Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Georeferenzierung Vis alle koordinater i Google Maps eller Bing Maps
Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst
Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst
Christian Krohgs maleri «Kampen for tilværelsen» (1889) henger i trappehallen i Nasjonalgalleriet
Type Stiftelse
Org.nummer 985686092
Stiftet 1. juli 2003[1]
Hovedkontor Kristian Augusts gate 23, Oslo
Direktør Audun Eckhoff[2]
Virkeområde Norge
Nettside www.nasjonalmuseet.no

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design er et norsk statlig museum etablert i 2003 gjennom sammenslåingen av Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst, Nasjonalgalleriet og Riksutstillinger. Nasjonalmuseet samler og tar vare på, stiller ut og formidler landets mest omfattende samlinger av kunst, arkitektur og design.

Museet viser faste utstillinger med verk fra egen samling og skiftende utstillinger med innlånte og egne verk. Museets visningssteder i Oslo er Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Nasjonalmuseet – Arkitektur og Kunstindustrimuseet. Utstillingsprogrammet omfatter også vandreutstillinger i inn- og utland. I 2011 hadde Nasjonalmuseet 700 000 besøkende. Direktør fra 2009 er Audun Eckhoff.

Nasjonalmuseets samlinger[rediger | rediger kilde]

Nasjonalgalleriet[rediger | rediger kilde]

Nasjonalgalleriet fra 1882. Arkitekt: Adolf Schirmer og Heinrich Ernst Schirmer 59°54′58,100″N 10°44′16,098″Ø

Nasjonalgalleriet ble etablert i 1842 som Den norske stats sentralmuseum for billedkunst. Siden 1882 har det hatt tilhold i Universitetsgata i Oslo, i et bygg tegnet av Heinrich Ernst og Adolf Schirmer. Bygningens eksteriør og interiør ble fredet av Riksantikvaren i januar 2012.[3]

Kunsthistoriker Jens Thiis var direktør ved Nasjonalgalleriet mellom 19081941. Thiis var internasjonalt orientert og fikk kjøpt inn en rekke sentrale verker til museets samling. Museet fikk i denne perioden også store gaver av Olaf Schou (1909), Chr. Paus (1918) og Chr. Langaard (1922).

Museet har en særlig god samling av norsk nasjonalromantikks malerkunst, og av Edvard Munchs bilder. Hovedvekten i samlingen av eldre kunst ligger på norsk maleri og skulptur fra 1800-tallet.

Edvard Munchs Skrik og andre av hans mest sentrale verk er blant høydepunktene i Nasjonalgalleriets samling. Andre betydelige kunstnere er J.C. Dahl, Adolph Tidemand, Hans Gude, Harriet Backer og Christian Krohg. Samlingene fra det 20. århundret viser utviklingen innen norsk billedkunst med referanser og nøkkelverk fra nordisk og utenlandsk kunst innenfor maleri, skulptur, foto, video og andre uttrykk.

I 1990 ble museets samlinger fra etter 1945 overført til det nyetablerte Museet for samtidskunst.

Nasjonalgalleriet har i dag bare seks til syv prosent av kunsten utstilt for offentligheten.[4] Lanseringen av en ny basisutstilling «Alle snakker om museet» i februar 2005 vakte reaksjoner, men førte også til økt besøk. [5] Det mest omdiskuterte grepet var å splitte opp museets «Munch-rom», og vise Munchs bilder sammen med andre samtidige malere. Et annet grep var å erstatte et kronologisk prinsipp med et tematisk. Basisutstillingen ble igjen revidert i 2011, og i den gjeldende basisutstillingen Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950 er Munchrommet og et kronologisk prinsipp gjeninnført[6]. Den nye basissamlingen har blitt omtalt som «en kortversjon av verdens kunsthistorie fremfor å speile museets egen samling»[7]

Grafikk-og tegningsamlingen[rediger | rediger kilde]

Museets omfattende grafikk-og tegningsamling omfatter nærmere 50 000 norske og utenlandske verk, og spenner fra slutten av 1400-tallet frem til idag. Sentrale kunstnere er Dürer, Rembrandt, Van Gogh, Goya, Munch, Tidemand, Dahl, Werenskiold og Kittelsen. I tillegg er nyere norsk grafikk og tegnekunst godt representert. Samlingen er tilgjengelig for besøkende i studiesalen.

Museet for samtidskunst[rediger | rediger kilde]

Museet for samtidskunst holder til i den tidligere Norges Bank-bygningen på Bankplassen i Oslo 59°54′31,226″N 10°44′28,615″Ø

Museet for samtidskunst ble stiftet i 1988 og ligger i Oslo. Samlingen består av verk fra tidligere Riksgalleriet og Nasjonalgalleriet.[8] Museet har adresse Bankplassen 4 og holder til i bygget som tidligere huset Norges Bank. Bygningen fra 1907 er tegnet av arkitekt Ingvar Hjorth. Museet åpnet for publikum i 1990 og ble en del av Nasjonalmuseet i 2003.

Museet har skiftende utstillinger i de 2 000 m² store lokalene. I og utenfor museet befinner det seg tre faste installasjoner av kunstnerne Ilya Kabakov, Søppelmannen (Mannen som aldri kastet noe), (1988 - 1995), Per Inge Bjørlo, Indre Rom V. Målet, (1990) og Richard Serra, Shaft, (1988). Samlingen forøvrig består av over 5 000 norske og utenlandske verk fra perioden 1945 og til nå.[8] Samlingen øker kontinuerlig med årlige innkjøp av kunstverk.

Nasjonalmuseet - Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Arkitekturmuseet med paviljongen tegnet av Sverre Fehn 59°54′32,310″N 10°44′24,133″Ø

Arkitekturmuseet ble stiftet av Norske Arkitekters Landsforbund i 1975 og fra 1. juli 2003 ble stiftelsen en del av Nasjonalmuseet.[9] Arkitekturmuseets visningssted i Kongens gate 4 var i bruk frem til mars 2005.

Nasjonalmuseet åpnet i 2008 et nytt visningssted for arkitektur, kalt Nasjonalmuseet - Arkitektur, på Bankplassen 3 i Oslo.[10] Museet holder til i tre forskjellige bygninger som er bygget sammen. Hovedbygningen - den eldste delen - er Norges Banks Christianiaavdeling som ble tegnet av Christian H. Grosch og var ferdig i 1830.[10] På skrå bak ligger Sverre Fehns tilbygg fra 2002 - Ulltveit-Moe paviljongen -[11]og i tillegg kommer magasinbygningen fra 1911 tegnet av Henry Bucher.

Nasjonalmuseet - Arkitektur viser skiftende utstillinger fra samlingen som blant annet består av modeller, tegninger og fotografier.[10]

Nasjonalmuseet har Norges viktigste arkitektursamlinger med mer en 300 000 artefakter datert fra 1830-tallet til i dag. Samlingene belyser og dokumenterer ulike aspekter av arkitektonisk kultur, og er hovedsakelig bygd opp av private arkitektarkiver eller fragmenter av arkiver. Disse spenner over en stor variasjon av materialer og media: arkitektoniske tegninger, fotografi, modeller, konseptuelle studier, skissebøker, korrespondanse og ephemera. Samlingens tyngdepunkt er 1900-tallet, og vesentlige navn i norsk arkitekturhistorie som Ove Bang, Blakstad & Munthe-Kaas, Jan & Jon, Knut Knutsen, Arne Korsmo, Christian Norberg-Schulz, Magnus Poulsson og Erling Viksjø er godt representert. Pritzkerprisvinner Sverre Fehns arkiv er et av samlingens høydepunkter.

Kunstindustrimuseet[rediger | rediger kilde]

Kunstindustrimuseet 59°55′7,2012″N 10°44′37,032″Ø

Kunstindustrimuseet ligger i St. Olavs gate 1. Bygget sto ferdig i 1903 etter at Kristiania kommune i 1896 besluttet å oppføre en ny bygning på det daværende Brandts løkke, hjørnet Ullevålsveien og St. Olavs gate. I 1897 ble det lyst ut en arkitektkonkurranse, og blant 14 bidrag ble den da bare 26 år gamle arkitekten Adolf Bredo Greve kåret som vinner. På grunn av sin unge alder, søkte han hjelp hos den mer erfarne Ingvar Hjorth.[12]

Selve museet ble opprettet etter initiativ fra professor Lorentz Dietrichson og antikvaren Nicolay Nicolaysen i 1876, og museet ble grunnlagt av kommunen allerede samme år.[12] Det gjør at museet var blant de første i Norge og blant de tidligste kunstindustrimuseene i Europa.[12] Dette hadde nok mye sin bakgrunn i den nye staten Norge hadde behov for å vise seg fram som en selvstendig og egen nasjon.[12]

Samlingen av design og kunsthåndverk spenner fra antikkens greske vaser og østasiatiske kunstgjenstander til europeisk stilhistorie. Den omfatter drakt, mote og tekstil, møbler, sølv, glass, keramikk, design og kunsthåndverk. Det unike Baldisholteppet fra 1100-tallet, den kongelige draktsamlingen, Nøstetangen glass, norsk sølv og Herrebøe fajanse er blant høydepunktene.

