Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen
Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen
Forfatter/e Thorbjørn Egner
Sjanger Barnebok
Utgitt 1953
Forlag Cappelen
Sider 93
ISBN 82-7509-051-2
Thorbjørn Egner ca. 1961, omgitt av modeller og plakater fra bøkene sine.

Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen er en barnebok skrevet av Thorbjørn Egner, gitt ut i 1953.[1]

Som vanlig med Egners barnebøker er språket enkelt og lett, og tegningene mange. Boken inneholder flere viser og bruker sangen og musikken for å skape stemning og spenning. Replikker og dialog skaper nærhet og gjør innholdet lettere å huske.[trenger referanse]

Roller[rediger | rediger kilde]

  • Morten Skogmus er den arbeidsomme og fornuftige musen. Egner beskriver[trenger referanse] Morten som «en arbeidsom og fornuftig samfunnsborger som både planlegger framtida si og som engasjerer seg i samfunnet når det trengs.»
  • Klatremus er Mortens gode venn. Han er en sorgløs trubadur som helst vil spille gitar, dikte og synge viser. Egner beskriver Klatremus som «en fargerik person som oppmuntrer mange med sin sang og musikk. Han er musiker og dikter, har et positivt syn på livet og tror alt ordner seg. Han er den som forstår best nytten i det unyttige, og bekymrer seg ikke for framtiden.. Når han er sulten går han på besøk og de fleste er gjestfrie og gir ham mat. Mange synes nok at han snylter på fellesskapet, mens andre synes han er en riktig gledesspreder.»
  • Mikkel Rev, som er «skurken» tidlig i boken, men til slutt helt, blir stadig narret når han prøver å spise musene eller stjele pepperkaker fra bakermesteren. Egner beskriver Mikkel som «den farlige og uberegnelige, men han kan også være det motsatte som for eksempel når han redder vesle Brumlemann.».
  • Bamsefar og Bjørnemor er de største dyrene i skogen, og har en sønn, Brumlemann. Bamsefar er en lederskikkelse, og en av svært få som Mikkel har noe respekt for. Egner sier at «Bamsefar og Bjørnemor symboliserer vennlighet og trygghet.»

Handling[rediger | rediger kilde]

Boken åpner med at Morten grubler om hvor ille det er at dyr skal spise hverandre. Han får besøk av Klatremus og de har et kakeselskap. Da kaken egentlig skulle være for Mortens bestemor må Morten ut og plukke nøtter for å kjøpe ny kake. Etter å ha kjøpt den slipper han såvidt unna Mikkel Rev.

Den stadig sultne Mikkel prøver så å fange den syngende Klatremus, men Klatremus slipper unna og klatrer opp i et tre der han først terger Mikkel for så å synge en vuggevise som får Mikkel til å sovne. Sur over å ha mistet nok et måltid vandrer Mikkel bort til bakeren for å spise pepperkakene. Dessverre hadde bakergutten som hadde laget dem byttet om sukker og pepper i oppskriften, noe som gjør dem uspiselige. Mikkel må til slutt betale for nye, skikkelige kaker, og får til slutt mat.

Da Mortens bestemor kommer på besøk blir hun nesten spist av et annet rovdyr, Petter Pinnsvin, men blir tatt av vinden og flyr i sikkerhet til Morten. Morten synes det er så ille at det er slik i skogen at dyrene spiser hverandre. Han lager et forslag om en lov for dyrene i Hakkebakkeskogen der det står:

  1. Alle dyrene i skogen må være venner.
  2. Ingen får lov til å spise hverandre.
  3. Den som er doven og ikke finner mat selv, må ikke ta mat fra andre.

Det blir holdt møte i skogen, ledet av Bamsefar, der loven blir vedtatt til tross for at verken pinnsvinet, reven eller ugla er helt enig.

Reven blir så sulten at han røver en skinke på bondegården like ved. Mannen og kona på gården går på revejakt, men istedenfor å finne reven finner de Brumlemann og tar med seg bjørnungen til gården. De vil selge ham til sirkus. Alle dyra i skogen leter etter Brumlemann og takket være reven klarer de sammen å befri vesle Brumlemann. Det ble stor fest i skogen da de feiret at alt gikk bra og at Bamsefar fylte 50 år.

Historie[rediger | rediger kilde]

I etterkrigsåra var det viktig at politiske, sosiale og religiøse skillelinjer ikke skulle splitte tillitsforholdet mellom barn og voksne, heller ikke mellom folkeslag og nasjoner. Det ble viktigere å peke på det som samlet enn det som skilte. Dyrene i Hakkebakkeskogen ble idealfigurer i stedet for rovdyr.

Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen ble først dramatisert for dukketeater, og ble satt opp på Oslo Nye Teater med Egners egne hånddukker og dekorasjoner og i forfatterens iscenesettelse.[2] Det spilles blant annet som utendørs vandreteater på Gjøvik gård hver sommer siden 2006 med Gjøvik sommerteater.

Ivo Caprino lagde i 1955 reklamefilmen Klatremus i knipe, basert på Thorbjørn Egners figurer.

Referanser[rediger | rediger kilde]