Frankrikes geografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frankrikes geografi
Europe location FRA.png
46°00′N 2°00′Ø
Grenser Andorra 56,6 km
Belgia 620 km
Tyskland 451 km
Italia 488 km
Luxembourg 73 km
Monaco 4,4 km
Spania 623 km
Sveits 573 km
Brasil 673 km
Surinam 510 km
De nederlandske Antillene 10,2 km
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

643 427 km²
543 965 km²
7 730 km²
Høyder
 – Høyeste:
 – Laveste:

Mont Blanc 4 808 m
Rhônedeltaet –2 m
Landegrenser 2 889 km (metropolitain)
1 183 km (Fransk Guyana)
10,2 km (Guadeloupe)
Kystlinje 3 427 km (metropolitain)
378 km (Fransk Guyana)
306 km (Guadeloupe)
Naturressurser Kull, jernmalm, bauxitt, fisk, tømmer, pottaske, og sink
Arealbruk
 – Dyrket mark
 – Avlinger
 – Beitemarker
 – Skog
 – Annet

33 %
2 %
20 %
27 %
18 %
Irrigert land 16 300 km² (1995 est.)
Fr-map-no.png

Frankrike ligger i Vest-Europa ved Atlanterhavskysten (Biscayabukta og Den engelske kanal) sørøst for Storbritannia, mellom Belgia, Luxembourg, Tyskland, Sveits og Italia i nord og øst og Spania i sør, og med kystlinje mot Middelhavet i sørvest. Den sekskantede formen på fastlandet i Frankrike har gitt landet det franske kallenavnet l'hexagone.

Frankrike dekker, dersom man inkluderer den franske øya Korsika, et område på 551 695 km². Dette området kalles gjerne «la Métropole», eller «France métropolitaine». Utover dette inkluderer Republikken Frankrike også territorier i Nord-Amerika, Karibien, Sør-Amerika, det vestre og søndre Indiske Hav, Stillehavet og Antarktis (mange land anerkjenner ikke de franske territorialkrav i Antarktis). Med området i Antarktis fratrukket dekkes da et område på 674 843 km².

Geografiske trekk[rediger | rediger kilde]

Frankrike består av en rekke forskjellige landskapstyper, fra klippene ved Normandie som går over i kystsletter i nord og vest, til store skogsområder i Ardenne på grensen til Belgia og Luxembourg. Landet har mange lave åser og berg, men også store fjellkjeder. I sør ligger Pyreneene og i sør-øst Alpene. I de franske alpene finner man også Vest-Europas høyeste fjell, Mont Blanc (4807 moh). Inne i landet finnes andre fjellkjeder som Sentralmassivet og Vogesene.

Frankrike deles mellom fire store elvesystemer hvorav tre renner ut i Atlanterhavet. De renner over det svakt lutende slettlandet i nord- og vest-Frankrike og de fruktbare områdene rundt elvene har medvirket til at landets økonomiske og politiske sentrum havnet i landets nordre deler, hvilket kan ses som en sterkt medvirkende årsak til at Paris ble landets hovedstad.

Loire idet den renner gjennom Blois

De største franske elvene er:

Klima[rediger | rediger kilde]

Frankrike grenser til sjø både i nord, vest og sør. Atlanterhavet i vest og Middelhavet i sør hindrer de store døgnlige temperaturvariasjonene. Normandie og Bretagne på nordvestkysten har et klima som ikke er ulikt Storbritannia, men er litt mildere og våtere enn London. De sentrale områdene av Frankrike fra Paris, gjennom Loiredalen til Strasbourg har litt mer variasjon. Området er gjerne kjent for å være lummert, men det sentrale Frankrike har ofte behagelige forhold om sommeren med temperaturer rundt 25–27°C i snitt på dagtid. Vintrene her er derimot mer skyet og fuktige, med en god del tåke fra høsten av. Innimellom kan kaldluft fra Sibir holde temperaturen godt under 0°C i flere dager på rad. Paris har en årlig nedbørsnormal på 619 mm, og nedbøren er jevnt fordelt gjennom året, selv om det er mye færre skyer om sommeren enn om vinteren. Varmest er det i juli med en normal maksimumstemperatur på 25°C. Det har riktignok vært over 40°C her. Lyon som ligger lenger sør får mer nedbør, normalen her er 813 mm i året. Her i Rhonedalen er det også oftere tordenvær enn lenger nord, og om vinteren kan kaldluften legge seg til i dalen og danne vedvarende tåke.

