Ole Brumm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ole Brumm
Winnie-the-Pooh
Forfatter/e A.A. Milne
Sjanger Barnebok
Originalutgave 1926
Norsk utgave 1932
Forlag Storbritannia Methuen
Norge Gyldendal
Oversetter Rikka Deinboll
Sider 144
Forfatteren A.A. Milne sammen med sønnen Christopher Robin og sønnens kosedyr Ole Brumm.

Ole Brumm (engelsk: Winnie-the-Pooh) er en barnebok fra 1926 av den engelske forfatteren A.A. Milne. Det er også hovedfiguren i denne boka og i tre andre barnebøker av Milne fra 1924–28; særlig The House at Pooh Corner fra 1928, men også delvis i barnediktsamlingene When We Were Very Young fra 1924 og Now We Are Six fra 1927.

Boken regnes som en klassiker, og inngår i flere klassikerutvalg som Bokklubbens Barnebibliotek, Århundrets Bibliotek og Världsbiblioteket. Mange voksne lesere «har tillagt Ole Brumms almindeligheder stor dybde», preget av samspillet mellom snusfornuft og naivitet på den ene siden, og en viss filosofisk og humoristisk distanse på den annen side.[1]

Utgangspunktet[rediger | rediger kilde]

De originale tøydokkene som dannet grunnlaget for figurene i bøkene om Ole Brumm. Dukkene eies nå av New York Public Library. Dyrene ble først gitt som gave fra Milne til hans amerikanske forlag Dutton i 1947. Milne satte som vilkår at dyrene aldri måtte vaskes, «men se ut som om et barn nettopp hadde lekt med dem»[2]. Etter at dyrene hadde turnert i USA, ble de gitt som gave til biblioteket.
E.H. Shepards illustrasjon til fortellingen «En Eksposisjon til Nordpålen».

Ole Brumm har utgangspunkt i, og navn etter, en teddybjørn som forfatterens sønn Christopher Robin Milne fikk til ettårsdagen. De fleste av figurene har på samme måte utgangspunkt og navn etter leketøyene til Christopher Robin. Navnet «Winnie the Pooh» hadde kosebamsen igjen lånt fra den populære bjørnen Winnie (Winnipeg) i London Zoo, en opprinnelig kanadisk militærmaskot fra første verdenskrig.[3]

Hovedboka Winnie-the-Pooh ble utgitt 14. oktober 1926, som regnes som Ole Brumms fødselsdag. Den aller første presentasjonen av Ole Brumm var imidlertid 13. februar 1924, da diktet «Teddy bear» ble trykket i Punch; Milne hadde jobbet i Punch siden 1906, og hadde fått anledning til å publisere alle barnediktene som senere skulle bli When We Were Very Young i vittighetsbladet før boka ble utgitt.[3][1]

Alle fire Ole Brumm-bøkene ble illustrert av tegneren E.H. Shepard, som baserte sine tegninger på Christopher Robin Milnes tøydyr og landskapet der han bodde. De første illustrasjonene av bjørnen, i When We Were Very Young (1924), er imidlertid basert på kosedyr som Shepard fant i sitt eget hjem.[3]

Figurene og miljøet[rediger | rediger kilde]

Fortellingene tar utgangspunkt i familien Milne, deres landsted Cotchford Farm[4] i East Sussex, sønnen Christopher Robin og hans tøydyr. Bøkene, som er episodisk anlagt, veksler mellom historier som gjenspeiler Christopher Robins eget liv og hans forhold til dyrene, og historier hvor dyrene utfolder seg sammen. Mens de to diktsamlingene som inngår i verket virket utdatert og preget av periode og klasse – middelklassens barnekammer i mellomkrigstiden, har de to bøkene fra Hundremeterskogen et mer tidløst preg av utopier om den gode barndommen.[5]

Skogen «inneholder hele barndommen, ispedd et hint av arkadisk nostalgi», med et helt spekter av ulike barneroller som leseren kan identifisere seg med, og et tilsvarende spekter av rare eller pompøse voksenroller.[6]

