Pentagram

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pentagram er en femtakket eller -oddet stjernefigur som tegnes i én, kryssende strek

Pentagram eller pentakel, på norsk også kalt marekors, maremerke, tussemerke, drudefot og annet, er et grafisk symbol formet som en femtakket stjerne tegnet i én, sammenhengende strek.

Historisk bruk, betydning og navn[rediger | rediger kilde]

Det tyske kommunevåpenet til Efringen har på rød bunn et gull pentagram som våpenfigur. Da har pentagrammet flatemessige, brede linjer. Her er det formet med kryssende linjer og en spiss ned

Pentagrammet og lignende stjerneformer forekommer i flere kulturkretser og går langt tilbake i tid. Pentagrammet er litt forskjellig fra heksagrammet som har seks takker, men de to figurene har til dels vært brukt noe om hverandre, og forekommer som varianter blant annet i bumerker.

For de greske pythagoreerne var pentagrammet et geometrisk tegn. Formen har utgangspunkt i en regulær femkant, det vil si en femkant der alle fem sider er like lange, og slik at alle innvendige vinkler er like store. Pentagrammet kunne også bli ansett som et viktig symbol ved at det inneholder spesielle proporsjoner, som det gylne snitt, med rike anvendelser i antikk gresk arkitektur.

Et pentagram kunne være et magisk vernetegn for å avverge onde makter, blant annet skåret ut over inngangen til bygninger. Visstnok skal noen kristne ha ansett pentagrammet som et symbol for onde makter. I moderne filmer, fantasylitteratur og lignende, brukes ofte pentagrammet som et generelt symbol for magiske krefter.

Stjerner med fem eller flere tagger inngår som grafisk symbol i en rekke lands nasjonalflagg og i militære uniformer og merker. Stjerner kan derfor ses som utbredte symboler for politisk og annen makt

Symbolikk, tradisjoner, ritualer og fortellinger[rediger | rediger kilde]

I egyptisk mytologi og symbolikk representerte det femtakkede pentagrammet inne i en sirkel duat, eller underverdenen.

I den kristne tradisjonen har pentagrammet vært brukt til å symbolisere de fem sårene til Kristi stigmata.

I hebraisk tradisjon ble det femtakkede pentagrammet knyttet til de fem bøkene i pentatevken, de første fem bøkene i Det gamle testamentet, som angivelig er skrevet av Moses.

For pythagoreerne representerte de fem spissene de fem klassiske elementene: ild, jord, luft og vann, samt idé, urelementet, eteren eller det guddommelige. Pythagoreerne mente også at pentagrammet var et uttrykk for det matematisk perfekte og fant blant annet ut at det gylne snitt, forholdstallet 1,618, gjemte seg i linjene.

I svart magi eller satanistisk symbolikk fra nyere tid, blir pentagrammet snudd med spissen ned. I denne formen kan det sies å representere hodet til Baphomet, en okkult gudeskikkelse fra 1800-tallet, der de to spissene som stikker opp tilsvarer et par horn. Pentagrammet som satanistisk symbol ser ut til å være en forholdsvis moderne skikk, og er ikke kjent fra eldre tid.

Pentagram brukes i arabiske magitradisjoner og ritualer, samt i jødiske ritualer.

I engelsk litteratur nevnes pentagrammet første gang i 1380, i den arturianske fortellingen Sir Gawain and the Green Knight, hvor Gawains skjold er dekorert med et pentagram.

Ordbakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ordet pentagram er gresk og betyr «fem streker», men symbolet selv var i bruk mye tidligere enn den greske antikken. Det greske ordet kan være en modifikasjon av et ord fra det gamle Mesopotamia rundt 3000 f.Kr., som angivelig betydde «himmellegeme» eller «stjerne».

Andre navn på pentagram[rediger | rediger kilde]

Pentagrammet kalles også «Salomos stjerne» i noen kilder. Andre betegnelser er «femhjørning», «Salomos segl» og «Pytagoras’ tegn».

I Norge[rediger | rediger kilde]

Marekorset har flere navn på norsk, så som «marespjøl», «runerosa» og «mærkjeskrinsen» , «femhjørning», «Salomos segl» og «Pythagoras' tegn» . I Telemark ble navnene «murukross» og «hekselås» brukt. Marekorset er også funnet i et par norske personsegl på 1300-tallet og finnes senere i mange bumerker fra hele landet.

