Kongsberg prosti
Kongsberg prosti («Kongsberg Provsti») er et tjenestedistrikt i Tunsberg bispedømme i Den norske kirke. Prosten holder til i Kongsberg, der Kongsberg kirke har tradisjoner som prostesete. Før dagens kirke ble reist må man regne med at det var den gamle tømmerkirken i byen var prostesete, fra prostiet ble opprettet i 1739 og den nye kirken sto klar i 1761.[1]
Prostiet omfatter de fire kirkelige fellesrådene i kommunene Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, og Rollag, med menigheter og tilhørende kirker.[2] Området omfatter Numedal fra og med Pålsbufjorden og sørover gjennom nordre del av Lågendalen til og med Hvittingfoss.
Historie[rediger | rediger kilde]
Kongsberg ble grunnlagt i nordre del av Sandsvær prestegjeld i 1624 og byen ble tuftet på sølvgruvene. Den nye bergstaden fikk etter hvert både prest og kirke, men til å begynne med ble alle kirkelige tjenester utført i vigslet rom i kongeboligen som fantes der. Kongeboligen brant imidlertid ned i 1631 og det ble reist ei ny kirke der samme året. Dette var en stor tømmerkirke av lafteverk reist i korsform.[3] Det er imidlertid uklart akkurat når Kongsberg prestegjeld oppsto, men det kan ha vært i 1624 eller kanskje i forbindelse med at byen fikk ny tømmerkirke etter brannen i 1631, eller kanskje også da byen fikk to prester i 1653.[3] Den første ministerialboken for prestegjeldet dekker perioden 1696–1720, så det var på 1600-tallet.[4]
Kongsberg prosti ble opprettet ved kongl. res. av 18. desember 1739 ved delingen av Bragernes prosti, slik at prestegjeldene i Sandsvær, Kongsberg, Eiker, Modum og Sigdal ble inkludert i det nye prostiet. Den 29. april samme år la oberberghauptmann (altså sjefen for sølvverket) J. A. von Stukenbrock fram planer for en stor, tidsmessig teglstenskirke i Kongsberg, noe kongen approberte den 2. mai. Og allerede den 3. juni dette året forelå det en beslutning om å sette igang byggearbeidene med den nye kirken.[3] Det var vel derfor naturlig at Kongsberg også ble eget prosti. Ved bestemmelse av 30. juni 1741 ble også Flesberg og Rollag fra Brunla prosti henlagt til Kongsberg prosti.[5] I 1867 ble Eiker, Modum og Sigdal overført til Drammen prosti.[6] Man må anta at tømmerkirken 1631 var prostesete, fram til den nye kirken ble tatt i bruk i 1761.
Prestegjeld på 1700-tallet[rediger | rediger kilde]
- (1739 fra Bragernes prosti)
- (1739 fra Bragernes prosti - 1867 til Drammen prosti)
- (1741 fra Brunlanes prosti)
Prestegjeldene forsvinner[rediger | rediger kilde]
Fra 2004 ble prestegjeld som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 forsvant også begrepet fra lovverket vårt.[7] Kirken er nå organisert med de ulike menighetene (sogn) som grunnenheter, og prestene er ansattes i prostiene i stedet for prestegjeldene. Hele prostiet blir derfor heretter presteskapets arbeidsplass, selv om noen prester kan bli dedikert oppgaver som sogneprester for én eller flere kirker.
Fellesråd og menigheter[rediger | rediger kilde]
Tapte stavkirker er merket med et kors (†) foran navnet. Vær oppmerksom på at noen av kirkene kan ha tilhørt ulike administrative enheter tidligere.
