Peter Stump

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Peter Stump
Peter Stump
Tresnitt som viser henrettelsen av Peter Stump,
etter illustrasjon ved Lucas Mayer, 1589.
Født 1525
Köln
Død 1589
Henrettelse
Yrke bonde, seriemorder og varulv

Peter Stump (født 1525, død 31. oktober 1589) var en tysk bonde, seriemorder og kannibal, som også var kjent som "Varulven fra Bedburg".

Peter Stump ble også kalt Stubbe-Peter. Han startet sine grusomme handlinger i 25 års alder, hvor han som varulv skulle ha drept minst 16 mennesker.

I Köln hadde en like siden 1565 funnet ihjelrevne kropper og armer og bein spredd omkring. Mange av disse av disse var Stubbe-Peters fiender, og det lyktes myndighetene å oppspore synderen ved hjelp av hunder.

Begredelig liv og onde gjerninger[rediger | rediger kilde]

Under rettssaken erklærte han seg også skyldig i å ha revet fosteret ut av en gravid kvinne, for å begått voldtekt mot barn, og for å ha spist hjernen til den sønnen som han fikk etter et incestiøst forhold til sin egen datter. Guttens hjerne påsto han å ha spist mens hans datter og elskerinne så på. Dermed ble også disse to ble arrestert. 28. oktober 1589 ble de alle tre funnet skyldige og dømt til døden. Eksekusjonen fant sted ved Köln tre dager senere.

Stubbe-Peter ble henrettet ved bruk av grov tortur. Han ble steilet på hjul med glødende pigger, fikk kjøttet flådd av, og ble både halshugd og brendt på bål mens datteren og elskerinnen måtte bivåne det hele. Etterpå ble også disse brendt.

Pamflett[rediger | rediger kilde]

Den mest omfattende kilde til saken mot Stubbe-Peter er ikke annet enn en populær pamflet på 16 sider, som ble utgitt i London i 1590. Den har åpenbart vært en oversettelse fra tysk, men det har ikke vært mulig å oppdrive noen eksemplarer av originalforlegget. Av den engelske pamfletten eksisterer det derimot to kopier, som ble oppdaget av okkultisten Montague Summers i 1920.

Pamfletten beskriver Stubbes liv, hans angivelige forbrytelser, selve rettssaken, og noen attester fra naboer og utsagn fra folk som hadde vært vitne til forbrytelsene.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Catherine Orenstein, Little Red Riding Hood Uncloaked: Sex, Morality, and the Evolution of a Fairy Tale, s. 91, ISBN 0-465-04125-6