Bosnia-Hercegovinas geografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bosnia-Hercegovinas geografi
Europe location BHG.png
44°N 18°Ø
Grenser Kroatia 932 km
Serbia 312 km
Montenegro 215 km
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

51 209 km²
51 209 km²
0 km²
Høyder
 – Høyeste:
 – Laveste:

Maglić (2 386 m)
Adriaterhavet 0 m
Landegrenser 1 459 km
Kystlinje 23 km
Naturressurser Kull, jern, bauksitt, mangan, skog, kobber, krom, bly, sink, vannkraft
Arealbruk
 – Dyrket mark
 – Avlinger
 – Beitemarker
 – Skog
 – Annet

14 %
5 %
20 %
39 %
22 %
Irrigert land 20 km² (1993 estimat)
Bk-map.png

Bosnia-Hercegovina er et land vest på Balkan og grenser til Kroatia i nord og sørvest, Serbia i øst og Montenegro i sørøst. Landet har stort sett fjellandskap og ligger sentralt i De dinariske alper. Den nordøstlige delen av landet strekker seg inn i sørlige områder av Den pannoniske slette, mens sørlige deler av landet grenser til Adriaterhavet. Landet har bare 20 km kystlinje rundt byen i Neum i Hercegovina-Neretva kommune, men er innelåst mellom kroatiske landområder og territorialfarvann. Neum har mange hotell og er en viktig turistby.

Navnet på landet kommer fra de to regionene Bosnia og Hercegovina, som aldri har hatt noe definert grense mellom seg. Bosnia utgjør den nordlige delen av landet (omtrent 80 %), mens Hercegovina utgjør den sørlige middelhavsregionen.

Store byer er hovedstaden Sarajevo, Banja Luka i den nordvestlige regionen kalt Bosanska Krajina, Bijeljina og Tuzla i nordøst, Zenica sentralt i Bosnia, og Mostar.

Den sørlige delen av Bosnia har middelhavsklima og en god del jordbruk. Sentrale deler av Bosnia er kupert med fjell som Vlasic, Cvrsnica og Prenj. Østlige deler av Bosnia består også av fjell som Trebevic, Jahorina, Igman, Bjelašnica og Treskavica. Det var i disse fjellene de olympiske leker ble holdt i 1984.

Østlige deler av Bosnia er skogkledd langs elven Drina, og nær 50 % av Bosnia og Hercegovina er dekket av skog. De største skogene finnes sentralt og i østlige og vestlige deler av Bosnia. Nordlige områder av Bosnia har svært fruktbare jordbruksområder langs elven Sava. Dette området med dyrket jord strekker seg også inn i nabolandene Kroatia og Serbia. Langs elven Sava ligger byene Brcko, Bosanski Samac, Bosanski Brod og Bosanska Gradiska.

Den nordvestlige delen av Bosnia kalles Bosanska Krajina, og her ligger byane Banja Luka, Sanski Most, Cazin, Velika Kladisa og Bihać. Kozara nasjonalpark ligger også i dette skogkledde området.

Regioner[rediger | rediger kilde]

Bosnia-Hercegovina er delt inn i Føderasjonen Bosnia-Hercegovina og Republika Srpska. Brčko-distriktet er en selvstendig del.

Føderasjonen Bosnia-Hercegovina er delt inn i ti kantoner (igjen delt i kommuner):

Republika Srpska er delt i sju regioner (igjen delt i kommuner):

Elver[rediger | rediger kilde]

Det er sju store elver i Bosnia-Hercegovina:

  • Una i den nordvestlige delen av Bosnia renner nordover og vestover langs grensen til Kroatia, og gjennom den bosniske byen Bihac. Det er en svært vakker elv og et populært sted for elverafting og ekstremsport.
  • Sana renner gjennom byen Sanski Most og er en av sideelvene til Sava i nord.
  • Vrbas renner gjennom byene Gornji VakufUskoplje, Bugojno, Jajce og Banja Luka, og munner ut i Sava i nord. Vrbas renner gjennom sentrale deler av Bosnia mot nord.
  • Bosna er den lengste elven innenfor Bosnia og har både utspring og munning innenfor landets grenser. Den strekker seg fra kilden nær Sarajevo til elven Sava i nord.
  • Drina renner gjennom østlige deler av Bosnia og flere steder danner den grensen mellom Bosnia og Serbia. Drina renner gjennom byene Foca, Gorazde og Višegrad.
  • Neretva er en stor elv sentralt og sør i Bosnia-Hercegovina, og den renner fra Jablanica og sørover til Adriaterhavet. Den er kjent som elven som renner gjennom Mostar, og under broen Stari Most.
  • Sava er den lengste av elvene som er innom Bosnia-Hercegovina, men ikke den lengste elven i selve landet. Sava renner gjennom Serbia, Bosnia-Hercegovina og Kroatia. Den danner den naturlege grensen mellom Bosnia-Hercegovina og Kroatia, og renner gjennom byer som Brcko, Bosanski Samac og Bosanska Gradiska.

Klima[rediger | rediger kilde]

De vestlige områdene av Balkan er et eksempel på at klimaet kan være svært skiftende innenfor samme området, og værforholdene kan endre seg mye på et kort stykke fra kysten til nærmeste fjelltopp, eller fra dal til dal. De dinariske alper går langs kysten av Adriaterhavet og nordover langs grensen mellom Kroatia og Bosnia-Hercegovina. Lavtrykk i Middelhavet pøser mild og fuktig luft inn mot denne fjellrekken om vinteren, og vestsiden er et av de våteste områdene i Europa. Enkelte steder langs vestsiden av De dinariske Alper kan få 4 000 mm i løpet av et år, mens kystbyene bare får omtrent 1 000 mm. Området har derimot flere perioder med finvær innimellom enn for eksempel Vestlandet i Norge har. Den kalde boravinden kan derimot gi en god del vind i området. Det begynner å bli varmere på kysten om våren, men det blir ikke særlig tørrere før i juni. Midtsommers er det stort sett bare sol, og de indre områdene kan få svært høye temperaturer. Mostar, ved elven Neretva, er en av de varmeste byene i Europa. En lett nordlig bris (kalt maestro) kjøler derimot ned kystområdene. Det er tordenvær omtrent en gang i uken frem til oktober, da regnet begynner å ta seg kraftig opp igjen. Sarajevo har en årlig nedbørsnormal på 932 mm.

De lavereliggende områdene i nord har et klima som er mer likt Sentral-Europa. Nedbørsmengdene minker mot øst, og vinteren er skyet, selv i de tørreste områdene. Vind fra sør kan strømme nordover, og fønvind kan gi temperaturer over 10ºC, eller kald luft (kalt kosavavind) fra Karpatene kan strømme sørover. Fjellene i vest verner disse områdene fra den kjøligere havluften, så temperaturene om sommeren kan bli svært høye.

Natur og miljø[rediger | rediger kilde]

Naturfarer: ødeleggende jordskjelv

Miljøproblemer: Luftforurensning fra metallurgiske fabrikker. Man har avgrensede områder for å kvitte seg med urbant avfall. Omfattende dødsfall, vannmangel og ødelagt infrastruktur som følge av krisen i 1992-1995.

Miljøavtaler:
delaktig i avtaler som omhandler: Luftforrurensning, havrett, tømming av avfall til sjøs, bevaring av marint liv, forbud mot atomprøvesprenginger, vern av ozonlaget.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons Commons finner du et atlas for Bosnia-Hercegovina

Koordinater: 44°N 18°Ø