Thorbjørn Egner

Thorbjørn Egner
Thorbjørn Egner ca. 1961 Foto: Oslo Museum
Født		12. desember 1912 Oslo
Død		24. desember 1990 (78 år)
Yrke		Forfatter, visedikter, tegner, illustratør
Nasjonalitet		Norsk
Sjanger		Barnebøker, viser

Thorbjørn Egner (født 12. desember 1912 i Oslo, død 24. desember 1990) var en norsk tegner, forfatter, visedikter og komponist. Han har skrevet bøker for både voksne og barn, men er først og fremst kjent for sine fortellinger og teaterstykker for barn, særlig Karius og Baktus, Dyrene i Hakkebakkeskogen og Folk og røvere i Kardemomme by. Egner ble 78 år gammel.

Tidlige år

Egner vokste opp på Kampen i Oslo. Han utdannet seg før andre verdenskrig innen billedkunst ved Statens kunst- og håndverkskole, blant annet under Per Krohg. Egner arbeidet siden noen år som reklametegner og dekorasjonsmaler. I 1945 drog han til København for å lære litografi hos Christian Sørensen, der han ble kjent med mange kommende kunstnere, blant annet Robert Jacobsen, Richard Mortensen og Asger Jorn. Han følte seg hjemme i Danmark, og oppholdet åpnet øyene hans for resten av verden.

Under krigen skrev han to bøker om gamle hus i Vågå og Rauland som han selv illustrerte. Egner lagde også tresnitt til Hans E. Kincks noveller. I tillegg til billedkunsten var Egner svært interessert i teater. Alt som student holdt han teaterklasser og skrev småstykker. Senere skulle han dramatisere og sette opp flere av stykkene han selv hadde lagd for barn. I tillegg diktet og framførte Egner egne viser.

Fra 1937 var Thorbjørn Egner gift med Annie Egner (født Eliassen i 1912) som han hadde møtt på Oslo kommunale handelsskole da de begge var seksten. De giftet seg i 1937 og fikk fire barn sammen.

Barnetimen for de minste, bøker og skuespill

Thorbjørn Egner er likevel mest kjent som barnebokforfatter og forteller i Barnetimen for de minste i NRK Radio. Der begynte han å jobbe etter krigen og lagde hørespill (blant annet Anne og Ole Jacob på bytur og Prinsesse Vilikke - begge 1947) og fortalte historier om Karius og Baktus (utgitt som bok i 1949), Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen (1953) og Folk og røvere i Kardemomme by (1955). Med Karius og Baktus skapte han figurer som var både søte og skremmende, og gjorde en stor innsats for å bedre tannhelsa i landet. Han diktet også opp steder som Hakkebakkeskogen og Kardemomme by, der alt går bra til slutt dersom bare alle gjør så godt de kan. I Folk og røvere i Kardemomme by forekommer Egners kanskje mest kjente sitat, nemlig Kardemommeloven. Han gav også ut Tretten viser fra barnetimen (1951), I eventyrland (1976, fire bøker) og Musikantene kommer til byen (1978).

Bøkene og platene hans solgte i store opplag, og er blitt oversatt til en rekke språk. Flere av bøkene ble dessuten dramatisert og oppført gjentatte ganger, både i Norge og i utlandet. Egner komponerte også noe av musikken til stykkene. Visesangeren Yukon Gjelseth fremførte Egners melodier på en rekke utgivelser.

Lesebøker og gjendiktninger

Thorbjørn Egner gav ellers ut en serie med lesebøker for grunnskolen. De skulle være interessante og fornyende, og Egner både skrev og illustrerte og valgte utdrag av andres tekster. Egner var dessuten oversetter som gjendiktet og illustrerte. Han gav Norge en fritt oversatt Ole Brumm etter A. A. Milnes Winnie the Pooh, og oversatte «Tommy og elefanten» av H. G. Wells og «Doktor Dyregod» av Hugh Lofting.

Arven etter Egner

Egner er hedret med en byste ved byfontenen i Kardemomme by i Kristiansand Dyrepark.

Foto: C. Hill, 2010

Thorbjørn Egner mottok St. Olavs Orden «for fortjenstfull kulturell innsats» i 1972 og Cappelenprisen i 1979. Han vant tre Spellemannpriser i klassen barneplate: Spellemannprisen 1975 for Ole Brumm og vennene hans, Spellemannprisen 1977 for Folk og røvere i Kardemomme by og Spellemannprisen 1982 for De beste Egner-viser.

I Kristiansand Dyrepark er det bygget en Kardemomme by i full målestokk etter modell og hjelp av Thorbjørn Egner.

Thorbjørn Egners viser og barnebøker kom i medienes søkelys i 2006 da Cappelen forlag valgte å utelate barnesangen Visen om vesle Hoa i den nye utgaven av visesamlingen Kaptein Sorte Bill og 40 andre Egnerviser. Sangen handler om «en negergutt som hette Vesle Hoa» som redder stammen sin fra angrep av nabostammen, og beskrivelsene i teksten ble omtalt som rasisme og eksotifisering. Egner gav også ut maleboka Klattiklatt drar til negerland i 1943.

