Riksteatret
Koordinater: 59°57′1,5408″N 10°45′56,135″Ø
 |
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
| Riksteatret | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Type | Forvaltningsorgan | ||||
| Org.nummer | [1] 974 907 550[1] | ||||
| Stiftet | 1948[2] | ||||
| Hovedkontor | Nydalen | ||||
| Direktør | Ellen Horn | ||||
| Virkeområde | Norge | ||||
| Ansatte | 122 (i 2011)[3] | ||||
| Eier | Kulturdepartementet | ||||
| Nettside | riksteatret.no | ||||
Riksteatret er et norsk, statlig turnéteater som tilbyr profesjonell scenekunst til publikum over hele Norge. Riksteatret er eid av Kulturdepartementet, og teatersjefen ansettes av Kongen i Statsråd. I perioden fram til 2015 er Ellen Horn Riksteatrets sjef.
Riksteatret ble opprettet ved lov i 1948 for «å fremja arbeidet med å føra dramatisk kunst ut til folket i bygd og by og på andre tenlege måtar å auka kjennskapen til god dramatisk kunst.» (fra Lov om Riksteatret, 13. desember 1948). Hvert år sender teatret ut 12 til 14 riksdekkende turnéer til alle fylkene og spiller rundt 650 forestillinger for 120 til 150 000 publikummere.
Innhold |
«Riksteatret – hele landets teater» [rediger]
Riksteatrets kjerneverdier er «modig, inkluderende, mangfoldig og inspirerende». Tteatret sender ti-tolv ulike produksjoner per år i alle kategorier teaterkunst på landsdekkende turnéer: det gjelder klassikere, nyskrevet dramatikk, komedier, musikaler, teater for barn og unge, figurteater og moderne dans.
Riksteatret spiller fast på 74 kulturhus over hele Norge, og har et snitt i publikumstall på 100 000–130 000 per år per produksjon. Dette omfatter 600 enkeltforestillinger, og om lag 75 prosent av landets befolkning har Riksteatret som teatertilbud, dersom man regner ca. 35 minutters kjøretid til nærmeste kulturhus. Norges fire største byer blir ikke besøkt.
Riksteatret produserer egne forestillinger, samproduserer og kjøper inn forestillinger fra andre teatre og frie, profesjonelle grupper. I 2006 var Nationaltheatret, Ibsenfestivalen og Ibsenåret samarbeidspartnere, likeledes koreografer som Jo Strømgren, Svenska Riksteatern og Västanå Teater i Värmland. Våren 2007 var Teatret Vårt samarbeidspartner, i 2008, da Stavanger var europeisk kulturby, var det Rogaland Teater.
Riksteatret har siden starten i 1948 utviklet kompetanse innen teaterproduksjon, turnéplanlegging, kommunikasjon og økonomistyring og har konsulentvirksomhet for kulturhus og arrangører.
Historikk [rediger]
Etableringen 1948 [rediger]
Veien til opprettelsen av Riksteatret i 1948? Historien er lang, og kan strekkes tilbake til Thêatre Libre i Paris og ikke minst Freie Volksbühne som ble stiftet i Berlin i 1890. Sistnevnte teater er den egentlige modellen for senere folketeatre i mange land. Tanken var å sørge for at arbeidere og andre brede lag av folket kunne få se høyverdig teater som var noe mer enn billig underholdning – og til en rimelig pris. I dag er Riksteatret hele Norges kvalitetsteater.
Etableringen var altså i tråd med Opplysningstiden og teater som et utviklende og oppdragende medium. Det kan kalles folkeopplysning i bred forstand. 1930-årene var på mange måter en brytningstid for norsk teater. Norge fikk små tilløp til det som senere skulle bli en bevisst offentlig kultur- og teaterpolitikk. Sosialdemokratene hadde økt sin innflytelse kraftig. I 1935 ble den første Teaternevnden, som blant annet skulle utrede spørsmålet om offentlig økonomisk bistand til teatrene, og ikke bare ”krisehjelp”, oppnevnt av Kirke- og undervisningsdepartementet. Tanken om et riksteater som en del av teaternevndens mandat kom som et innspill fra kunstnerorganisasjonene, og hang sammen med teatrenes stilling overfor Rikskringkastingen (NRK) og hvordan man kunne bringe scenekunst ut til folk over hele landet gjennom turnéer – og radio. Diskusjonen pågikk parallelt med den politiske debatten rundt opprettelsen av et folketeater i hovedstaden, og her var naturlig nok Arbeiderpartiet og til en viss grad Venstre for en slik tanke, mens Bondepartiet (Sp) gikk imot.
Teaternevnden gikk inn for statlig støtte til de allerede eksisterende teatrene i landet, og for en opprettelse av et Riksteater – slik svenskene allerede hadde etablert et ”Svenska Riksteatern” i Sverige i midten av 1930-årene. Et par tiår senere kom også Danmark med Det Danske Teater. Riksteatret i Norge skulle basere seg på egne oppsetninger og turnéer fra andre statsstøttede teatre og bidra til at oppsetningene ble kringkastet i radio. Viktig var også at nevnden foreslo en egen teaterlov. Innstillingen med tanken om et norsk riksteater ble lagt frem for Stortinget i 1937. Komitéen fortsatte sitt arbeid frem til 3. september 1939. Så brøt krigen ut. Den avsluttende innstillingen ble ikke avgitt før våren 1946, og skulle føre til atskillig storm.