Bøkenes suksess kan langt på vei forklares med spennet mellom det kjente, hjemlige og den trygge, oversiktlige fantasiverdenen ute i skogen. Barna/leserne kan identifisere seg både med den mystiske, barnslige og optimistiske Ole Brumm og den overvåkende, trygghetsskapende Kristoffer Robin.[5] Dyrene i skogen kan deles i barneroller – Nasse Nøff (Piglet), Tigergutt (Tigger) og lille Ru eller Kengubarnet (Roo), og voksenroller: Petter Sprett (Rabbit), , Ugla (Owl), Tussi (Eeyore) og Kengu (Kanga) – som er den eneste kvinnerollen.[6]

De norske oversettelsene[rediger | rediger kilde]

Boka ble oversatt til norsk i 1932 av Rikka Deinboll og kom i en ny og forkortet utgave i 1952 ved Thorbjørn Egner, som også oversatte Ole Brumm og vennene hans (The House at Pooh Corner) året etter. Egners versjoner ble først framført i Barnetimen for de minste.[7] I 1993 utkom en komplettert og revidert oversettelse ved forfatteren Tor Åge Bringsværd og forlagsredaktøren Marianne Koch Knudsen.[8] Da fikk The House at Pooh Corner navnet Huset på Bjørnehjørnet.

When We Were Very Young og Now We Are Six ble samtidig gjendiktet av Tor Edvin Dahl som Da vi var veldig små (1993)[9] og Nå er vi seks (1994)[10]. Den store Ole Brumm-boken, samlede fortellinger og vers med alle fire bøkene, utkom i 1995.[11]

Brumm i ettertid[rediger | rediger kilde]

En minneplate over Milne og tegneren E.H. Shepard i den faktiske Hundremeterskogen.

Milne var selv opptatt av å utnytte de økonomiske fordelene ved at Brumm ble omarbeidet til nye format. Allerede i perioden 1926–36 ble det laget serviser i regi av Ashtead Potters[12], og det første brettspillet forelå i 1933.[3] Milne solgte i 1930 rettighetene til å utvikle spinoffprodukter fra Ole Brumm for det amerikanske markedet til det amerikanske selskapet Stephen Slesinger.[1][13] Disneykonsernet kjøpte rettighetene fra Slesingers enke i 1961.

Den engelske komponisten Harold Fraser-Simson (1872–1944)[14] laget melodi til flere av Milnes barnedikt, de første allerede i 1924. Hans The Hums of Pooh (1928) «viste en intuitiv forståelse for Brumms helt spesielle form for musikalske komposisjoner.»[3]

Den amerikanske forfatteren Benjamin Hoff skrev i 1982 Tao med Ole Brumm (The Tao of Pooh)[15], som kom på norsk i 1988.[16] Boka forklarer taoismen med utgangspunkt i karakterer og episoder i Brumm-bøkene. Hoff ga videre ut Te med Nasse Nøff (The Te of Piglet) i 1992[17], hvor han brukte flere av figurene i Hundremeterskogen til en videre presentasjon av taoismen. Den britiske filosofen John Tyerman Williams[18] har videreført denne bruken av Brumm og hans venner i de tre bøkene Brumms verden, filosofiens historie sett fra Hundremeterskogen (Pooh and the philosophers 1995), Brumm og mystikerne, de gamle mysterier sett fra Hundremeterskogen (Pooh and the ancient mysteries, senere Pooh and the Second Millennium) og Pooh and the psychologists, in which it is proven that Pooh Bear is a brilliant psychotherapist (2000), hvorav to er oversatt til norsk.[19][20] Filosofen Øystein Sjaastad har, med glimt i øyet, sluttet seg til Williams' tese: «Vestens filosofi faller i to deler: før 1926 (forarbeider til Ole Brumm) og etter 1926 (fotnoter til Ole Brumm)[21]

I tillegg til Disneys tegneserier med Ole Brumm, finnes det også en avisstripetegneserie i regi av King Features. Denne serien ble publisert i årene fra 1978 til 1987.[13] I tegneserien er det introdusert figurer som ikke finnes i Milnes univers, mest påtagelig «Dragen» og «Ridder Bred».[22]

Den faktiske Hundremeterskogen, i nærheten av familien Milnes hjem ved Ashdown Forest, East Sussex, er bevart og tilrettelagt for turisme.[23][24] Her er det også tilrettelagt for Pinneleken ved Poohsticks Bridge.

