Smolnyjklosteret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Smolnyjkatedralen
Smolnyjklostret i 1852

Smolnyjklostret (Russisk: Смольный монастырь) eller Smolnyjkomplekset (архитектурного ансамбля Смольного) er et bygningskompleks som opprinnelig ble oppført som kloster.[1] Smolnyjklostret ligger i St. Petersburg i Russland ved Nevas bred, og inkluderer den kjente Smolnyjkatedralen.

Klostret ble oppført i 1748-1769, på ordre fra Keiserinne Elisabeth, en av Peter den Stores døtre, med Francesco Bartolomeo Rastrelli som arkitekt.[1] Klostrets sentrale bygning er katedralen, en hvit og blå barokkbygning, som betraktes som et av Rastrellis mesterverker. Han planla også et 160 meter høyt klokketårn, hvis modell finnes i Det russiske kunstakademiets forskningsmuseum.[1] Elisabeths død i 1762 medførte at tårnet aldri ble bygget, og arbeidet ved klosteret stanset opp i flere år. Påtroppende keiserinne Katarina II var ikke begeistret for barokkstilen.

I perioden 1764-1808 ble flere av bygningene tatt i bruk av Smolnyj-instituttet, før de fikk sin egen bygning.[1] Katedralens interiør ble først ferdigstilt i 1835, og da med Vasilij Stasovs neoklassisistiske stil. Katedralen ble vigslet 22. juli 1835, med et hovedalter viet oppstandelsen, og to sidealtre viet henholdsvis Maria Magdalena og St. Elisabet.

Under det sovjetiske styre var katedralen stengt (1923-82) og den forfalt. Etter kommunismens fall ble den innredet som konserthus. De omkringliggende klosterbygninger er i dag kontorer for private og offentlige, herunder Statsuniversitetet i Sankt Petersburg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Smolny Architectural Ensemble i Encyclopaedia of St. Petersburg (tilgjengelig på engelsk og russisk)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Smolnyjklosteret – bilder, video eller lyd

Koordinater: 59°56′55″N 30°23′42″Ø