Tiara
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tiara er en høy hodebekledning som har blitt brukt av visse embedspersoner. I oldtiden brukte noen konger en form for tiaraer, senere har de vært forbundet med fremtredende geistlige personer i flere kirker.
Persiske konger bar en krone som hadde en slik form. Tidligere hadde konger i Assyria og Babylonia brukt en høy hodebekledning som minnet om en tiara.
I dag tenker man mest på den katolske tiaraen, som er en hodebekledning som har blitt brukt av paver. De har vært langt mer utsmykket enn mitraen, den katolske bispeluen som brukes av andre i presteskapet. Paul VI er den siste hittil som har brukt tiara.
Ordet tiara kan imidlertid også brukes om et meget utsmykket diadem.