Riksutstillinger[rediger | rediger kilde]

Riksgalleriet ble opprettet i 1953 som en statlig etat under Kulturdepartamentet, for å sende vandreutstillinger av norsk og nordisk kunst ut til alle deler av landet. Etaten sendte ut 142 utstillinger i de 34 årene den eksisterte. Riksutstillinger bygget opp egne samlinger, og lånte også inn verk til sine utstillinger. Riksutstillingene hadde som motto: «Kunst til folket».

Da Museet for samtidskunst ble opprettet i 1988 inngikk Riksgalleriet som en del av museet, fra 1992 med navnet 'Riksutstillinger'.[13]

Riksutstillingene var en nasjonal kunstformidling, hvis oppgave var å skape interesse og forståelse for billedkunst, kunsthåndverk, fotografi, design og arkitektur. Et nasjonalt kompetansesenter for formidling, utstillingsteknikk og design. Riksutstillinger hadde fem avdelinger: administrasjon, program, formidling, informasjon og avdeling for utstillingsdesign.

Fra 1992 til 2005 hadde en også en funksjon med å organisere utstillinger utenom det vanlige - også store utstillinger fra andre kontinenter (Saana Afrika, Kunst fra Sør Afrika, Fråvær,Vietnam Express, etc.). Fra 2005 opphørte Riksutstillinger, men formidlingsansvaret ble videreført til Landsdekkende Program (LD)-som en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Nytt bygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen[rediger | rediger kilde]

Regjeringen planlegger et nytt bygg for Nasjonalmuseet. Våren 2008 gikk regjeringen inn for at det nye bygget for Nasjonalmuseet skal ligge på Vestbanen. I november 2010 vant det tyske arkitektfirmaet Kleihues + Schuwerk den internasjonale arkitektkonkurransen.

Et samlet nybygg var en av forutsetningene for etableringen av Nasjonalmuseet i 2003. Allerede ti år etter at Norges første offentlige kunstmuseum sto ferdig, innså museets ledelse at Nasjonalgalleriets bygning var for liten. Det er imidlertid ikke bare Nasjonalgalleriet som har hatt behov for større og mer tilfredsstillende lokaler. Det samme gjelder for de andre visningsstedene i Nasjonalmuseet: Kunstindustrimuseet, Arkitekturmuseet og Museet for samtidskunst.

Arkitektkonkurranser om utvidelse på Tullinløkka ble avholdt både i 1972 og 1995, men førte ikke frem. Ny arkitektkonkurranse ble avholdt høsten 2010, og konkurransen om nytt museumsbygg på Vestbanen ble altså vunnet av Kleihues + Schuwerk med prosjektet forum artis.

Våren 2012 ble forprosjektet ferdigstilt og overlevert til Kulturdepartementet. Regjeringen presenterte prosjektet 22. mars 2013 med en kostnadsramme på i overkant av kr 5,3 milliarder.[14] 6. juni 2013 vedtok Stortinget nybygget innenfor en kostnadsramme på 5 327 mill. kroner.[15]

Konflikter[rediger | rediger kilde]

Nasjonalmuseet ble fra starten preget av konflikter, både på administrativt, kunstfaglig og politisk nivå. Første direktør for Nasjonalmuseet var svenske Sune Nordgren (frem til august 2006). Nordgren gikk av som direktør etter en lengre periode med faglig kritikk og personalkonflikter ved museet. 1. august 2007 tiltrådte Allis Helleland som ny direktør. Under hennes ledelse vedvarte konfliktene ved museet, og Helleland ble utsatt for kritikk både fra ansatte ved museet og fra fagmiljøene utenfor, og Helleland trakk seg 11. august 2008. Styret konstituerte Ingar Pettersen som daglig leder. Museets styreleder siden starten, Christian Bjelland (1954), fratrådte sin stilling senere samme høst, og ble erstattet av Svein Aaser.

Nasjonalmuseets oppgaver og arbeid[rediger | rediger kilde]

Innkjøp og gaver[rediger | rediger kilde]

Innsamlingsarbeid, innkjøp og gaver til samlingene er en viktig del av museets samfunnsansvar. Museet bygger og kompletterer samlingene i hovedsak med samtidige nasjonale verk, men også internasjonale verk med spesiell betydning for samlingene. Det blir lagt vekt på å samle hovedverk og enkelte kunstnerskap som har spesiell betydning for en periode, en materialgruppe eller et annet område i samlingen.

Konservering[rediger | rediger kilde]

En av museets viktigste oppgaver er å sørge for at kunstverkene i samlingen holdes i så god stand som mulig. Konservatorene behandler, dokumenterer og forsker på museets samlinger av maleri, papir, tekstiler, kunsthåndverk og design, installasjoner og elektroniske medier. En viktig del av konservatorenes arbeid er å undersøke og dokumentere verkenes tilstand i forbindelse med utlån, utstillinger eller innkjøp.

