Tiara

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rafaels maleri av Innocens III 1509 iført den pavelige tiara, triregnum, et høyt, eggformet hodeplagg omgitt av tre kroner, den ene over den andre.

Tiara er en krone, enten i form av en høy hodebekledning for visse embedspersoner eller som et diadem.

I oldtiden brukte noen konger en form for tiaraer, senere har de vært forbundet med fremtredende geistlige personer i flere kirker. Ordet tiara kan også brukes om et meget utsmykket diadem, det vil si kvinnehodesmykke.

Høy tiara[rediger | rediger kilde]

Persiske konger bar en krone som hadde en slik form. Tidligere hadde konger i Assyria og Babylonia brukt en høy hodebekledning som minnet om en tiara.

I dag tenker man mest på den katolske tiaraen (triregnum), pavens eggformede hodeplagg omgitt av tre kroner, den ene over den andre. Disse ble utformet i middelalderen fra 1100- til 1300-tallet. De har vært langt mer utsmykket enn mitraen, den katolske bispeluen som brukes av andre i presteskapet. Paul VI, som var pave 1963–1978, er den siste hittil som har brukt tiara.

Se også[rediger | rediger kilde]