1935 og kopierte materialer. For å sikre at alle delene kom på rett plass ble kirken først prøvereist i 1953. De viste seg å passe overraskende bra sammen. Rekonstruksjonen av kirken inneholder også en del materiale som ble til overs etter restaureringen av Heddal stavkirke i 1952. Så ble manglende deler gjort klare før kirken ble reist på ny.

Kirkebygningen[rediger | rediger kilde]

Grunnplanen for kirken er en overgangsform mellom type A og type B stavkirke. Den har fire frittstående stolper som bærer et tak over kirkeskipet. To ekstra hjørnestolper bærer korets tak. Kirken har derimot ikke forhøyet midtrom slik de andre kirkene av type B har.

Inne i kirken står fire staver, tilsynelatende uten noen funksjon. Tegn tyder på at de har båret et tårn, omtrent som stavkirken i Uvdal men istedenfor en sentral midtmast har den hatt fire.

Sagn[rediger | rediger kilde]

Det fortelles at noe av grunnen til at kirken ble flyttet fra sitt opprinnelige sted nede på Øyeflaten var at det var så myrlendt der at kistene fløt opp om våren når det var flom i fjorden.

Det vara så råske der nere at dei lyte begrava dei daude fleire gonga før dei fløyte uppat i flaumen kor vår.

Se også[rediger | rediger kilde]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Leif Anker 2005, side 290
  2. ^ Dateringen til 1200 bygger på en stilhistorisk datering på bakgrunn av vangeportalen av Roar Hauglid

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anker, Leif Middelalder i tre, Stavkirker i Kirker i Norge bind 4, Oslo 2005, ISBN 82-91399-16-6
  • Bugge Gunnar, Mezzanotte Bernadino, Stavkirker, Oslo 1994 s. 45, ISBN 82-504-2072-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]