Dukketeater
Dukketeater, også skrevet dokketeater, eller figurteater er en teaterform der rollene i skuespillet blir framstilt av dukker eller figurer.
Innhold |
Typer [rediger]
Dukketeater inndeles ofte etter hvordan dukkene beveges. De vanligste dukketypene er marionetter, som blir styrt ved hjelp av snorer og staver, stang- eller hånddukker, som blir styrt nedenfra eller som en hanske, eller flate dukker som blir opplyst bakfra og brukes i skyggeteater. Scenene kan variere fra store teaterscener med imponerende scenografi og komplisert mekanikk til svært enkle enmannskasser.
Figurteater er en nyere form for dukketeater som blander dukker, figurer og levende skuespillere i forskjellige scenografiske uttrykk, ofte i stykker også beregnet på voksne.
Dukketeater som kunstnerisk uttrykk og underholdning er ellers nært beslektet med moderne dukkefilm.
Historie [rediger]
Dukketeatertradisjonene strekker seg tilbake til det gamle Egypt, Hellas og Italia. Det er gjort flere arkeologiske funn som tyder på dette, og skyggedukker er også nevnt i den gresk filosofien.
Den katolske kirke tok tidlig i bruk dukketeater som pedagogisk verktøy. En dukke av den unge jomfru Maria, på fransk Marion, var en vanlig skikkelse i kirkespill i middelalderen og gav blant annet navn til begrepet marionett. Parallelt med kirkens dukkespill oppstod det en folkelig form på 1500-tallet med utgangspunkt i commedia dell'arte, lystige improvisasjonskomedier med faste rollefigurer. Den italienske Pulcinello-skikkelsen ble videreført i Punch-figuren i England, Polichinelle i Frankrike, Hanswurst eller Kasper i Tyskland, Petrusjka i Russland, Mester Jackel i Danmark og Kasper i Sverige. Slikt dukketeater kalles fremdeles kasperteater på svensk. Det henvendte seg opprinnelig til voksne, men ble siden særlig beregnet på barn.
I Østen har dukketeaterkunsten lenge vært høyt ansett. Høydepunktet i Japan ble nådd på 1500-tallet da flere anerkjente forfattere skrev stykker for dukketeaterspill. Seinere har særlig indonesisk skyggeteater stått sterkt.
I moderne tid har dukketeater i form av komiske hånddukker blitt verdensberømt gjennom de amerikanske TV-seriene Muppet Show og Sesame Street (begge seriene produsert av Jim Henson), som i Norge ble presentert gjennom den pedagogiske barne-TV-serien Sesam Stasjon. Andre eksempler på populære filmer fra nyere tid er Team America og The Thunderbirds, der rollene blir framstilt ved hjelp av marionettefigurer. I Norge er særlig italiensk-norske Ivo Caprinos animasjonsfilmer blitt populære, filmer der dukkene ofte er styrt ved hjelp av mekaniske anordninger. Bjørg Mykle og Arne Bust Mykle laget i 1969 Reparatørene, en dukketeaterserie på fem episoder skrevet for barne-TV om figurene Pompel og Pilt.Barne-TV har i senere år fått en kult status, og regnes som en av de mest kontroversielle barne-tv seriene i Norge som enten er elsket eller hatet.
I Norge [rediger]
Det er en rekke store og mindre dukketeaterscener og -ensembler i Norge i dag. Oslo Nye Dukketeater ble opprettet i 1966 som landets første institusjonsteater for dukketeater. Mange figurteatre er tilsluttet Unima Norge, medlemsorganisasjon for figurteatre i Norge.
Utøvere [rediger]
Kjente norske dukkespillere er pionerene Agnar Mykle og daværende hustru Jane Mykle, Birgit Strøm, Arne Mykle og daværende hustru Bjørg Mykle, Anne Helgesen, Tatjana Zaitzow, Åsmund Huser og Hanne Dahle. I Tsjekkia, der dukketeaterkulturen har lange og sterke tradisjoner, er blant annet Jan Svankmajer kjent for å blande dukketeater og animasjonsfilm. I USA har det vært flere buktalere med kjente dukker, blant annet Edgar Bergen og hans populære Charlie McCarthy. Fra 1960- til 1980-tallet var amerikaneren Jim Henson (1936-1990), og kollegene hans, toneangivende innen sjangeren med sine populære fjernsynsserier og filmer med hånddukker, blant annet Sesame Street og The Muppet Show.
Se også [rediger]
- Marionett
- Skyggeteater
- Dukkefilm
- Dukker
- Buktalerkunst
- Barneteater
- Figurteaterorganisasjonen Unima Norge
- Jōruri, gammelt, japansk figurteater)
- Bunraku, japansk figurteater
- Kamishibai, japansk papirfigur-teater
Litteratur [rediger]
- Anne Helgesen (red): Ibsen og figurteatret – figurteatret og Ibsen. Oslo 2006. ISBN 9788299470711
- Agnar Mykle og Jane Mykle: Dukketeater!. (Lærebok). Oslo 1954.
 |
Commons: Kategori:Puppetry – bilder, video eller lyd |
