Tiara

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rafaels maleri av Innocens III 1509 iført den pavelige tiara, et høyt, eggformet hodeplagg omgitt av tre kroner, den ene over den andre.

Tiara er en høy hodebekledning som har blitt brukt av visse embedspersoner. I oldtiden brukte noen konger en form for tiaraer, senere har de vært forbundet med fremtredende geistlige personer i flere kirker.

Ordet tiara kan også brukes om et meget utsmykket diadem, det vil si kvinnehodesmykke.

Høy tiara[rediger | rediger kilde]

Persiske konger bar en krone som hadde en slik form. Tidligere hadde konger i Assyria og Babylonia brukt en høy hodebekledning som minnet om en tiara.

I dag tenker man mest på den katolske tiaraen, pavens eggformede hodeplagg omgitt av tre kroner, den ene over den andre. Disse ble utformet i middelalderen fra 1100- til 1300-tallet. De har vært langt mer utsmykket enn mitraen, den katolske bispeluen som brukes av andre i presteskapet. Paul VI er den siste hittil som har brukt tiara.

Se også[rediger | rediger kilde]