Ydmykelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Por haber nacido en otra parte («Fordi hun er født et annet sted») av Francisco Goya fra perioden 1814-1823. Tegningen viser hvordan den spanske inkvisisjonen brukte skamstraff og fornedrelse av den dømte. Den straffedømte ble stigmatisert og merket med en høy, spiss hatt (kalt coroza eller Flammenhut) og en kappe (sanbenito) der en skrev dommen. Iført dette måtte offeret gå i offentlig prosesjon, en såkalt autodafé. Tittelen på tegningen viser kunstnerens syn på inkvisisjonens ofte absurde og rasistiske avgjørelser.

Ydmykelse eller fornedrelse er en vanærende eller ærekrenkende behandling. Ettersom det reduserer selvfølelsen og egoet, er det vanligvis en ubehagelig opplevelse. Begrepet finnes i mange akademiske disipliner, både i antropologi, sosiologi, filosofi, sosialpsykologi, klinisk psykologi og statsvitenskap. Likevel er det ikke arbeidet mye med forståelse av begrepet.

Å ydmyke seg selv[rediger | rediger kilde]

Når en person selv underkaster seg og ydmyker seg, kan ydmykelse fungere som en bevisstgjøring av eget ståsted og en hjelp til å kaste bort falsk stolthet. Dette trenger ikke nødvendigvis å være negativt. I kristen forkynnelse om dette heter det at man skal ydmyke seg selv. Utgangspunktet for dette hentes ofte i Jakobs brev 4,6. Der heter det: «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde».

I noen tilfelle kan visse personer dog finne på å utsette seg selv for en form for pine eller voldsom selvfornedrelse for å ydmyke seg. Slikt finner man eksempler på i visse religiøse miljøer.

Ydmykelse av andre[rediger | rediger kilde]

Ydmykelse av andre er en vanlig form for undertrykkelse eller misbruk. Selv om det kan skje med samtykke i forbindelse med en avtale med en elsker om seksuell eller erotisk ydmykelse. I slike sammenhenger kommer det nær sadisme. I tillegg ble mange avstraffelser gitt for å oppnå ydmykelse. Det kunne være å dyppes i tjære og rulles i fjær, settes gapestokk, bli brennmerket eller få jødestjerne.

Fysisk misbruk er i tillegg til å være en fysisk ødeleggelse også en ydmykelse. Noen ganger kan trusler være nok. Voldtekt kan i tillegg til å være en ydmykelse også forårsake fysisk skade, inkludert seksuelt overførbar infeksjon. Det kan også gjøre en uvillig kvinne gravid, som ytterligere fungerer som ydmykelse.

Ydmykelse og krig[rediger | rediger kilde]

Psykologen Evelin Gerda Lindner har forsket på ydmykelse, og mener at det er en vel så viktig årsak til krig som etnisitet. Når den undertrykte får makt, er faren for folkemord størst. Lindner viser til erfaringer fra Somalia, Rwanda, Burundi og Tyskland, hvor folk har opplevd ydmykelse i forbindelse med krig. Hun kalle ydmykelse for følelsenes atombombe.

Ofte vil ydmykelse skje som følge av ekstremisme. Diktatoren Siad Barre i Somalia spilte folkegrupper ut mot hverandre, og førte landet inn i en spiral av vold og ydmykelse. Hitlers eksempel i Tyskland viser noe av det samme. Sist skjedde det i forbindelse med henrettelsen av Saddam Hussein, som ble ydmyket av sine bødler. At dette foregikk under sunnimuslimenes Id ul-Adha, ble opplevd som en ekstra ydmykelse av mange.

Forsoning[rediger | rediger kilde]

Nelson Mandela har gitt et eksempel til etterfølgelse. Selv om undertrykkelsen var stor i Sør-Afrika under apartheid, og han og andre var utsatt for ydmykelse, fant de frem til forsoning, og unngikk dermed en voldsspiral i landet da de fikk makt.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]