Verk

Barnebøker

• 1940 – Barneboka, skrevet sammen med Sigurd Winsnes.
• 1940 – Malermester Klattiklatt dypper kosten - og tar fatt
• 1941 – Den nye barneboka, skrevet sammen med Sigurd Winsnes.
• 1941 – Truls og Kari: en liten bok for store og små
• 1942 – Truls og Kari kommer til den store byen
• 1942 – Ola-Ola som alle dyra var så glad i
• 1942 – Småfolk
• 1942 – Klattiklatt: malebok med bilder og vers
• 1942 – Malermester Klattiklatt gjør vinter til sommer
• 1943 – Klattiklatt drar til negerland
• 1943 – Truls og Kari i den store digre skauen
• 1943 – Hva sier dyra?
• 1943 – Lekene mine
• 1943 – Svarten
• 1943 – Store og små er ute og kjører
• 1943 – Jumbo som dro ut i verden
• 1943 – 1-2-3: Telleboka
• 1945 – Klattiklatt i hjemmefronten
• 1945 – Hesten, kua og de andre
• 1946 – Da Per var ku
• 1946 – Stormen
• 1949 – Karius og Baktus
• 1951 – Tretten viser fra barnetimen (sangbok)
• 1952 – Nye viser fra barnetimen (sangbok)
• 1953 – Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen'
• 1955 – Folk og røvere i Kardemomme by
• 1958 – Tommy og elefanten
• 1958-59 – Lesebøker (15 bøker for folkeskolen)
• 1971 – Bamsefar og andre viser fra barnetimen (sangbok)
• 1973 – Kaptein Sorte Bill og andre viser (sangbok)
• 1976 – Musikantene kommer til byen
• 1987 – Gode venner (utdrag fra lesebøkene)

Gjendiktinger av barnebøker

• 1954 – Hugh Lofting: Doktor Dyregod – originaltittel: Doctor Doolittle. Sangene i boka er skrevet av Egner med tonesetting av Christian Hartmann.
• 1956 – Astrid Lindgren: Lillebror og Karlson på taket – originaltittel: Lillebror och Karlsson på taket.
• 1956 – Astrid Lindgren: Lilibet sirkusbarn – originaltittel: Lilibet cirkusbarn.
• 1956 – A. A. Milne: Ole Brumm og vennene hans – originaltittel: The house at Pooh Corner.
• 1970 – A. A. Milne: Den store Ole Brumm-boken – originaltittel: The Pooh story book. Oversatt av Egner sammen med Rikka Bjølgerud Deinboll.
• 1975 – A. A. Milne: Ole Brumm – originaltittel: Winnie-the-Pooh.
• 1976 – Egon Mathiesen: Katten med de blå øynene – originaltittel: Mis med de blå øjne.

Lesebøkene

Thorbjørn Egners lesebøker avløste Nordahl Rolfsens lesebøker, og var i utstrakt bruk fra 1950-tallet til et godt stykke ut på 1970-tallet. Bøkene ble redigert av Thorbjørn Egner sammen med Karen Jacobsen og Helene C. Kløvstad. Egner illustrerte og skrev også tekster selv til bøkene.

Bokmålutgavene

• 1. - I byen og på landet : for første halvdel av annet skoleår
• 2. - Gode venner : for siste halvdel av annet skoleår
• 3. - Sør og nord i landet : for første halvdel av tredje skoleår
• 4. - Verden er stor : for annen halvdel av tredje skoleår
• 5. - Hav og hei : for første halvdel av fjerde skoleår
• 6. - Det var en gang : for annen halvdel av fjerde skoleår
• 7. - Gode naboer : for første halvdel av femte skoleår
• 8. - Mellom bakkar og berg : for annen halvdel av femte skoleår
• 9. - Framover : for første halvdel av sjette skoleår
• 10. - Hverdagens saga : for annen halvdel av sjette skoleår
• 11. - Fra bokhylla : for første halvdel av sjuende skoleår
• 12. - Norge vokser : for annen halvdel av sjuende skoleår
• 13. - Verdens mestere : for åttende skoleår : små glimt fra verdenslitteraturen
• 14. - Tidens tale : for ungdomsskolens åttende skoleår
• 15. - Kunst og kulturarv : essays og artikler - og glimt fra litteraturen
• 16. - Diktning og diktere : for niende skoleår

Thorbjørn Egners lesebøker kom også i utgaver på nynorsk. Oversettelsen var det Halldis Moren Vesaas som stod for.

Bøker om Thorbjørn Egner

• En bok om Thorbjørn Egner. Redaksjon: Harald L. Tveterås og Fredrik Matheson, Oslo 1972
• Thorbjørn Egner - Erle Stokke og Astrid Hagen Krog, Oslo 1999, ISBN 82-7022-240-2 - Les i fulltekst
• Christopher Hals Gylseth: Thorbjørn Egner. Tigergutt kan alt!, 2000, ISBN 82-516-1790-1

• Cappelens Antikvariat: 41. auksjonskatalog

Eksterne lenker

• NRK: Lydfil med Thorbjørn Egner
• Thorbjørn Egner i Cappelen Forlag
• Thorbjørn Egner i Dagbladet Forfatter
• Omtale av Egners musikk og plater i Norsk pop- og rockleksikon fra 2005
• Digitaliserte bøker av Egner i Nasjonalbiblioteket.
• Egner 2012 - (jubileumsside på Nasjonalbiblioteket)

Forrige mottaker:  Roy Gulbrandsen	Vinner av Bokkunstprisen (1963)	Neste mottaker:  Leif Frimann Anisdahl
Forrige mottaker:  Ingen – Egner var først	Vinner av Cappelenprisen (1979)	Neste mottaker:  Odd Eidem