Peter Christen Asbjørnsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «P.Chr. Asbjørnsen»)
Peter Christen Asbjørnsen
Født15. jan. 1812[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Christiania (Danmark-Norge)
Død6. jan. 1885[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (72 år)
Christiania (Norge)
BeskjeftigelseSkribent,[6][7] marinbiolog, barnebokforfatter, forstmann, eventyrsamler
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Det Kongelige Frederiks Universitet[8]
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund
SpråkNorsk,[9] dansk
Medlem avDet Kongelige Norske Videnskabers Selskab
PseudonymClemens Bonifacius
Periode1835-1884
DebutNorske eventyr og sagn i NOR (1838 - postdatert)
Påvirket avBrødrene Grimm
PåvirketHenrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Moltke Moe, m.fl.

Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) var en norsk folkeminnesamler, forstmann og naturviter. Gjennom sitt samarbeid med ungdomsvennen Jørgen Moe ble han den ene parten i forfatterparet Asbjørnsen og Moe, som hovedsakelig er kjent for sin innsamling og nedtegning av norske folkeeventyr. Asbjørnsens litterære verk øvde innflytelse på samtidig norsk skjønnlitteratur.[10][11] Asbjørnsen var også opptatt av mange praktiske og naturvitenskapelige spørsmål.

Under pseudonymet «Clemens Bonifacius» utga han i 1864 kokeboken Fornuftigt Madstel. En tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog. Pseudonymet er latin for «den milde velgjører».[12]

Asbjørnsen gjorde Charles Darwin kjent i Norge gjennom blant annet en bokanmeldelse i 1861 i bladet Budstikken. Asbjørnsen dokumenterte problemer med grantørke og barkebiller, et tema hans kollega Jacob Bøckmann Barth fulgte opp 20 år senere. Asbjørnsen og Barth ble æresmedlemmer i Den norske forstforening da denne ble stiftet i 1881.[13]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Oljeportrett laget av Knud Bergslien, 1870.
Skulptur fra 1885, laget av Brynjulf Bergslien.

Peter Christen Asbjørnsen var sønn av Anders Asbjørnsen og Thorine Elisabeth født Bruun. Faren var glassmester og instrumentmaker og virket dessuten som inspektør for Kristianias vannverk. Han var dessuten en av stifterne av Det kgl. Selskab for Norges Vel. Videre var han den privatpersonen som donerte mest penger til å få etablert et universitet på norsk jord; Det kongelige Frederiks Universitet ble innviet i 1811 som resultat av Anders Asbjørnsens og andre meseners gavmildhet.[12]

Anders Asbjørnsen eide en bygård på adressen Dronningens gate 26, og der vokste Peter Christen Asbjørnsen opp.[12] Imidlertid mistet Anders Asbjørnsen store deler av sin formue i finanskrisen som fulgte i kjølvannet av Napoleonskrigene. Han måtte selge gården i Dronningens gate, og starte på nytt på adressen Grønland 28, der stiftelsen «Asylet» senere ble etablert.[12]

Ettersom Peter Christen tidlig interesserte seg for andre ting enn skolefagene, ble han tatt ut av borgerskolen og sendt på et privat artiumkurs på Norderhov, hvor han traff Jørgen Moe. De to ble venner for livet og inngikk på norrønt vis en pakt som gjorde dem til «blodsbrødre». Asbjørnsens syn på Darwins lære og 40 års samboerskap med Mathilde Andersson satte vennskapet med teologen Moe på prøve.[14]

Etter artium var Asbjørnsen huslærer i GjerdrumRomerike, og her var det han tok til å skrive opp sagn og eventyr. Han kom i kontakt med presten Andreas Faye som hadde utgitt en samling Norske Sagn i 1833. Mot slutten av året 1837 offentliggjorde Asbjørnsen en første prøve på eventyr og sagn i heftet Nor, En Billedbok for den norske Ungdom. Men stilen ble ansett for å være unorsk og famlende, siden han prøvde noe nytt med å bruke norske former . Nå begynte han også samarbeidet med Moe om innsamling og bearbeiding av eventyr.