Når det sto med spissen opp, var det visstnok noen som en gang mente at det var et symbol på sunnhet. Tilsvarende ved marekorset satt opp ned, kan noen ha ment at det var et symbol på ondskap. Men en slik symbolsk betydning er det lite trolig var noe særlig utbredt i forbindelse med den praktiske bruken av marekorset i segl og bumerker eller som andre typer kjennetegn.

Marekorset ble også brukt som magisk «vernemerke» og plassert på bygninger og gjenstander. Men ut over å verne mot onde makter er det vanskelig i dag å fastslå om marekorset ble oppfattet som mer "mektig og mystisk" enn symbolfigurer som latinsk kors, sirkel og andre.

Bumerker og heraldikk[rediger | rediger kilde]

Pentagram finnes i mange norske bumerker som strekfigur gjennom flere hundre år. Der har pentagram også varianter med streker som tillegg og fradrag, det kan være stilt på skrå og opp ned. Når pentagram ble valgt som motiv i bumerker, kan det være påvirket av at pentagrammet er brukt som magisk vernemerke på bygninger og løsøre. Men slike tolkninger bør ikke trekkes for langt, fordi bumerkene først og fremst dekket behov som praktiske kjennetegn. Bumerker med pentagram finnes fra både bønder og andre personer, samt i både bygd og by.

Når linjene blir utformet brede og blir fargeflater, kan pentagram bli brukt som figurer i norske og utenlandske våpenskjold, bl.a. i et våpensegl fra 1700-tallet i den norske handelsslekten Flood i Skien.

I dag er pentagrammet en figur Marokkos og Etiopias flagg og våpen.

Mara[rediger | rediger kilde]

Mara var ei vette som plagde folk, særlig når de sov, og for å verge seg mot dette, kunne man risse et marekors inn i døra. Det sikreste var å omkranse det viktigste den norsk bonden hadde med et slikt magisk beskyttelsestegn. Proporsjonene i stabburets fasong dannet et pentagram.

Mara har noe uklar opprinnelse, men noen mener at etymologisk kommer det fra mare, «heks», irsk morigain, «maredronning». Folk hadde en forestilling om at kvinnelig vesen la seg over folk i søvne slik at man fikk en følelse av å bli kvalt, sannsynligvis etter å ha spist sterk og saltet mat som kunne gi trykk for brystet og vonde drømmer. Derfra stammer også ordet mareritt.

En gammel idé blir avspeilet i et navn fra Telemark, hekselås, ved at onde makter ble låst inne i figuren hvis de først var kommet inn i den, jamfør Goethes Faust.

Ludvig Holberg var mareridd da han var huslærer i presteegården på Voss i 1702. For å bli kvitt mara leste han marebønnen, la stål under puta og snudde skoene ut fra senga, ifølge Olav Bø (1987).

Forskere mener at gamle kvinnelige guder eller vetter ble omgjort til skumle, farlige vesener i middelalderen. Det var en nordisk forestilling om at hekser kunne skape seg om til en mare, en hest, og ri drømmene til folk. Fra norrøn litteratur kjennes uttrykkene kveldridur og trollridur, ifølge Åsta Østmoe Kostveit.

Geometri[rediger | rediger kilde]

Complete graph K5.svg

Pentagrammet er det enkleste rette stjernepoligon. Pentagrammet inneholder ti punkter (fem punkter for stjernen, og fem punkter for det indre pentagonet).

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Pentagrammet kan konstrueres ved å tegne linje mellom de motsatte punktene på et pentagon.

Det gylne snitt[rediger | rediger kilde]

Et pentagram farget for å vise linjesegmentenes forskjellige lengder. De fire lengdene har det det gylne snitt i forhold til hverandre.

Det gylne snitt, φ = (1+√5)/2 ≈ 1.618, tilfredsstiller

\varphi=1+2\sin(\pi/10)=1+2\sin 18^\circ\,
\varphi=1/(2\sin(\pi/10))=1/(2\sin 18^\circ)\,
\varphi=2\cos(\pi/5)=2\cos 36^\circ\,

har en viktig rolle i pentagon og pentagram.

Pentagrammet inneholder ti trekanter. I alle trekantene så er forholdet av den lange siden til den korte siden φ.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]