Odelsrune

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Odelsrunen var i den eldre runerekka tegn for lyden «o». I moderne tid har en variant med «føtter» særlig blitt brukt som nynazistisk symbol.

Odelsrune eller odalrune er en grafisk figur dannet av en rombe stilt på en spiss der de to nederste strekene er strukket ut. Odelsrune er et navn brukt på denne strekfiguren som også er kjent fra fremmede kulturer og skriftformer.

Figuren kan være et runetegn for bokstaven O og finnes i flere bumerker fra norske bønder, blant annet med en stav eller et latinsk kors tvers gjennom. En variant av figuren har en løkke i stedet for romben og denne figuren har vært kalt for «reipherder». Odelsrunen kan også ha andre varianter i bumerker, blant annet tilføyd en tverrstrek under romben og små loddrette streker ytterst på de krysslagte strekene, slik at figuren også ligner en variant av førkja (Tore Endresson Haug, Nes i Hallingdal 1591). Når odelsrunen øverst ikke har en rombe, men en trekant blir figuren også kalt et «halvt timeglass».

Den svenske pastor og bumerkegransker Tuve Skånberg har en religiøs tolkning av den løkkeformede figuren, og betegner den som et jesussymbol.

Flagg med odelsrune (med «føtter») for «folketyskere» i Kroatia og 7. SS-frivillige-bergdivisjon «Prinz Eugen» fram til 1945. Utformingen etterlikner hakekorsflagget i det nazistiske Tyskland.

Som flere andre nordiske og germanske tegn ble også odelsrune tatt i bruk av de tyske nasjonalsosialistene som symbol i deres propaganda. I Hitler-Tyskland var runetegnet blant annet merke for «Sentralkontoret for rase og bosetning» (RuSHA) som kontrollerte SS-medlemmenes «rasereinhet». Tegnet blir også brukt i moderne nynazisme. Varg Vikernes, en norsk høyreekstremist med særlig interesse for norrøn ideologi og religion, samt musiker og tidligere draps- og kirkebranndømt, beskriver ideologien sin som «odalisme» etter odelsrunen. Han skrev i 2013 at odalismen er både nasjonalisme, militarisme, ideologi, filosofi og religion på én gang.[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]