Asbjørnsen var romantiker for så vidt som han var opptatt av folkeminner og mente at fortellingene var uttrykk for folkeånden. Hans fag var imidlertid zoologi og botanikk, slik at hans sakkunnskap gav naturskildringene en nøktern tone. Rammefortellingene til «huldreeventyrene» - som En Aftenstund i et Proprietærkjøkken - gir livsnære folkelivsskildringer. Til forskjell fra sitt forbilde Steen Steensen Blicher tegnet han helst typer, og ikke sjelden karikaturer.

Asbjørnsen fortsatte med å publisere sagn og eventyr inntil kort tid før sin død. Men store deler av hans livsverk ligger på andre områder. Han var en av de første havforskerne, studerte skogbruk i Tharandt i Tyskland, var en av Norges første forstmestere og en tid torvmester, og gjorde utredninger over skogsaken. Han ble sammen med Jacob Bøckmann Barth, Thorvald Mejdell, Jens Carl Hørbye og Johannes Museus Normann sendt av myndighetene for å studere skogbruk med sikte på å styrke forstkyndigheten i landet. Hans forfatterskap strekker seg fra folkeskrifter og populærvitenskapelige artikler, en reiseskildring fra Egypt og en kokebok. Kokeboka avfødte den såkalte «grautstriden» med Eilert Sundt, om hvorvidt norske bondekvinner hadde innsikt nok til å utnytte melet optimalt. Det var Asbjørnsen som introduserte Darwins utviklingslære for norske lesere gjennom en artikkel i Budstikken i 1861. I 1853 fant Asbjørnsen en sjøstjerne på 400 meters dyp i Hardangerfjorden; ingen hadde til da trodd at det fantes liv så dypt nede i havet.[15][16] Han ga arten navnet brisinga etter Frøyas halssmykke.[17]

Sine nye utgaver av eventyr og sagn prøvde han stadig å gjøre norskere og mer muntlige i tonen, og det var hans ønske at de også i ettertiden skulle holde følge med språkutviklingen i landet. For senere diktning fikk hans naturskildringer og folkelivsbilder mye å si. Da studentene gikk for å hilse på ham ved 25-årsjubileet for førsteutgaven av huldreeeventyrene, takket Bjørnstjerne Bjørnson ham med disse ord: «Gud skal vite det var blitt lite av meg, hadde ikke du vært her.»

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Den danske litterat Carl Andersen ga i forbindelse med en biografisk skisse han skrev for danske Illustreret Tidende i 1865, følgende oversikt over Asbjørnsens mange utmerkelser: «... videnskabelige Foreninger have kappedes om at optage ham i deres Midte. Han er saaledes Medlem af det kongelige norske Videnskabernes Selskab i Throndhjem; det finske Literaturselskab i Helsingfors; det naturvidenskabelige Selskab Isis i Dresden; den kongelig sachsiske Forening til Undersøgelse og Vedligeholdelse af fædrelandske Oldsager; Foeningen for tydsk Kulturhistorie i Weimar; den naturvidenskabelige Forening i Hamburg; den k. k. Rigsforstforening og den k. k. Forening for Zoologi og Botanik i Wien, og han er Æresmedlem af Naturforskernes Selskab i Leipzig».[18] Han ble også gjort til det første æresmedlem av Den Norske Turistforening.[19]

Peter Christen Asbjørnsen er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.

Asbjørnsenselskapet[rediger | rediger kilde]

Asbjørnsenselskapet er en forening som ble stiftet på Asbjørnsens fødselsdag, tirsdag 15. januar 2008. Selskapet har primært til formål å fremme kunnskaper om Asbjørnsens mangfoldige liv og virke, blant annet ved utgivelse av årsskriftet Juletræet, og gjennom ekskursjoner langs Asbjørnsens vandringsruter.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Norske Folke- og Huldre-Eventyr fra 1879 med Hans Fredrik Gudes nisse på bindet.
Asbjørnsen og Moes Norske folke og huldre-eventyr. Annet opplag fra 1896 (første opplag kom i 1879). Gyldendalske Boghandels Forlag, Kjøbenhavn.

