Belgias geografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Belgias geografi
LocationBelgium.svg
50°50′N 4°00′Ø
Grenser Frankrike 620 km
Tyskland 167 km
Luxembourg 148 km
Nederland 450 km
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

30 528 km²
30 528 km²
3 712 km²
Høyder
 – Høyeste:
 – Laveste:

Signal de Botrange (694 m)
Nordsjøen (0 m)
Landegrenser 1 482 km
Kystlinje 73,1 km
Klima Maritimt; milde vintre, kjølige somre; regnfult, fuktig og skyet
Terreng Flat kystlsette i nordvest, sentralt åslandskap, skogkledte åser og daler i Ardennene i sørøst
Naturressurser kull
Arealbruk
 – Dyrket mark
 – Avlinger
 – Beitemarker
 – Skog
 – Annet

28 %
1 %
17 %
20 %
34 %
Irrigert land 40 km² (2000)
Belgium-map-nl.png

Landskap i Hautes Fagnes i Ardennene

Belgia ligger i Vest-Europa mellom Nordsjøen, Frankrike og Nederland. Belgia har et areal på 33 990 kvadratkilometer, og er delt inn i tre geografiske regioner: Kystsletten i nordvest, det sentrale platået og Ardennene i sørøst. Kystsletten består hovedsakelig av sanddyner og dikelandskap. Dikelandskapet er landområder nær eller under havnivå, der havet holdes ute ved hjelp av diker, eller sletter som er drenert ved hjelp av kanaler. Det sentrale platået er et jevnt område som sakte stiger innover i landet, og har mange fruktbare daler og er irrigert av mange vannveier. Her finnes også mer kuperte områder, inkludert grotter og små gjel.

I sørøst ligger Ardennane, som er mer kupert enn resten av landet. Det er et tett og kupert skogsområde, som ikke egner seg så godt til jordbruk. Området strekker seg inn i de nordlige delene av Frankrike, og inn i Tyskland, der området heter Eifel. Det er her man finner det meste av dyrelivet i Belgia. Det høyeste punktet i Belgia, Signal de Botrange med 694 meter, ligger også i dette området. Belgia har relativt få naturlige innsjøer, og ingen av dem er store.

Belgia deler grenser med Frankrike, Tyskland, Luxembourg og Nederland. Den totale landegrensen er 1 482 km, i tillegg til 73,1 km med kystlinje. Belgia er tilnærmet det geografiske midtpunktet i Vest-Europa, og alle de store hovedstedene i Vest-Europa ligger innenfor 1 000 km fra Brussel, som er hovedsetet for både EU og NATO. Fra sørøst til nordvest er landet 280 km langt, og fra nordøst til sørvest 222 km.

Klima[rediger | rediger kilde]

Belgias klima er preget av myke overganger. Været i Flandern er ganske likt været i Nederland med kjølige vintre og milde somre (særlig dersom man flytter seg til indre strøk), og alle årstider har forholdsvis ofte regn, men sjelden særlig intenst. Sørover og inn i Vallonia blir klimaet mer kontinentalt med litt kjøligere vær om vinteren og et par dager mindre med nedbør. Snø er ikke uvanlig fra november til april. Forskjellene mellom nord og sør er likevel små. Det høyere området i Belgia, kalt Ardennene, er i snitt 2-3 ºC kaldere enn resten av Belgia. Mesteparten av Ardennene, særlig Hautes Fagnes, er mer skyet og får omtrent 300 mm mer nedbør i året enn områdene i nord og vest.

Brussel får regn omtrent annenhver dag i snitt, om sommeren mer regnbygepreget og på vinteren mer i form av yr. Brussels nedbørsnormal er 855 mm i året. Belgia har sjelden ekstreme temperaturforhold hverken sommer eller vinter, og temperaturen i Brussel går fra rundt −17ºC om vinteren til 37ºC om sommeren i de mest ekstreme tilfellene.

Miljø[rediger | rediger kilde]

Belgia har store miljøproblemer på grunn av stor befolkningstetthet og plasseringen sentralt i Vest-Europa. En rapport fra 2003[1] hevder at vannet i de belgiske elvene har den laveste kvaliteten i hele Europa, og det dårligste av de 122 landa som ble undersøkt.

Naturfarer:

flom truer dikelandskapet på kysten, der betongdiker holder havet ute.

Miljøproblemer:

Menneskelig påvinrkning, som urbanisering, tette transportnettverk, industri, utbredt dyreavl og dyrking av jorden, luft- og vannforrurensning har også følger for nabolandene

Miljøavtaler:
medlem av avtaler som omhandler:

Luftforurensning (inkludert Svovel 85), Antarktisk miljøvernsprotokoll, Antarktisktraktaten, Biologisk mangfold, Klimaendringer, Ørkenspredning, Utryddingstruede dyrearter, Miljømodifisering, Miljøfarlig avfall, Havrett, Dumping av miljøfarlig avfall til sjøs, Bevaring av sjøliv, Forbud mot atomprøvesprengninger, Vern av ozonlaget, Skipsforurensning, Tropisk tømmer (83 og 94), Våtmarksområder

signert, men ikke stadfestet:

Luftforurensning (nitrogenoksid og vedvarende organsiske forurensende stoffer, svovel 94, flyktige organiske stoff), Kyoto-avtalen


Geografiske ytterpunkter[rediger | rediger kilde]

Geografiske ytterpunkter i Belgia
Kart over Belgias regioner og provinser

Regioner[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Belgias regioner

Belgia er delt inn i tre føderale regioner, to av regionene er videre delt opp i fem provinser (totalt ti provinser)

  1. Flandern, nederlandsktalende (Vlaanderen på nederlandsk, Flandre på fransk, Flandern på tysk):
  2. Vallonien, fransktalende med tysk minoritet, Wallonie på fransk, Wallonien på tysk, Wallonië på nederlandsk):
  3. Hovedstadsregionen Brussel, tospråklig fransk-nederlandsk (Brussels Hoofdstedelijk Gewest på nederlandsk, Région de Bruxelles-Capitale på fransk, Region Brüssel-Hauptstadt på tysk).

Hver provins er delt inn i kommuner (gemeenten på nederlandsk, communes på fransk og Gemeinden på tysk (se liste over belgiske kommuner)).

Byer[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons Commons finner du et atlas for Belgia


Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Belgia har det verste vannet i verden

Koordinater: 50°50′N 4°00′Ø

Commons Commons: Category:Geography of Belgium – bilder, video eller lyd