En «autorisert oppfølger» til de opprinnelige Brumm-bøkene ble for første gang utgitt i 2009[25], skrevet av David Benedictus: Return to the Hundred Acre Wood, oversatt samme år som Tilbake til hundremeterskogen.[26][27] Boka følger opp handlingen i de tidligere bøkene, ved at Christopher Robin kommer tilbake etter å ha vært på skolen. En ny figur introduseres: oteren Lottie.[28]

Brumm på film[rediger | rediger kilde]

Ole Brumm og Tigergutt i Disney-fasong. Bilde fra fornøyelsesparken Magic Kingdom i Florida 2007.

Disney har laget flere tegnefilmer for kino og TV – den første kortfilmen kom i 1966, såvel som tegneserier, leketøy og andre produkter på grunnlag av bøkene.

Filmen om Ole Brumm (1977) besto av tre kortfilmer som tidligere hadde vært vist på kino. Serien Nye eventyr med Ole Brumm (1988–91) inneholdt 50 episoder for tv, mens filmen Ole Brumm og jakten på Kristoffer Robin (1997) ble produsert direkte for video. Den neste kinofilmen med Brumm og vennene hans var Tigergutt (2000), fulgt av Nasse Nøff (2003), Ole Brumm og heffalompen (2005) og Ole Brumm - Nye eventyr i Hundremeterskogen (2011).

Ole Brumm fikk i 2006 en stjerne på Hollywood Walk of Fame[29]; der er han en av femten fiktive «personer».[30]

I skyggen av suksessen[rediger | rediger kilde]

Både forfatteren Milne og illustratøren Shepard følte seg i ettertid fanget og bås-satt av suksessen med Ole Brumm.[3] Milne var for sin del allerede en populær forfatter av skuespill og kriminalromaner[6], men nær sagt alt dette er glemt i ettertid, til Milnes egen skuffelse[1]. Shepard donerte 300 originalskisser til Victoria and Albert Museum i 1969, og ble Offiser av Order of the British Empire i 1972.

Verst rammet berømmelsen likevel sønnen og hovedpersonen Christopher Robin (1920–96). I sitt første bindet med memoarer, The Enchanted Places (1974) skrev han at det virket som om «far hadde kommet dit han var ved å klatre på mine små barneskuldre, at han hadde stjålet navnet mitt, slik at jeg bare satt igjen med et tomt skall av berømmelse fordi jeg var hans sønn.»[1][3] Etter utgivelsen av den første selvbiografien fant han fram til en forsoning med sin skjebne, eller med faren. Kanskje var det selve skrivearbeidet som gjorde det[3], og i Path Through the Trees (1979) fremstår han mildere: «det å skrive min forrige bok, og mottagelsen av den, bidro til å løfte meg fram fra skyggen av min far og Christopher Robin, og til min store overraskelse og glede oppdaget jeg at jeg sto sammen med dem i solskinnet og var i stand til å se dem begge inn i øynene.»[3] Han deltok også i ulike Brumm-markeringer de siste årene av livet, slik som innvielsen av den nyrestaurerte Brummpinne-broen i 1979.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
  2. ^ Tor Åge Bringsværd. Tigergutt kommer til skogen og spiser frokost. Gyldendal, 1991. ISBN 82-05-20488-8. (ebok fra bokhylla.no)
  3. ^ a b c d e f g h i j Brian Sibley. Her kommer Ole Brumm : et festskrift til en bjørn med bare liten forstand. Gyldendal Tiden, 2001. ISBN 82-05-28021-5
  4. ^ The rock 'n' roll house at Pooh corner; The Telegraph, 12. mai 2012. Huset er også kjent fordi Rolling Stones' gitarist Brian Jones druknet i svømmebassenget her i 1969.
  5. ^ a b Peter Hunt. An Introduction to Children’s Literature. Oxford University Press, 1994. ISBN 0-19-289243-6
  6. ^ a b c Peter Hunt. «Retreatism and advance (1914-1945)». I: Children’s Literature, an illustrated history. Edited by Peter Hunt. Oxford University Press, 1995. ISBN 0-19-212320-3
  7. ^ Tor Åge Bringsværd. Tigergutt kommer til skogen og spiser frokost. Gyldendal, 1991. ISBN 82-05-20488-8. (ebok fra bokhylla.no)
  8. ^ Marianne Koch Knudsen. «Ole Brumm – oversettelsenes historie». I: Brummboken 94. Redigert av Tor Åge Bringsværd. Gyldendal, 1994. ISBN 82-05-22557-5. (ebok)
  9. ^ Da vi var veldig små. Gyldendal forlag, 1993. ISBN 82-05-21729-7 (ebok fra bokhylla.no)
  10. ^ Nå er vi seks. Gyldendal forlag, 1994. ISBN 82-05-22559-1 (ebok fra bokhylla.no)
  11. ^ Den store Ole Brumm-boken : samlede fortellinger og vers. Gyldendal, 1995. ISBN 82-05-21899-4
  12. ^ Julia Eccleshare. Beatrix Potter to Harry Potter, portraits of children’s writers. National Portrait gallery, 2002. ISBN 1-85514-342-9
  13. ^ a b Winnie the Pooh hos toonopedia.com
  14. ^ en:Harold Fraser-Simson
  15. ^ en:The Tao of Pooh
  16. ^ Benjamin Hoff. Tao med Ole Brumm. Emilia forlag, 1988. ISBN 82-574-0631-7
  17. ^ Benjamin Hoff. Te med Nasse Nøff. Huitfedlt forlag, 1993. ISBN 82-7003-119-4
  18. ^ John Tyerman Williams; forfatterprofil hos forlaget A.M. Heath
  19. ^ John Tyerman Williams. Brumms verden : filosofiens historie sett fra Hundremeterskogen. Huitfeldt forlag, 1996. ISBN 82-7003-156-9
  20. ^ John Tyerman Williams. Brumm og mystikerne : de gamle mysterier sett fra Hundremeterskogen. Huitfeldt forlag, 1999. ISBN 82-7003-207-7 (ebok fra bokhylla.no)
  21. ^ Øystein Sjaastad. «Fiksjonenes opprør og innvielse». I: Brummboken 97. Redigert av Kjersti Scheen. Gyldendal, 1997. ISBN 82-478-0147-7.
  22. ^ Jon Gisle «Da Ole Brumm kom til Hollywood – eller omvendt». I: Brummboken 95. Redigert av Tor Åge Bringsværd. Gyldendal, 1995. ISBN 82-05-23421-3.
  23. ^ Pooh Walks hos ashdownforest.org
  24. ^ Kjersti Scheen. «Hundremeterskogen – eller: Min vei til romantikken». I: Brummboken 94. Redigert av Tor Åge Bringsværd. Gyldendal, 1994. ISBN 82-05-22557-5.
  25. ^ After 90 years, Pooh returns to Hundred Acre Wood in sequel, The Guardian, 10.1.2009
  26. ^ David Benedictus. Tilbake til hundremeterskogen. Gyldendal, 2009. ISBN 978-82-05-39336-3
  27. ^ Ola A. Hegdal. En blek kopi av originalitet, hos barnebokkritikk.no, 11.11.2009
  28. ^ New friend joins Winnie-the-Pooh; BBC News, 30.9.2009
  29. ^ walkoffame.com
  30. ^ en:List of fictional characters with stars on the Hollywood Walk of Fame

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Winnie The Pooh – bilder, video eller lyd