Folkeminner og litterære utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Nor, en Billedbog for den norske Ungdom. Carl August Guldberg og Adam Dzwonkowski. (Skilling-Magazin). Christiania 1838 (utgitt: 1837). (Nye utgaver i 1843 og 1865). 1694 Koran
  • Norske Folkeeventyr [I-II], samlede ved Asbjørnsen og Jørgen Moe. Johan Dahls Forlagsboghandel. Christiania 1842-43. (Ny utgave 1993).
  • Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn. Første Samling. Christiania 1845.
  • Hjemmet og Vandringen. En Aarbog for 1947. Christiania 1847.
  • Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn. Anden Samling. Christiania 1848.
  • Juletræet for 1850. En Samling af norske Folke- og Børne-Eventyr, fortalte af P. Chr. Asbjørnsen. Med Illustrationer af Johan Eckersberg. A. Dzwonkovski. Christiania 1850. [Xylografier ved Kittendorff & Aagaard]. Grønt papiromslag.
  • Ydale. Et Vinterskrift. Christiania 1851.
  • Juletræet for 1851, norske Eventyr – Folke-Sagn, fortalte af P. Chr. Asbjørnsen. Med Illustrationer af Johan Eckersberg. A. Dzwonkovski. Christiania 1851. [Xylografier ved Kittendorff & Aagaard]. Rosa papiromslag.
  • (sm.m. Jørgen Moe): Norske Folkeeventyr. Anden forøgede Udgave. Christiania 1852.
  • Jule-Træet for 1852. Nogle norske Folkesagn og Erindringer fra en Reise til Ægypten af P. Chr. Asbjørnsen. A. Dzwonkovski. Christiania 1852. [Xylografiet av Kairo mot sjøen på side 49 er signert Harald Nissen, trolig etter forlegg av akvarellmaler Hans Johan Frederik Berg.] Gult papiromslag.
  • En Nytaarsbog. Christiania 1854.
  • (sm.m. Johann Georg Theodor Gräße): Nord und Süd. Ein Märchen-Strauß. Druck und Verlag der Königl. Hofbuchdruckerei von C.C. Meinhold & Söhne. Dresden 1858. Omslag: Adolf Tidemand. Xylografisk gult papirbind av Wilhelm Werthmann, Dresden.
  • Norske Huldreeventyr og Folkesagn. Første Samling. Anden forøgede Udgave. P.F. Steensballes Forlag. Christiania [Juni] 1859. Brun shirting med gullpressing på forside og rygg. På baksiden blindtrykt ramme.
  • Fornuftigt Madstel. En tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog. P.F. Steensballes Forlag. Christiania 1864. Utgitt under pseudonymet Clemens Bonifacius.
  • (sm.m. Jørgen Moe): Norske Folke-Eventyr. Tredie Udgave. I Kommission hos Jacob Dybwad. Christiania 1866 [dvs. 1865]. Fiolett shirting med gull på forside og rygg, samt presset bord på forside og bak.
  • Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn. Anden Samling. Anden forøgede Udgave. P.F. Steensballes Forlag. Christiania 1866. Blå eller brun shirting med gullpressing på forside og rygg. På baksiden blindtrykt ramme.
  • (sm.m. Jørgen Moe): Norske Folke-Eventyr. Fjerde Udgave. I Kommission hos Jacob Dybwad. Christiania 1868 (dvs. 1867). Omslag: Vincent Stoltenberg Lerche. Litografert papirbind.
  • Norske Folke-Eventyr. Ny Samling. (Med Bidrag fra Jørgen Moes Reiser og Optegnelser.) I Kommission hos Jacob Dybwad. Christiania [Oktober] 1871. Typografisk rosa papirbind
  • (sm.m. Jørgen Moe): Norske Folke-Eventyr. [Femte Udgave]. I Kommission hos Jacob Dybwad. Christiania 1874 [dvs. desember 1873.] Omslag: Marcus Grønvold (1873). Litografert papirbind av Lith. Anst. v. Gebrüder Obpacher in München.
  • Norske Folke-Eventyr. Ny Samling. (Med Bidrag fra Jørgen Moes Reiser og Optegnelser.) Anden Udgave. Gyldendalske Boghandel (F. Hegel.) Christiania 1876. Omslag: Marcus Grønvold (1874). Litografert papirbind av J: Reisinger ved Lith. Anst. v. Gebrüder Obpacher in München.
  • Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg. Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn). Kjøbenhavn 1879. Omslag: Shirting med platetrykk i gull, samt sort og rød klisjetrykk på forside og gullpressing på rygg. Blindtrykk på bakdekkel.
  • (sm.m. Jørgen Moe): Eventyrbog for Børn I. Gyldendalske Boghandels Forlag – F. Hegel & Søn. Kjøbenhavn [December] 1882. Omslag: Albert Hartvig. Sjirting med platetrykk i gull sort klisjétrykk på forside og gullpressing på rygg. Gravert av Chr. Danielsen. Blindtrykk på bakdekkel.
  • (sm.m. Jørgen Moe): Eventyrbog for Børn II. Gyldendalske Boghandels Forlag – F. Hegel & Søn. Kjøbenhavn [December] 1884. Omslag: Albert Hartvig. Sjirting med platetrykk i gull sort klisjétrykk på forside og gullpressing på rygg. Gravert av Chr. Danielsen. Blindtrykk på bakdekkel.
  • (sm.m. Jørgen Moe): Eventyrbog for Børn III. Gyldendalske Boghandels Forlag – F. Hegel & Søn. Kjøbenhavn [December] 1887. Omslag: Albert Hartvig. Sjirting med platetrykk i gull sort klisjétrykk på forside og gullpressing på rygg. Gravert av Chr. Danielsen. Blindtrykk på bakdekkel.
Asbjørnsens grav på Vår Frelsers gravlund i Oslo

