Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst
Type Stiftelse
Org.nummer 985 686 092[1]
Stiftet 1. juli 2003[2]
Hovedkontor Kristian Augusts gate 23, Oslo
Direktør Audun Eckhoff[3]
Virkeområde Norge
Nettside www.nasjonalmuseet.no
Nasjonalgalleriet fra 1882. Arkitekt: Adolf Schirmer og Heinrich Ernst Schirmer

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design er et norsk statlig museum etablert i 2003 gjennom sammenslåingen av Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst, Nasjonalgalleriet og Riksutstillinger. Direktør fra 2009 er Audun Eckhoff.

Innhold

[rediger] Planer om felles bygg

Siden etableringen av Nasjonalmuseet har det vært planer om utbygging på og ved Tullinløkka i Oslo. I slutten av april 2008 snakket kulturminister Trond Giske om prosjektet på Tullinløkka. 28. mai 2008 opplyste Giske at museet skal samles i et nybygg på Vestbanen.

[rediger] Konflikter

Nasjonalmuseet ble fra starten preget av konflikter, både på administrativt, kunstfaglig og politisk nivå. Første direktør for Nasjonalmuseet var svenske Sune Nordgren (frem til august 2006). Nordgren gikk av som direktør etter en lengre periode med faglig kritikk og personalkonflikter ved museet. 1. august 2007 tiltrådte Allis Helleland som ny direktør. Under hennes ledelse tiltok konfliktene ved museet, og Helleland ble utsatt for massiv kritikk både fra ansatte ved museet og fra fagmiljøene utenfor. 11. august 2008 meddelte også Helleland at hun trekker seg fra stillingen som direktør for Nasjonalmuseet. Styret konstituerte Ingar Pettersen som daglig leder. Museets styreleder siden starten, Christian Bjelland (1954), fratrådte sin stilling senere samme høst, og ble erstattet av Svein Aaser.

[rediger] Nasjonalgalleriet

Nasjonalgalleriet ble etablert i 1842 som Den norske stats sentralmuseum for billedkunst. Siden 1882 har det hatt tilhold i Universitetsgata i Oslo, i et bygg tegnet av Heinrich Ernst og Adolf Schirmer. Bygningens eksteriør og interiør ble fredet av Riksantikvaren i januar 2012.[4]

Kunsthistoriker Jens Thiis var direktør ved Nasjonalgalleriet mellom 19081941. Thiis var internasjonalt orientert og fikk kjøpt inn en rekke sentrale verker til museets samling. Museet fikk i denne perioden også store gaver av Olaf Schou (1909), Chr. Paus (1918) og Chr. Langaard (1922).

Museet har en særlig god samling av norsk nasjonalromantikks malerkunst, og av Edvard Munchs bilder.

I 1990 ble museets samlinger fra etter 1945 overført til det nyetablerte Museet for samtidskunst.

En omorganisering av museets basissamling vinteren 2004/05 førte til sterke reaksjoner, men også til økt besøk. Nasjonalgalleriet har i dag bare seks til syv prosent av kunsten utstilt for offentligheten.[5]

[rediger] Museet for samtidskunst

Museet for samtidskunst holder til i den tidligere Norges Bank-bygningen på Bankplassen i Oslo


[rediger] Arkitekturmuseet

Arkitekturmuseet med paviljongen tegnet av Sverre Fehn


[rediger] Kunstindustrimuseet

Kunstindustrimuseet

Kunstindustrimuseet er samlokalisert med Statens håndverks- og kunstindustriskole i Ullevålsveien 5. Bygget er fra 1903, etter at Kristiania kommune i 1896 hadde besluttet å oppføre en ny bygning på det daværende Brandts løkke, hjørnet Ullevålsveien og St. Olavs gate. I 1897 ble det lyst ut en arkitektkonkurranse, og blant 14 bidrag ble den da bare 26 år gamle arkitekten Adolf Bredo Greve kåret som vinner. På grunn av sin unge alder, søkte han hjelp hos den mer erfarne Ingvar Hjort.[6]

Selvet museet ble opprettet etter initiativ fra professor Lorenz Dietrichson og antikvaren Nicolay Nicolaysen i 1876, og museet ble grunnlagt av kommunen allerede samme år.[6] Det gjør at museet var ble de første i Norge, og blant de tidligste kunstindustrimuseene i Europa.[6] Dette hadde nok mye sin bakgrunn i den nye staten Norge hadde behov for å vise seg fram som en selvstendig og egen nasjon.[6]

[rediger] Riksutstillinger

Riksgalleriet ble opprettet i 1953 som en statlig etat for å sende vandreutstillinger av norsk og nordisk kunst ut til alle deler av landet. Etaten sendte ut 142 utstillinger i de 34 årene den eksisterte. Etaten bygget opp egne samlinger, og lånte også inn verk til sine utstillinger.

Da Museet for samtidskunst ble opprettet i 1988 inngikk Riksgalleriet som en del av museet, fra 1992 med navnet Riksutstillinger.

[rediger] Referanser

[rediger] Litteratur

  • Willoch, Sigurd (1937)Nasjonalgalleriet gjennem hundre år. Oslo, Gyldendal.

[rediger] Eksterne lenker

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Nasjonalgalleriet – bilder, video eller lyd


kunststubbDenne kunstrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk