Ole Brumm
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ole Brumm (Winnie-the-Pooh på originalspråket engelsk) er hovedfiguren i forfatteren Alan Alexander Milnes fire verdensberømte barnebøker fra 1920-tallet om en gul, snill bjørn, som «er så veldig glad i honning», og vennene hans i «skogen»: Kristoffer Robin (Christopher Robin), Nasse Nøff (Piglet), Petter Sprett (Rabbit), Tigergutt (Tigger), Ugla (Owl), Tussi (Eeyore), Kengu (Kanga) og lille Ru eller Kengubarnet (Roo).
Rettighetene til Ole Brumm og de andre figurene ble i 1961 kjøpt opp av det amerikanske Disney-konsernet. Samtidig har den opprinnelige, ettertenksomme Ole Brumm blitt en moderne kultfigur for enkelte voksne fans. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Innhold |
[rediger] Opprinnelse og utvikling
Ole Brumm opptrådte første gang i barnebøkene Winnie-the-Pooh fra 1926, The House at Pooh Corner fra 1928 og i barneverssamlingene When We Were Very Young fra 1924 og Now We Are Six fra 1927. Forfatteren gav ham navn etter bamsen til sin egen sønn, Christopher Robin Milne. De fleste av figurene har også fått navn etter leketøyene til Christopher Robin.
Den første boka ble utgitt 25. oktober 1926, som regnes som Ole Brumms fødselsdag. Boka ble oversatt til norsk i 1932 av Rikka Bjølgerud Deinboll og kom i en ny og forkortet utgave i 1974 ved forfatteren og visedikteren Thorbjørn Egner. I 1993 kom så en komplettert og revidert oversettelse ved forfatteren Tor Åge Bringsværd og forlagsredaktøren Marianne Koch Knudsen.
Ole Brumm-bøkene ble opprinnelig illustrert av tegneren E. H. Shepard, som baserte sine tegninger på Christopher Robin Milnes tøydyr og landskapet der han bodde. Rettighetene til Ole Brumm ble imidlertid kjøpt av Disney-konsernet i 1961 etter lange forhandlinger. Selskapet har siden lagd flere tegnefilmer for kino og TV (den første kom i 1966), såvel som tegneserier, leketøy og andre produkter på grunnlag av bøkene. Ole Brumm ble dermed et kommersielt varemerke som i dag har større markedsverdi enn Disneys egen Mikke Mus. Den første tegnefilmen i spillefilmslengde kom i 1977. Her ble den nye karakteren Hr. Muldvarp innført, som ikke er med i bøkene Milne skrev.
[rediger] Vanlige misforståelser
Mange tror at sitatet «Ja takk, begge deler» kan brukes om en grådighet om å få alt. Det er ikke tilfelle. Ole Brumm ble spurt om han ville ha melk eller honning ved siden av brødet, hvorpå han svarer:
- «Ja takk, begge deler,» men etter å ha tenkt seg om litt, legger han til for å ikke virke grådig: «Men det er ikke så viktig med brødet».
Videre er det en vanlig misforståelse at Ole Brumm bor i Hundremeterskogen. Hele området blir bare referert til som skogen, på samme måte som vi tenker på verden. Faktisk er det kun Ugla som bor i Hundremeterskogen, som er en treklynge på midten av kartene som står trykt i Ole Brumm-bøkene. Hundre meter er betydelig mindre enn "100 acre wood" som skogen heter på engelsk, og som tilsvarer omtrent 400 mål.
Det er kun én figur av hunkjønn i skogen, Kengu (i den originale norske oversettelsen blir også Ugla referert til som en hun, men på originalspråket og i den reviderte oversettelsen, såvel som i Disney-versjonen er figuren en han), og man antar at årsaken ligger i barndommen til A. A. Milne og i den generelle mannsdominansen i samtida. En annen grunn kan være at de tøydokkene som historien er basert på, er eid av sønnen til A.A. Milne, og som kjent er det få gutter som ønsker å ha tøydukker eller kosebamser som er jenter.
[rediger] Sitater fra og om Ole Brumm
- "For når man er en Bjørn med Bare Liten Forstand, og man tenker på Ting, så er det ofte at Tingen kjennes mye lurere ut når den er inni deg enn når den kommer ut og andre kan se på den."
- "Når du går på jakt med ballong, så er det forferdelig viktig at biene ikke vet at du kommer."
- "Et Meget Lyst Hode kunne fange en Heffalomp hvis det bare fant den rette måten å gjøre det på."
- "Noen ganger er alt man tenker noe som ikke kan hjelpe i det hele tatt."
- "Når du får en følelse av sugende tomhet, ikke vær bekymret, det betyr bare at du er sulten."
- "Brumm så på de to forlabbene sine. Han visste at den ene var den høyre, og han visste at hvis han bare kunne finne ut hvilken som var den høyre, så var den andre den venstre. Men han kunne aldri huske hvordan han skulle begynne."
[rediger] Eksterne lenker
Denne litteraturrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