Vitenskapelige skrifter[rediger | rediger kilde]

  • Naturhistorie for Ungdommen, 6 bind 1838-1849
  • Om Ulve- og Rævefangst, 1840
  • Kortfattet Naturlære til Brug for Almuen og ved Undervisning i Skolerne, 1841
  • Naturhistorie for Børn, 1842
  • Om Skovene og om et ordnet Skovbrug i Norge, 1855
  • Om Myrdyrkning, 1856
  • Fødemidlernes Opbevaring i Land og By, for Skibsproviantering og Reisebrug, 1860
  • (Clemens Bonifacius – pseudonym): Fornuftigt Madstel. En tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog. P.F. Steensballe. Christiania 1864. (Ny utgave 1865, finnes også oversatt til dansk og svensk).
  • Norsk Landmandsbog for 1868
  • Torv og Torvdrift, 1868
  • Norsk Landmandsbog for 1869
  • Norsk Landmandsbog for 1870

Annet[rediger | rediger kilde]

  • Asbjørnsen var avbildet på 50-kroneseddelen i Norges Banks serie VII; denne seddelen ble ugyldig i 2019.
  • Se: Slagskipene «Asbjørnsen» og «Moe».
  • Asbjørnsens veiKjelsås er oppkalt etter Asbjørnsen. To gater har også vært oppkalt etter ham.
  • Posten Norge utgav et frimerke i anledning 200-årsjubileum for hans fødsel i 2012, hvor han er avbildet sammen med sinn venn Moe. NK 1830, flerfarget, valør 15,- kr, opplag: 500.000.[20]

Litteratur om Asbjørnsen[rediger | rediger kilde]

