Pippi Langstrømpe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tysk frimerke fra 2007 med barnebokfiguren Pippi Langstrømpe framstilt av barneskuespilleren Inger Nilsson i den tysk-svenske TV-serien fra 1969-1970
Dette huset fra fritidsparken KneippbynGotland ble brukt som Pippis hus, Villa Villekulla, i TV-serien

Pippi Langstrømpe (svensk: Pippi Långstrump) er en av Astrid Lindgrens mest kjente litterære figurer og også navnet på den første boken om Pippi og hennes venner, «Tommy» og «Annika». Pippi-bøkene er oversatt til 57 ulike språk, og til Norge kom hun i 1946 samtidig som hun også ble lansert i Finland og Danmark.

Pippi (Pippilotta Viktualia Rullgardina Chrysmynta Efraimsdatter Langstrømpe)[1] er fremstilt som en uvanlig jente, og spesielt på 1940-tallet, da bøkene kom ut, kunne hun oppleves som kontroversiell. Hun er verdens sterkeste, har fregner og røde fletter som står rett ut, sier voksne imot og har ingen oppdragelse. Hun bor uten foreldre i et hus som heter villa «Utsikten»[1][2] (svensk: Villa Villekulla) sammen med sin prikkete hest og apen «Nilsen»[1] (svensk: Herr Nilsson).

Hun spiser krumelurpiller, har en veske full av gullpenger, moren er i himmelen, faren bor på en sydhavsøy, der han er er negerkonge. Dette uttrykket er imidlertid gått ut av bruk de senere år, og blir nå erstattet med «sydhavskonge» eller simpelthen «konge».[3] I bøkene om Pippi også uttrykket pluttifikasjonstabellen.

Stort sett framstilles Pippi som en glad og morsom figur, med masse styrke og pågangsmot. Men hun kan også forstås som et dypt ulykkelig og traumatisert barn som har søkt tilflukt i fantasier fordi verden rundt henne er for vanskelig å håndtere. Den samme analysen kan gjøres gjeldende for hovedpersonen Bosse i Mio, min Mio.

Bakgrunn for historien[rediger | rediger kilde]

Vinteren 1941 lå Lindgrens syv år gamle datter Karin syk med lungebetennelse og hun ba moren fortelle en historie om Pippi Langstrømpe. Astrid Lindgren var meget fantasifull og begynte å fortelle, og med tiden vokste historiene og var til stor glede for både datteren og vennene hennes. Dog drøyde det før historiene ble skrevet ned. Det var først tre år senere, da Astrid Lindgren hadde vrikket foten at hun satte seg til for å skrive ned historiene, påtenkt som en fødselsdagspresang til Karins tiårsdag.

I april 1944 sendte Lindgren manuset til Bonniers förlag, men ble refusert i september samme år. I brevet som fulgte med manuset beskriver hun filosofien bak Pippifiguren [1]:

«Inneliggande tillåter jag mig översända ett barnboksmanuskript, som jag med full förtröstan emotser i retur snarast möjligt.
Pippi Långstrump är, som Ni kommer att finna, om Ni gör Er besvär att läsa manuset, en liten Uebermensch i ett barns gestalt, innflyttad i en helt vanlig miljö. Tack vare sina övernaturliga kroppskrafter og andra omständigheter är hon helt oberoande av alla vuxna och lever sitt liv ackurat som det roar henne. I sina sammandrabbningar med stora människor behåller hon alltid sista ordet.
Hos Bertrand Russell (Uppfostran för livet, sid. 85) läser jag, att det förnämsta instinktiva draget i barndomen är begäret att bli vuxen eller kanske rättare viljan til makt, och att det normala barnet i fantasien hänger sig at föreställningar, som innebära vilja till makt.»

Astrid Lindgren omarbeidet manuset og sendte det til en barnebokkonkurranse som Rabén & Sjögren arrangerte og vant førsteprisen for sin historie. 13. september (1945) er satt til Pippis offisielle bursdag, datoen da R & S antok hennes første manuskript og boken ble utgitt i slutten av november samme år.

Bøkene om Pippi Langstrømpe ble illustrert av Ingrid Vang Nyman.

Pippi Langstrømpe 60 år i 2005[rediger | rediger kilde]

I 2005 feiret Pippi Langstrømpe 60 år, og det ble behørig markert.

Forlaget Rabén & Sjögren feiret jubileet ved å gi ut en nyutgave av samleboken Boken om Pippi Langstrømpe, som inneholder det meste og beste av de tre bøkene Pippi Langstrømpe, Pippi Langstrømpe går ombord og Pippi Langstrømpe går til sjøs, i tillegg til utgivelsen av en visebok, Pippis viser og vers med klassiske og mindre kjente melodier, skrevet og komponert av Georg Riedel, Jan Johansson, Per-Martin Hamberg og Astrid Lindgren selv.

I Astrid Lindgrens Värld, teaterparken i Vimmerby, har de hatt en eneste lang fødselsdagsfeiring med mange forestillinger og små show, fra sesongstarten 14. mai til sesongslutt 28. august.

Den 13. august 2005 var det parade gjennom Stockholms gater, hvor omtrent 3000 mennesker deltok, halvparten av dem barn. Flesteparten av smårollingene hadde på seg parykker alá Pippis sjokkrøde hår og langstrømper med forskjellige farger på hvert bein. Paraden endte med en fest i en temapark viet bøkene. Det ble arrangert konkurranser inspirert av Pippis eventyr, blant annet en spyttekonkurranse og tautrekking med pirater.

Norsk Folkemuseum ble jubileet feiret i forbindelse med Den store norske Svenskedagen den 28. august 2005. Det var møte med Lilla gubben, ansiktsmaling, tegning og høytlesning fra Astrid Lindgrens bøker.