Siden høyden øker sørover i landet mot Alpene og Sentralmassivet er vintrene her like kalde som lenger nord, men avstanden fra havet gir gjerne flere klare sommerdager. I de østligste områdene kan det riktignok komme kraftige tordenbyger på sommerstid. Byene som ligger litt opp i høyden, som Le Puy i Sentralmassivet og Grenoble i Alpene kan være småkalde på sommerkvelder, og i januar er det ofte iskaldt her. På solrike sommerdager blir det likevel som oftest varmt, særlig mot Provence. Selv på vinteren kan varme vinder strømme ned fra Pyreneene og gi over 20°C i Gascogne-området, for eksempel i Toulouse.

Behagelige sommertemperaturer om kvelden ved Rivieraen

Somrene langs Middelhavskysten er nesten helt tørre, med en regnbyge kanskje en gang i uka. Rivieraen, også kalt Côte d'Azur, (inkludert Monaco) har normaltemperaturer over 10°C selv i januar, og det regner bare omtrent hver tredje eller fjerde dag om vinteren. Mest regn her er det om høsten, og oktober er den våteste måneden, gjerne i forbindelse med tordenvær. Marseille har en årlig nedbørsnormal på 546 mm, mens den normale maksimumstemperaturene i juli er så høy som 29°C. Mistralvinden, en kald nordlig vind fra Alpene, kan likevel gi ganske så sure forhold, og av og til kan vindstyrken nå full storm (25–27 m/s). Den er vanligst fra november til april langs kysten fra Toulon til Marseille. Mistralen oppstår ofte brått og varer en dag og to, før det gjerne blir mer sol, varmere og roligere vær.

Mot Pyreneene og vestkysten er klimaet en blanding av Middelhavsklima og Atlanterhavsklima. Det er ofte regnbyger her, som innimellom kan bli kraftige. I sør er Pyreneene både høye nok og nære nok sjøen til at det kan komme snø på de høyeste toppene, men de unngår tåken som ofte forekommer på Atlanterhavskysten. Omkring La Rochelle blir det en overgang fra de solrike forholdene i Aquitaine til de mer tempererte forholdene i Bretagne. Bordeaux har like milde vintre som Middelhavskysten, men mindre sol og mer regn. Nedbørsnormalen her er 900 mm i året. Somrene er i snitt litt varmere enn i Paris, men østlig vind fra Sentralmassivet kan bringe temperaturene godt over 30°C. Cherbourg i Normandie har enda våtere klima enn lenger sør, 931 mm i året, og om vinteren regner det gjerne 2 av 3 dager. Denne delen av den franske kysten kan også få en god dose med vind, særlig når lavtrykkene kommer inn i Biscayabukten vinterstid.

21 av Frankrikes 22 regioner, Korsika er ikke med på dette kartet

Regioner[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Frankrikes regioner

«France métropolitaine» er delt inn i 22 regioner, som igjen er delt inn i 96 départements. Disse er så delt inn i 329 arrondissements, som er delt inn i 3879 kantoner, som igjen er delt inn i 36 568 kommuner (pr. 1. januar 2004).

I tillegg kommer fire oversjøiske regioner, Guadeloupe, Fransk Guyana, Martinique, and Réunion som har samme status som regionene i fastlands-Frankrike.

Frankrike har også flere andre territorier rundt om i verden, blant andre Saint-Pierre og Miquelon, Ny-Caledonia og Fransk Polynesia.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons Commons finner du et atlas for Frankrike


Koordinater: 46°00′N 2°00′Ø

Commons Commons: Category:Geography of France – bilder, video eller lyd