  • Bolo (pseud.): «Da eventyrene kom. 100 års-jubileet for det litterære verk som kanskje har betydd mest for norsk kultur». Aftenposten 24. februar 1940.
  • Bø, Olav: 50 kroner. Peter Christen Asbjørnsen. Norges Banks Seddeltrykkeri. Oslo 1996.
  • Dons, Carl: «P. Chr. Asbjørnsen» (s. 27-41). Det kongelige norske Videnskabers Selskabs Forhandlinger Bd. XIX. Trondheim 1946.
  • Edvardsen, Erik Henning: Gammelt nytt i våre tidligste ukeblader. Aktstykker om folketro og sagn i Illustreret Nyhedsblad og Norsk Folkeblad ved Peter Christen Asbjørnsen, Paul Botten-Hansen, Johannes Flood og Henrik Ibsen. Norsk Folkeminnelags skrifter 143. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Oslo 1997. ISBN 82-03-17965-7.
  • Edvardsen, Erik Henning: Kvitebjørn kong Valemon 2. Gerhard August Schneider – den illustrerte eventyrutgaven som aldri utkom. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 157 / H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2007. ISBN 978-82-03-19197-5.
  • Erik Henning Edvardsen (red.): En dør til Asbjørnsen og hans verden. Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 5, Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 166 / Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 2012. ISBN 978-82-03-35296-6.
  • Edvardsen, Erik Henning: Huldreland - sunkne øyer daget opp av havet -. En studie i P. Chr. Asbjørnsens Skarvene fra Udrøst, et Eventyrsagn fra Nordlandene. Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 8. Oslo 2015. ISBN 978-82-997953-6-4
  • Edvardsen, Erik Henning og Jorunn Vandvik Johnsen: Det var en gang - Asbjørnsen i Christiania. Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 9. Oslo 2016. ISBN 978-82-997953-7-1
  • Edvardsen, Erik Henning: Peter Christen Asbjørnsen på samlerferd til Østerdalen i 1851. «... de egentlig dybe Skovbygder med tilstødende Sætermarker og Fjeldvidder i sit Skjød». Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 10. Oslo 2017. ISBN 978-82-997953-8-8
  • Edvardsen, Erik Henning: Sagnsamleren og hans ambassadør – Andreas Faye og Peter Christen Asbjørnsen – folkloristikkens pionerer i Norge, Del 1. Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 12. Oslo 2019. ISBN 978-82-93783-00-8.
  • Edvardsen, Erik Henning: Sagnsamleren og hans ambassadør – Andreas Faye og Peter Christen Asbjørnsen – folkloristikkens pionerer i Norge, Del 2. Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 13. Oslo 2020. ISBN 978-82-93783-01-5.
  • Gjefsen, Truls: Peter Christen Asbjørnsen – diger og folkesæl. Andresen & Butenschøn. Oslo 2001.
  • Haffner, H.J.: Asbjørnsen og Moe’s norske folkeeventyr. En bibliografisk undersøkelse. Småskrifter for bokvenner nr. 16. N.W. Damm & Søn. Oslo 1942.
  • Hansen, Hans: P. Chr. Asbjørnsen. Biografi og karakteristikk. Med supplerende oplysninger om hans samtidige. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Oslo 1932.
  • Krogvig, Anders: Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Kristiania 1915.
  • Johnsen, Nils Jørgen: Døler og Troll. Fra norsk illustrasjonskunsts historie. Foreningen for norsk bokkunst. Oslo 1935.
  • Liestøl, Knut: P. Chr. Asbjørnsen. Mannen og livsverket. Johan Grundt Tanum. Oslo 1947.
  • Lindboe, Rudolf: «Jomfru Andersson på Gressæter gård» (s. 9-71). Sør i Aker. Søndre Aker Historielags årbok 1997. Oslo 1997.
  • Minner om Peter Christen Asbjørnsen – slik så samtiden ham. Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 3. Oslo 2010. ISBN 978-82-99-79-53-2-6
  • Müller, Harald: Stimme und Feder – mündliche Tradition norwegischer Volksmärchen und ihre Verschriftlichung durch Asbjørnsen und Moe. [Dr. avhandling]. Bochum 1997.