Forskning og utvikling[rediger | rediger kilde]

Forskning og utviklingsarbeid tilhører Nasjonalmuseets kjerneoppgaver. Denne aktiviteten springer ut av og er delvis integrert i museets kunstfaglige virksomhet. Forskningen skal være på et høyt nivå og leve opp til internasjonal standard. I løpet av 2010 blir den gjeldende forskingspolitikken revidert og en langsiktig handlingsplan utarbeidet.

Publisert forskning[rediger | rediger kilde]

En viktig form for formidling av forskningen som foregår i Nasjonalmuseet, er publisering. I tillegg til årboken Arkitektur i Norge og tidsskriftet Kunst og Kultur, utgir Nasjonalmuseet årlig kataloger knyttet til utstillingene og til samlingene. Museets fagfolk er også bidragsytere i mange andre ulike publikasjoner. Utfyllende opplysninger om den enkelte publikasjon finnes i databaser tilgjengelig via Nasjonalmuseets bibliotek og i oversikten over publikasjoner utgitt av Nasjonalmuseet.

Tidsskriftet Kunst og kultur[rediger | rediger kilde]

Norges eneste vitenskapelige tidsskrift innen kunsthistorie, Kunst og kultur, blir utgitt av Nasjonalmuseet i samarbeid med Universitetsforlaget. Formålet med Kunst og kultur er å publisere fagfellevurderte artikler innen norsk og internasjonal kunsthistorie og aktuelle bokanmeldelser. Tidsskriftet er åpent for artikler om temaer innen kunst, kunsthåndverk, design og arkitektur, i spennet fra eldre tid og helt frem til vår tid.

Nasjonalmuseets forskningsbibliotek[rediger | rediger kilde]

Nasjonalmuseets forskningsbibliotek inneholder ca. 165 000 bøker, utstillingskataloger og oppslagsverk innen eldre og nyere billedkunst, kunsthåndverk, design, arkitektur og tilgrensende fagområder. Biblioteket har ca. 200 løpende tidsskrifter, en video-/DVD-samling og en lysbildesamling på ca. 28 000 lysbilder. Bibliotekets samlinger kan benyttes på stedet.

Arkivsamlinger[rediger | rediger kilde]

Nasjonalmuseets arkivsamlinger består av et omfattende dokumentasjons- og forskningsmateriale. Samlingene inneholder arkiver etter offentlige og private aktører, samt en bred dokumentasjon over norske kunstnere og museets egne kunstsamlinger. Arkivene er tilgjengelige for alle interesserte i bibliotekets lesesal.

Medieklipparkiv[rediger | rediger kilde]

Nasjonalmuseets arkivsamlinger inneholder en omfattende samling avisklipp. Samlingen bygger på en systematisk innsamling av avisklipp hovedsakelig fra etterkrigstiden og fram til i dag. Deler av samlingen strekker seg tilbake til 1800-tallet. Materialet kan benyttes på bibliotekets lesesal.

Digital satsing[rediger | rediger kilde]

Nasjonalmuseet utfører digitaliseringsarbeid av samlingene, blant annet gjennom DigitaltMuseum og Google Art Project.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Endringshistorie om Nasjonalmuseet for kunst
  2. ^ Nasjonalmuseets direktør og stab
  3. ^ Informasjon om fredningen av Nasjonalgalleriets bygning i Universitetsgata på arkitektnytt.no. Besøkt 2012-01-15
  4. ^ Nasjonalgalleriet: Protestene preller av, Morgenbladet 27. mars 2009
  5. ^ Dag Solhjell Nye grep i Nasjonalgalleriet kunstkritikk.no, 7.3.2005
  6. ^ nasjonalmuseet.no Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950
  7. ^ Lotte Sandberg. «En litt anstrengt dans». Aftenposten, 29.4.2011
  8. ^ a b Museet for samtidskunsts historie
  9. ^ Om Nasjonalmuseet – Arkitektur
  10. ^ a b c Nasjonalmuseet – Arkitektur
  11. ^ Et praktbygg for arkitektur
  12. ^ a b c d Mathide Sprovin: Fredning av kunstindustrimusset og Statens håndverk- og kunstindustriskole, Fortidsvern 2/2010, side 24-25
  13. ^ handlingsplanen til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Broen og den blå hesten fra 1995
  14. ^ «Nye Nasjonalmuseet blir rekorddyrt», Aftenposten 22. mars 2013
  15. ^ Voteringsoversikt for sak: Nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen. Stortinget.no (6. juni 2013)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sigurd Willoch. Nasjonalgalleriet gjennem hundre år. Gyldendal, 1937

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]