Det norske Nationaltheatrets hovedscene viste Pippi høsten 2005; med Henriette Steenstrup i hovedrollen og regi ved Marit Moum Aune.[4]

Persongalleri[rediger | rediger kilde]

  • Pippi Langstrømpe, bøkenes hovedperson – den sterkeste pike i verden.
  • Tommy og Annika Settergren, søsken og Pippis naboer og bestevenner. De er svært veloppdragne og svært lydige barn,[1] og er på et vis en tydelig kontrast til Pippi.
  • Nilsen, Pippis ape; i bøkene en marekatt, men i filmene en ekornape (Saimiris sciureus). I bøkene om Pippi får apen være ape; til tross for navnet formenneskliggjøres ikke apen, selv om han er et noe uvanlg husdyr.
  • Lilla Gubben, Pippis hest. Hesten fikk først sitt navn i TV-serien fra 1969. I Astrid Lindgrens Pippi-bøker kalles han bare «Hesten».
  • Fru Prysselius, «Prusseluskan»,(Margot Trooger) en selvutnevnt moralens vokter, som stadi kommer i konflikt med den leveglade Pippi. Forekommer kun i filmene.
  • Kling og Klang,[5] to lovlydige politikonstabler som til tross for mye motstand klarer å få Pippi til å flytte inn på barnehjem. I bøkene har de ikke navn, noe de først fikk i filmene.
  • Dunder-Karlsson og Blom,[trenger referanse] innbruddstyver som forsøker å stjele Pippis ryggsekk med gullpenger.
  • Kaptein Efraim Langstrømpe,[1] Pippis pappa, sjøkaptein, «negerkonge» og Pippis store ideal. Den svenske sjømannen Carl Emil Pettersson som i en periode bodde på Tabarøyene antas å ha vært forbildet til Pippis far.
  • Herr og Fru Settergren,[trenger referanse] Tommy og Annikas foreldre som er litt skeptiske til Pippi i begynnelsen, men snart får tillit til henne og lar barna får være med på mange eventyr.

Pippi Langstrømpes navn på ulike språk[rediger | rediger kilde]

Bøker (originaltittel og utgivelsesår i Sverige)[rediger | rediger kilde]

  • Pippi Langstrømpe (1945 Pippi Långstrump)
  • Pippi Langstrømpe går ombord (1946 Pippi Långstrump går ombord)
  • (1947 Känner du Pippi Långstrump?)
  • Pippi Langstrømpe går til sjøs (1948 Pippi Långstrump i Söderhavet)
  • (1952 Boken om Pippi Långstrump) (Samling av Pippi Långstrump, Pippi Långstrump går ombord og Pippi Långstrump i Söderhavet)
  • (1969 Pippi flyttar in)
  • (1969 Pippi ordnar allt)
  • (1970 Pippi är starkast i världen)
  • (1970 Pippi håller kalas)
  • (1971 På rymmen med Pippi Långstrump)
  • (1979 Pippi Långstrump har julgransplundring)
  • (2000 Pippi Långstrump i Humlegården)
  • Pippi Langstrømpe på Kurrekurreduttøya, Astrid Lindgren, Karin Nyman (Redaktør) og Ingrid Vang Nyman (Illustratør), Damm 2004, ISBN 978-82-04-09508-4 (2004 Pippi Långstrump på Kurrekurreduttön) (Teksten fra Pippi Långstrump i Söderhavet, 1948, i utvalg av Karin Nyman; bilder: Ingrid Vang Nyman.)

Filmer[rediger | rediger kilde]

Pippi Langstrømpe og historiene om henne ble særlig populære i Skandinavia og Vest-Tyskland gjennom flere svensk-tyske TV-serier og filmer som ble sendt fra 1969. Regien i disse filmene var ved Olle Hellbom og hovedrollene som Pippi, Tommy og Annika ble spilt av Inger Nilsson, Pär Sundberg og Maria Persson.

Norsk plateutgivelse[rediger | rediger kilde]

  • «Pippi Langstrømpe 1. del/2. del» (His Master's Voice A.L. 3126)
  • «Pippi Langstrømpe 3. del/4. del» (His Master's Voice A.L. 3127)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e I Pippi Langstrømpe oversatt av Håkon Bjerre (pseudonym for Hans Braarvig), omslag og tegninger Alice Midelfart, N. W. Damn & Søn, Oslo 1950, 4. opplag, side 10 «– Pappaen min er negerkonge. han, pleide Pippi å si», side 44 «– Jeg heter Pippilotta Viktualia Rullegardina Krusemynte Efraimsdatter Langstrømpe, datter til kaptein Efraim Langstrømpe, før havets skrekk, nå negerkonge»
  2. ^ I Pippi Langstrømpe oversatt av Hans Braarvig, omslag og tegninger Alice Midelfart, N. W. Damn & Søn, Oslo 1974, 13. opplag
  3. ^ Øystein Andersen (6. desember 2006). «Pippis pappa ikke negerkonge lenger». Besøkt 6. oktober 2014. «Men uansett - når Pippi nå skal forklare vennene Tommy og Annika hvorfor det er hun som regjerer i Villa Villekulle, kommer hun til å si:
    - Pappan min er sydhavskonge, han. Det er nok ikke mange som har slik pappa.»
     
  4. ^ nationaltheatret.no
  5. ^ «Astrid Lindgren 100 år». N.W. Damm & Søn. 15. mai 2007. Besøkt 1. januar 2008. «skuespillere fra Astrid Lindgrens Värld i Sverige deltar, politiet stiller som Kling og Klang, Pippis hest kommer – og det gjør også Inger Nilsson, kjent som Pippi fra spillefilmene.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]