Tsjukotka
| Tsjukotka | |
|---|---|
 |
|
| Hovedstad: | Anadyr |
| Føderalt distrikt: | Fjerne Østen |
| Økonomisk distrikt: | Fjerne Østen |
| Areal: | 719 800 km² |
| Folketall: | 50526 (1. Januar 2010) |
| Guvernør: | Roman Kopin (fra 3. juli 2008) |
| Regionkode: | 87 |
| Tidssone: | UTC+12 |
Tsjukotka, (russisk Чукотский автономный округ) er et autonomt distrikt (okrug) i Russland og et av de 88 føderasjonssubjektene i den russiske føderasjonen.
Tsjukotka ligger helt øst i Russland og omfatter det østligste punktet på det eurasiske fastlandet. I øst er avstanden til Alaska bare noen få kilometer, over Beringstredet. Landskapet er stort sett fjell og fjellvidder, med litt lavland rundt elva Anadyr. Høyeste punkt er 1 843 meter over havet. Her finnes forekomster av tinn, kvikksølv, kull, gass og gull. Klimaet er arktisk – middeltemperaturen i januar er -29˚C og i juli + 9˚C. Havet rundt Tsjukotka er islagt store deler av året.
De viktigste næringsveiene er gruvedrift og reindrift.
Innhold |
Historie [rediger]
Tsjuktsjukere, inuitter og andre urfolk har bodd i dette området siden før-historisk tid. De første russiske oppdagerne kom til området på 1600-tallet. Den første permanente russiske bosettingen oppstod ved elva Anadyr. På midten av 1800-tallet kom amerikanere til området og startet opp industrivirksomhet. De lokale folkeslagene levde ennå som stammefolk på starten av 1900-tallet.
Etter den russiske revolusjonen kom Tsjukotka under kontroll av de kontrarevolusjonære hvitegardistene. I juli 1920 vant styrker fra den røde armé et slag her, men i 1921 kom nye hvitegardister fra Vladivostok og gjenopprettet kontroll. Først i 1923 fikk bolsjevikene endelig kontroll over området – dette var et av de siste områdene i Russland som kom under kommunistisk kontroll. Den 10. desember 1930 ble det autonome området opprettet.
Før 1991 var Tsjukotka et autonomt område underlagt Magadan oblast. Med oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 ble Tsjukotka et føderasjonssubjekt direkte under den russiske føderasjonen.
I 2000 ble oligarken Roman Abramovitsj valgt til guvernør i Tsjukotka. Han kommer ikke fra området, bor der ikke og er sjelden på besøk, men har investert store summer i området og også startet leteboring etter petroleum der. 21. oktober 2005 ble han utpekt av president Vladimir Putin som guvernør for ein ny femårsperiode.
Geografi [rediger]
Tsjukotka har i nord kystlinje mot Tsjuktsjerhavet og Østsibirhavet og i øst mot Beringstredet og Beringhavet. I sør grenser Tjukotka mot Kamtsjatka kraj og Magadan oblast, og i vest mot den russiske republikken Sakha. Tsjuktsjerhalvøyas østligste punkt, Kapp Dezjnjov, er Tsjukotkas og Russlands østligste fastlandspunkt.
Tsjukotka kan deles inn i tre: den nordlige arktiske ørken, den sentrale tundra og taigaen i sør. Omtrent halvparten av Tsjukotka ligger nord for polarsirkelen.
De største elvene i Tsjukotka er:
- Anadyrelva – med sideelvene Belaja, Tanyurer, and Velikaya. Anadyrelva renner østover og ut i Anadyrbukta.
- Omolon, Bolsjoj Anjuj og Malyj Anjuj som renner vestover inn i elven Kolyma.
- Rauchua, Chaun, Palyavaam, Pegtymel, Chegitun og Amguema som renner nordover og ut i havet.
De to største innsjøene er Krasnoye og Elgygytgynsjøen.
Demografi [rediger]
Befolkning: 50 526 (Folketellingen i 2010), 53 824 (Folketellingen i 2002), 157 528 (Folketellingen i 1989).
I følge Folketellingen i 2010 var oblastets etniske blanding slik:
- Russere: 52,5%
- Tsjuktsjere: 26,7%
- Ukrainere: 6%
- Eskimoer: 3,2%
- Evens: 2,9%
- Tsjuvanerer: 1,9%
- Hviterussere: 0,96%
- Yukaghir: 0,4%
I 2010 bodde 64,8% av distriktets befolkning i byområdene mens 35,2% bodde i de rurale strøkene.
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Category:Chukotka – bilder, video eller lyd |
- Tsjukotkas offisielle hjemmesider på russisk og engelsk
- Kommersant artikkel på engelsk
- Artikkel fra NUPI på engelsk