  • Popp, Daniel: Asbjørnsen’s Linguistic Reform I. A Study of the Individual Writer’s Role in Written Developments. Orthography. Oslo 1977.
  • Ribsskog, Øyvin: Eventyrkongen og Romerike. Et tilskott til granskinga av P. Chr. Asbjørnsen og samtida hans. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 95. Universitetsforlaget. Oslo 1966.
  • Roede, Lars: Fornuftig matstell. I Byminner nr.3-2012, s. 2-11.
  • Sinding-Larsen, Alfred: Peter Christen Asbjørnsen. En literær-biografisk Skitse. Med Tillæg af en bibliografisk Oversigt ved J.B. Halvorsen. Christian Johnsens Bogtrykkeri. Christiania 1872.
  • Sundland, Egil: Det var en gang … et menneske. Tolkninger av Asbjørnsen og Moes undereventyr som allegorier på menneskelig innsikt og erkjennelse. LNUs skriftserie nr. 87. Oslo 1995. – Les i fulltekst
  • [Wulfsberg, Niels]: «Oldsager. Folkesagn». Morgenbladet. En daglig Avis af alle Slags Indhold. No. 288. Fredag 15de Octobr. 1819. Første Aargang. Christiania 1819.
  • Østberg, Henning: «Etterord» (s. 1-40). Norske Folkeeventyr samlede ved Asbjørnsen og Jørgen Moe. Damms antikvariat. Oslo 1993.
  • Østberg, Henning: Asbjørnsen og Moes eventyr og sagn. En bibliografi. Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 4. Oslo 2011. ISBN 978-82-997953-3-3
  • Østberg, Henning (red.): Moe og Asbjørnsen En vennebok til 200-års jubileet for Jørgen Moe 1813-2013. Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 6. Oslo 2013. ISBN 978-82-997953-4-0
  • Øverland, Ole Andreas: Hvorledes P. Chr. Asbjørnsen begyndte som sagnfortæller. Det norske Aktieforlag. Kristiania 1902.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 9572[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 188300[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0005572[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id asbjornsen-peter-christen[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de, en), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  7. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  8. ^ Norsk biografisk leksikon, Reimund Kvideland, nbl.snl.no, besøkt 10. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12032163q; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12032163q.
  10. ^ Edvardsen, Erik H.: Peter Christen Asbjørnsen - kva ville han med livet? Dag og Tid 29. juni 2012.
  11. ^ Bugge, Erle Mostue: Peter Chr. Asbjørnsen: Et eventyr i seg selv. Aftenposten 21. januar 1985.
  12. ^ a b c d Lars Roede (12. juli 2015). «Fornuftig matstell» (PDF). Byminner nr. 3/2012 via Wayback Machine. Arkivert fra originalen (PDF) 12. juli 2015. Besøkt 22. desember 2017. 
  13. ^ Skinnemoen, Knut (1979). Forstmester J.B. Barth. Norsk skogbruksmuseum. ISBN 8271040499. 
  14. ^ Edvardsen, Erik H.: Peter Christen Asbjørnsen - kva ville han med livet? Dag og Tid 29. juni 2012.
  15. ^ Edvardsen, Erik H.: Peter Christen Asbjørnsen - kva ville han med livet? Dag og Tid 29. juni 2012.
  16. ^ Lars Strand, red. (1994). Kilde til kunnskap. Landsskogtakseringen 75 år. Ås: NIJOS. ISBN 8274640616. 
  17. ^ http://snl.no/Brisinga
  18. ^ Carl Andersen: «Peter Christian [sic] Asbjørnsen (Illustreret Tidende)». Christiania Intelligentssedler No. 305. Løverdag 30 Decbr. 1865, s. 3.
  19. ^ Erik Henning Edvardsen: «Vandriger med Turistforeningens første æresmedlem - Peter Christen Asbjørnsen» (s. 42-47). Museumsbulletinen nr 87 1&2/2018.
  20. ^ Posten. «14. september 2012 - Personjubileer - posten.no». www.posten.no. Arkivert fra originalen 16. september 2016. Besøkt 11. august 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Peter Christen Asbjørnsen – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden