Hirse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hirse
Ekte hirse (Panicum miliaceum)
Ekte hirse (Panicum miliaceum)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Eleusine
Panicum
Pennisetum
Setaria
Sorghum
m. fl.
Norsk(e) navn: hirse
Hører til: gressfamilien,
Poales,
enfrøbladede planter
Antall arter: over 400
Utbredelse: tropiske og subtropiske strøk
Habitat: terrestrisk
Arter:

Hirse er en gruppe av forskjellige kornplanter med små korn. De blir dyrket i store deler av verden, både for matkorn og for dyrefor. Hirse er den eldste av alle kornsortene, allerede for 8000 år siden ble det brukt i usyret brød. I Kina har ekte hirse vært brukt i landbruket siden minst 4000 år, ekte hirse ble tidligere også dyrket i Europa til bruk som næring. Navnet hirse stammer fra urgermansk og er avledet av et indogermansk ord for mettelse, næring.

Hirse stammer fra 10–12 forskjellige slekter i underfamiliene Chloridoideae og Panicoideae i gressfamilien. Det skilles mellom storkornet hirse, også kalt durra, og de småkornete sortene. Flere typer dyrkes i Afrika og i Asia og Europa. Alle hirsetypene er naturlig fri for gluten.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Hirse hører til de mineralrikeste kornsortene, de inneholder fluor, svovel, fosfor, magnesium, kalium, og særlig mye silisium og jern. Vanligvis blir hirse uten skall solgt, men det finnes også «brun» hirse med skall, denne inneholder mer mineral- og sporstoffer. Hirse inneholder også blåsyre, derfor bør rå hirse brukes med forsiktighet.[1] Hirse kan brukes til å fremstille glutenfritt bakverk. I mange områder av Asia og Afrika er de forskjellige hirsesortene hovednæringsmiddel, men blir etterhvert fortrengt av mais. I Østeuropa brukes Kolbehirse (Setaria) foruten til mat også til dyrefor, i Europa og Nordamerika dessuten til fuglefor for burfugler. I Etiopia er teff det viktigste næringsmiddelet.

I Afrika er hirse grunnlag for forskjellige sorter tradisjonelt øl, som for eksempel Dolo i Vestafrika, Pombe i Østafrika og Merisa i Sudan. Noen spesialiserte bryggerier produserer glutenfritt øl industrielt for mennesker med cøliaki. I kina lages brennevin av hirse, det mest kjente er Maotai.

Den planten som vanligvis kalles hirse i Norge, kan også kalles romersk hirse, siden romerne dyrket den. Det selges i dag hirse i både helsekostforretninger (romersk hirse) og i innvandrerbutikker (fingerhirse i tamilske butikker kalt kurukkan, perlehirse i pakistanske butikker kalt bajra, sorghum som heter jowar på hindi). Hirse trenger tørt klima for å vokse.

Økonomisk betydning[rediger | rediger kilde]

De viktigste hirsesortene utenom durra er ekte hirse (Panicum), perlehirse (Pennisetum), fingerhirse (Eleusine) og teff (dverghirse, Eragrostis).

Ifølge FAO ble det produsert 86,9 millioner tonn hirse i hele verden, derav 57,0 mill. t durra og 29,9 mill. t småkornet hirse.[2] Produksjonen ble hovedsakelig brukt til grøt og til dyrefor. Av alle kornsortene har den de minste avlingene med gjennomsnittlig 120 kg/da (småkornet hirse 95 kg/da, durra 146 kg/da). Dette har ført til at mais, som har større avlinger, har blitt mer populær i de tradisjonelle områdene med dyrking av hirse. Hirse har imidlertid som fordel at den gir avling selv ved svært dårlig vær.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Blausäure in der Hirse». agrarheute.com. 31. mars 2009. Besøkt 13. april 2014. 
  2. ^ «FAOSTAT». FAO. 7. februar 2014. Besøkt 13. april 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Panicum – bilder, video eller lyd
botanikkDenne botanikk- og landbrukrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.