Gapestokk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rekonstruksjon av gapestokk med fastlåst forbryter.
Dobbelt gapestokk på en rampe ved Charing Cross i London rundt 1809.
Kak, det vil si en skam- eller straffepæl, fra 1600-tallet på en belgisk herregård.

Gapestokk er et tidligere strafferedskap som var plassert på torg eller foran kirker for å stille ut den dømte til allmenn spott og spe. Gapestokken kunne bestå av av en stokk med hull til hode og hender der den skyldige ble låst fast, og ble særlig brukt for å straffe mindre overtredelser som banning, blasfemisk tale, usømmelig oppførsel og gateuorden. Denne formen for skam- eller æresstraff ble også kalt «halsjern» eller «å lenkes til pælen».

Ordet kom til norsk fra det danske «gabestok». Innretningen kan også kalles «gapstock» på svensk, men er uvanlig.

Gapestokk og kak[rediger | rediger kilde]

Forskjellige former for gapestokker som middel for straff og sosial kontroll ble tatt i bruk i middelalderen. For eksempel kunne ugifte mødre bli straffet med gapestokk, slik at alle kunne gjøre narr av og spytte på dem. I tillegg til eller i steden for gapestokk var det i flere byer også vanlig med kak eller kag (på tysk kalt «Kaak», på dansk «kag» og engelsk «pillory»). Kak var en pæl eller steinstøtte med et lite platå der forbrytere ble bundet eller låst fast med en jernbøyle for å ydmyke og eventuelt «kagstryke», det vil si piske, dem. Det var også andre varianter av halsjern, offentlig pryl og andre æresstraffer rundt om i Europa, for eksempel fastlenking til rådhuset og torturstraffen steile og hjul.

Gapestokk i Norge[rediger | rediger kilde]

Gammel gapestokk med halsklave i Norge

Gapestokk ble i Danmark-Norge særlig brukt på 1700-tallet som straff for mindre lovovertredelser. I følge Christian 5s Norske Lov av 1687 kunne blant annet de som sverget og bannet på tross av advarsler, ungdommer som forstyrret gudstjenesten og de som forårsaket gateuorden, bli satt i gapestokk. Straffen ble også brukt for å tvinge fram betaling av småbøter som leiermålsbot. Også kakstrykning var vanlig etter Christian 5s Norske Lov. Det innebar pisking av den dømte som var fastbundet til en kak eller straffepæl, og omfattet 27 slag på naken rygg. Straffen kunne også kombineres med brennemerking.

Gapestokker fantes praktisk talt overalt i Norge, og var gjerne satt opp på kirkebakken foran kirkene. I Bergen sentrum var det rundt år 1700 både gapestokk og kak på Engen sør for Nordnes. I Oslo var det gapestokk og galgeGalgeberg i bydelen Gamle Oslo. Gapestokk ble sist brukt i Norge i Moss 11. oktober 1840, og ved lov av 17. mai 1848, da de gamle middelalderlovene ble revidert, ble bruk av gapestokk avskaffet i Norge for godt.

Spansk kappe, fedel og andre varianter[rediger | rediger kilde]

Forbryterens hals og håndledd ble fastlåst i den fiolinformede gapestokkvarianten Den spanske fidel eller fedelen. Bildet viser en variant utstilt i torturmuseet i Freiburg im Breisgau i Tyskland.
En samling gamle tyske torturinstrumenter, deriblant gapestokker, fedel, halsjern, hånd- og fotlenker, samt en jernjomfru.
Spansk kappe eller skamkappe fra Tyskland
Kinesisk tigger med hårpisk og blottet hode straffet med gapestokk-krage av tre ca. 1900

Det har vært en mengde varianter av halsjern, håndjern, fotlenker, gapestokker og andre torturinstrumenter opp gjennom historien.

Noen steder ble det brukt en tønneformet gapestokk der den skyldige ble plassert i tønna, med hodet stikkende opp, fastlåst til i et hull i lokket. Tønna kunne være med og uten bunn slik at den straffede enten ble sittende fast eller måtte gå omkring med den. Den kunne også være innvendig beslått med jernpigger slik at en oppnådde både offentlig uthenging og fysisk avstraffelse. I Danmark ble slike tønnekraver kalt for «Den spanske kappe» og ble særlig brukt for personer dømt for drukkenskap. I København og andre byer kunne en på 1600- og 1700-tallet dømmes til å måtte gå rundt iført denne og en tilhørende trehatt et vist antall timer overvåket av vektere med spyd og seinere morgenstjerne som var deres embetstegn. Spansk kappe kunne også kalles Schandmantel eller Schandtonne, det vil si «skamkappe» eller «skamtønne», på tysk.

Den spanske fidel, også skrevet fieddel, fidel, fedel og feddel, var et annet gapestokkliknende straffeinstrument laget av et kraftig trestykke som var formet som en fedel eller gige, det vil si en tidlig variant av fiolin. I den bredeste enden var det et stort hull for hodet, og i den smale to hull for hendene. Fastspent til denne måtte synderen stå til offentlig beskuelse for de som passerte. Den spanske fidel er omtalt i norske soldaters tjenestereglementet av 1747 og ble avskaffet i 1811. Den ble spesielt benyttet på kvinner som var tilknyttet hæren. I en dansk forordning fra 1781 heter det· «Er den (i skovtyveri) Skyldige saa gammel eller skrøbelig, at han ei (...) kan aftiene Bøderne, straffes han (...) med Halsjern eller Feddelen.»

Mens den spanske kappe var forbeholdt menn, hadde danske byer gjerne en fedel til dømte kvinner.

Fedel ble på engelsk kalt The Shrew's Fiddle og på tysk Halsgiege («halsfiolin»). En variant laget av jern ble brukt for negerslaver i USA inn på 1800-tallet. Andre gapestokkliknende instrumenter var jernkraver og hodebur med og uten pigger eller bjeller for å vekke oppmerksomhet.

Overført betydning[rediger | rediger kilde]

Uttrykk som «å sette noen i gapestokken» eller eller «å stå i gapestokken» kan i dag bety å henge ut (eller bli hengt ut) for hån offentlig, særlig gjennom negativ og vanærende omtale eller pinlige avsløringer i mediene. En moderne gapestokk kan være å offentliggjøre navn på firmaer som ikke følger pålegg fra myndighetene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til