Majestetsfornærmelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karikaturtegning fra 1798, den britiske kongen Georg III fornærmes

Majestetsfornæmelse (fransk: lèse majesté) er det juridiske begrep for det at noen med ord eller handling ærekrenker en monark.

Danmark[rediger | rediger kilde]

Det lovmessige grunnlag for begrepet majestetsfornærmelse finnes i dansk straffelovs § 115,[1] som lyder:

§ 115. Begås, uden at forholdet falder ind under §§ 112 og 113, nogen af de i kapitlerne 25, 26 og 27 omhandlede forbrydelser mod kongen eller den, der med hjemmel i forfatningen fører regeringen, forhøjes de i de nævnte bestemmelser foreskrevne straffe indtil det dobbelte.

Begås nogen af de nævnte forbrydelser mod dronningen, enkedronningen eller tronfølgeren, kan straffen forhøjes med indtil det halve.

Handlingene som skal til for å begå majestetsfornærmelse, er de samme som handlingene for vanlig fornærmelse. Disse beskrives i den samme lovs § 267,[1] som lyder:

§ 267. Den, som krænker en andens ære ved fornærmelige ord eller handlinger eller ved at fremsætte eller udbrede sigtelser for et forhold, der er egnet til at nedsætte den fornærmede i medborgeres agtelse, straffes med bøde eller fængsel indtil 4 måneder.

Norge[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Majestetsfornærmelse i Norge

Straffeloven av 1902, § 101, fastsetter bot eller inntil fem års fengsel for majestetsfornærmelse.[2] Etter § 103 krever påtale befaling eller samtykke fra kongen.[3]

Thailand[rediger | rediger kilde]

Thailand har blant verdens strengeste lovgivning for majestetsfornærmelse. Majestetsfornærmelse har vært en del av thailandsk lov siden 1908.[4] I 1932, da Thailands monarki ikke lenger var absolutt, og en thailandsk grunnlov trådde i kraft, hadde også denne lovtekst som forbød majestetsfornærmelse. Etter 1932 så majestetsfornærmelse ut til å ha en nedgang, men endringen i straffeloven i 1957, der majestetsfornærmelse skulle gå¨under rikets sikkerhet, medvirket til at loven gjenoppsto. I 1976 ble loven strammet inn til å gjøre straffen til ikke mindre enn tre og ikke høyere enn femten år.[5]

Kapittel 2, seksjon 8 av Thailands grunnlov av 2007 lyder:

«Kongen skal være tronet i en posisjon av aktet tilbedelse og skal ikke krenkes. Ingen person skal eksponere Kongen for noen form for anklagelse eller rettssak»

Nåværende Thailands straffelov § 112 lyder:

«Den som ærekrenker, fornærmer, eller truer Kongen, Dronningen, Tronarvingen eller Regenten, skal straffes med fengsel i tre til femten år»

Påtale skjer ved at en hvilken som helst person kan anmelde en annen. Selv om det i § 112 er en innskrenket liste med medlemmer av kongefamilien, tolkes lovteksten utvidende til å også gjelde hele monarkiet og større maktstrukturer.[6] Videre har thailandsk høyesterett bestemt i 2013 at betegnelsen «konge» i straffelovens § 112 også gjelder for tidligere eller avdøde monarker, ikke bare den regjerende monarken. Sammen med disse lovene brukes ofte seksjon 14 av den thailandske datakriminalitetsloven av 2007 kapittel 1, som fastsetter bot eller fengsel i inntil 5 år for å legge fornærmende innhold etter straffeloven inn i et datasystem.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b StraffelovenRetsinformation.dk
  2. ^ Straffeloven, § 101Lovdata.no
  3. ^ Straffeloven, § 103Lovdata.no
  4. ^ NEWS.BBC.co.uk
  5. ^ David Streckfuss. «Kings in the Age of Nations: The Paradox of Lèse-Majesté as Political Crime in Thailand». Comparative Studies in Society and History, 33 (3), s. 445-475. 
  6. ^ Streckfuss s. 191

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • David Streckfuss (2011). Truth on Trial in Thailand: Defamation, treason and lèse-majesté (engelsk). Routledge. ISBN 978-0-415-41425-8. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]