Det er mange sterke meninger i norsk kulturliv. Rundt riksteaterloven – den første «kulturloven» i landet – var striden sterk før den ble behandlet i Odelstinget. Odelstinget vedtok loven, og da kunne man regne med at den passerte Lagtinget. Det gjorde den: 13. desember 1948 underskrev kong Haakon lovvedtaket.
Riksteatersjefen ble embetsmann, utnevnt av Kongen i statsråd for et tidsrom på fem år ad gangen. Første teatersjef het Fritz von der Lippe, han kom fra Gyldendal Norsk Forlag og ble sittende i sjefsstolen frem til 1968. Lovens første paragraf, formålsparagrafen, forteller enkelt nok at «Riksteatret har til føremål å fremja arbeidet med å føra dramatisk kunst ut til folket i bygd og by og på andre tenlege måtar å auka kjennskapen til god dramatisk kunst«. Det har Riksteatret gjort siden den gang. Første sesong, i 1949/50, hadde teatret tre egne turnéer og 13 samarbeidsturnéer med andre teatre ute på turné. Til sammen ble det spilt 484 forestillinger.
Sommeren 1949 var ”En reise i natten” premiereklar. Åpningspremieren fant sted i Kirkenes, i en landsdel som tyskerne hadde svidd av under kapitulasjonen våren 1945. Riksteatret skulle ha et spesielt ansvar for den nordligste landsdelen.
Turnévirksomhet i 60 år [rediger]
I Riksteatrets omflakkende historie på norske veier i over seksti år, har teateret hatt et svært variert repertoar. En tendens fra de siste årene er at barneteater med Thorbjørn Egners stykker, musikaler som ”West Side Story” og ”Tolvskillingsoperaen” samt Ibsens klassikere i moderne tapning er populært. En gledelig overraskelse fra de siste årene var en nyskrevet forestilling for de minste, ”Muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans”. I 2007 setter Riksteatret opp en dramatisering av Linn Ullmanns roman ”Nåde”, som har høstet svært gode kritikker over hele verden. Riksteatrets brede repertoar er for et publikum i alle aldre, og har i over 30 år hatt et eget figurteaterensemble.
Ellers har «alle» i norsk teater vært på turné med Riksteatret gjennom årene: det gjelder skuespillere kjente skuespillere som Wenche Foss, Espen Skjønberg, Bjørn Sundquist, Ellen Horn, Kåre Conradi, Sverre Anker Ousdal, Kjersti Holmen, Anders Baasmo Christiansen, Henki Kolstad, Per Aabel, Carsten Byhring, Mona Hofland og mange flere.
Scenene [rediger]
Variasjonene på scenen er store: Riksteatrets minste spillested er Seljord med 200 seter – det største er Harstad med 1000. Riksteatret spiller fra Kristiansand i sør til Vadsø i nord, på de 67 faste scenene/kulturhusene. For å bli et spillested for Riksteatret må kulturhusene være spesielt interessert i teaterbesøk, og de må samarbeide tett med teatret, det må være et godt publikumstilfang i området, og kommunene må være interessert i å satse på at innbyggerne skal få oppleve profesjonelt teater. I snitt tilbakelegger Riksteatret 130 000 kilometer med sine ca. 10 forestillinger hvert år. Hovedoppgaven er å engasjere landets beste skuespillere, sang- og dansetalenter, inspirere publikum ved å tilby kulturopplevelser og ikke minst å bidra til å høyne befolkningens interesse for og kunnskaper om kunst og kultur.
Finansiering og beliggenhet [rediger]
Årlig budsjett er ca. 100 mill. kr, hvorav ca. 80 er statlige overføringer gjennom Kultur- og kirkedepartementet. Egen inntekt er ca. 20 mill kr. Riksteatret ligger i Nydalen i Oslo, med adresse Gullhaug Torg 2. Her har teatret har to prøve- /spillescener, verksteder og administrasjon. I Nydalen vises forestillingene for presse og publikum før selve premieren finner sted på et utvalgt kulturhus. Nydalen var tidligere et viktig industriområde for hovedstaden, men er i dag et moderne og dynamisk nytt distrikt med store utdannings- og kulturinstitusjoner, hoteller, forretninger, leiligheter og restauranter. Det er god forbindelse til Oslo sentrum med T-bane og buss.
Dråpen [rediger]
Dråpen var Riksteatrets 60-års jubileumsforestilling i 2009. Manus er skrevet av dramatikeren Arne Berggren, som har regi sammen med koreografen Sigrid Edvardsson. Forestillingen er utviklet i samarbeide med Théâtre de la Dame de Coeur, som er verdenskjent for sine dukkeforestillinger i stort format. Sirkusregi og sirkusproduksjon er av Sverre Waage, Cirkus Xanti. Komponist er Asbjørn Ruud og kunstnerisk rådgiver er Bentein Baardson. Dråpen hadde premiere i Kirkenes 9. mars 2009.[4]