- Kongsberg prosti
- Kongsberg kirkelige fellesråd, Hasbergs vei 36 på vestsiden av Kongsberg
- Efteløt menighet
- Efteløt kirke, ligger i bygda Efteløt i Ytre Sandsvær
- Hedenstad menighet
- Hedenstad kirke, ligger på Hedenstad, mellom Kongsgårdmoen og Heistadmoen
- Komnes menighet
- Komnes kirke, ligger på Komnes, på nordsiden av Numedalslågen og nordvest for Hvittingfoss
- †Komnes stavkirke, gikk tapt i 1881, lå på samme kirkegård som Komnes kirke
- Kongsberg og Jondalen menighet
- Jondalen kirke, ligger sentralt i Jondalen, et stykke nordvest for Kongsberg
- Kongsberg kirke I, brant ned i 1631
- Kongsberg kirke II, prostesete fra 1739-1761, lå på vestsiden av Kongsberg, reist 1631, revet 1765
- Kongsberg kirke III, prostesete fra 1761, ligger på vestsiden av Kongsberg
- Tuft menighet
- Tuft kirke, ligger i grenden Tuft, nord i Hvittingfoss
- †Tuft stavkirke, gikk tapt i 1880, lå litt nord for Tuft kirke i dag
- Efteløt menighet
- Flesberg kirkelige fellesråd, Lampelandhagan 7 i Lampeland sentrum
- Flesberg menighet
- Flesberg stavkirke, ligger sentralt i Flesberg, i Numedal
- Lyngdal menighet
- Lyngdal kirke, ligger i bygda Lyngdal, nord for Lampeland og nordøst for Flesberg i Numedal
- †Kampestad kapell, et lite stavbygg som trolig gikk tapt da Lyngdal kirke sto klar i 1699
- Svene menighet
- Svene kirke, ligger på østbredden av Numedalslågen i Svene, sør for Lampeland i Numedal
- †Svene stavkirke, ble erstattet av en laftet korsformet tømmerkirke på samme sted i 1738
- Flesberg menighet
- Rollag kirkelige fellesråd, Vrågåvegen 10 i sentrum av Rollag
- Rollag menighet
- Rollag stavkirke, ligger i Rollag, nord for Numedalslågen i Numedal
- Veggli menighet
- Veggli kirke, ligger i Veggli i Numedal
- †Veggli stavkirke, middelaldersk, hadde rektangulært skip og smalere, tilnærmet kvadratisk kor, ble revet i 1861
- Veggli fjellkirke, ligger langs Vegglifjellveien, ca. 858 moh. og like vest for Veggli Fjellstue i Vegglifjellet
- Rollag menighet
- Nore og Uvdal kirkelige fellesråd, Nore kirkekontor, Sentrum 16 i Rødberg
- Nore menighet
- Nore kirke, ligger i Nore, på vestbredden av Norefjorden i Numedal, like nord for Nore stavkirke
- Nore stavkirke, ligger i Nore, på vestbredden av Norefjorden i Numedal, like sør for Nore kirke
- Tunhovd menighet
- Tunhovd kirke, ligger på Tunhovd, nord for Tunhovdmoen og Pålsbudammen, der Pålsbufjorden og Tunhovdfjorden møtes
- Uvdal menighet
- Uvdal kirke, ligger lenger vest i Uvdal enn stavkirka, nord for elva Uvdalsåe og ved krysset mellom Uvdalsvegen og Kirkebygdvegen
- Uvdal stavkirke, ligger vest-nordvest for Fønnebøfjorden i Kirkebygda, mellom Nordre Prestegarden og Husebø-gårdene
- Nore menighet
- Kongsberg kirkelige fellesråd, Hasbergs vei 36 på vestsiden av Kongsberg
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kongsberg kirke fra Kirkesøk
- ^ Kongsberg prosti fra Den norske kirke
- ^ a b c Sigrid Marie Christie, Håkon Christie. «Kongsberg kirke - Norges Kirker». www.norgeskirker.no. Besøkt 2. august 2020.
- ^ Kongsberg kirkebøker: Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld, Kongsberg sokn 1696–1720. Statsarkivet i Kongsberg. Besøkt 2023-03-06
- ^ Gran, T.O. (Thorstein Olsen) (1909). Sandsværs saga. Kristiania: i komm. hos Aschehoug. s. 14.
- ^ Vibe, Johan (1895). Norges land og folk. Kristiania: Jacob Dybwads forlag. s. 45.
- ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven. Kultur- og likestillingsdepartementet. Rundskriv 20.12.2011. Regjeringen.no