Spissrotgang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tresnitt av Jost Ammann fra den tyske militærboka Frundsberger Kriegsbuch fra 1525 som viser prylestraffen spissrot (Spiessgasse, Spießrutenlaufen eller Gassenlaufen på tysk). Under spissrotgang måtte den dømte soldaten gå mellom rekkene av hånende kollegaer som stakk eller pisket ham.

Spissrotgang er en gammel, først og fremst militær straffemetode der den dømte måtte løpe eller gå «spissrot», det vil si passere sakte og med bar rygg mellom to rekker av hånende soldater som pisket og stakk offeret med kvister eller spyd.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Spissrotgang (skvoz stroi) i Det russiske keiserriket 1845
Den amerikanske pioneren Jonathan Alder (1773–1849) løper spissrotgang (Running the Gauntlet) som opptaksritual blant shawnee-indianerne.

Metoden hadde sin opprinnelse i den romerske skikken fustuarium. Straffen ble særlig idømt hvis soldaten hadde uteblitt fra tjenesten eller forsøkt å desertere. På grunn av den offentlige ydmykelsen blant soldatkollegene, var også spissrotgang en type skamstraff.

Spissrotgang ble opphevet i Norge i 1814, i Danmark først i 1846 da den ble erstattet med fengselsstraff.

Ordbakgrunn og overført betydning[rediger | rediger kilde]

Selve ordet spissrot kommer fra det danske spidsrod som igjen stammer fra de tyske ordene for «spisst» og «kjepp» eller «ris» (Rute).[1]

I dag brukes uttrykket «spissrotgang» om å måtte passere en nysgjerrig, kritisk eller hånende menneskemengde eller å måtte innrømme sin skyld på en ydmykende måte, nesten synonymt med kanossagang og «å krype til korset».

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]